Silence the foe

Damn, its hard- this game we play.
They call it love, I say its sorrow, its madness, its suicide.
Pulling plugs and getting cut out of breath..
Ripping hearts out while their still beating.

I am so sorry, now that I am the one who’s leaving.
 

Det gir ingen mening, de ordene jeg skriver.
Men de som har opplevd ekte kjærlighet og mistet den forstår kanskje
hva jeg prøver å si.

Etter to år er det slutt.
Jeg har aldri elsket noen så høyt som ham.
Og jeg skjønner ikke hvordan slike følelser bare
kan forsvinne over natten.

I would have given everything to get back what we had.
Ikke tro at dette ikke gjør vondt for meg også..

PS: Hvorfor i helvette har det dukket opp reklame på bloggen min?? Go away, or pay up!

Hold on, hold on

Jeg har sluttet å sove, istedet skriver jeg ned gale tanker og gammel sorg som kan se ut som..tja, poesi?
Hvis du er skjeløyd, kanskje.

I held your fragile body in my arms
Until you were so cold
It hurt my hands
And they told me it was time to let go
But I kept holding on
I just couldnt stand the idea of you going somewhere unknown
And I could not follow, you had to go there alone

What if she cant find her way back home..?

I keep looking for you in the corner of my eye.
And in the dark you haunt my nightmares
“If only you’d done more I might still be alive!”
But when I wake up, you are already gone.

And I keep waiting for her to come home..

Jada, jeg vet. Skal ha engelsk-eksamen om få dager og satser på å stryke så det svir.