Unforgettable, and you know it

 

I’m leaning my head against the cold granite
Pretending it is you I’m leaning on
You always were the buffer
The snow is prickling painfully under my knees,
it suits me just fine.
Pain is the only emotion
my brain seem to recognize these days,
it’s the only way I can tell I am still among the living.

If I believed there was a life after death
I would have followed you in a heartbeat.

And I wonder what I’m supposed to say to you
when I’m the only one who’s listening
I was never good at make believe

I dont know what you’d say if you could see me like this
The years came between us so fast
And I have yelled from the top of my lungs in despair
In frustration that I’m unable to freeze time
n’or can I rewind it
so we could do it all again
So it could have been right this time

This is just wrong
This is just wrong.
And so I run.
till my feet feels numb

Yeah, I just ran
Back to where it all began
But the only home I ever knew
had already been sold to someone new
So I ran to the harbour where your boat used to lie
sold to strangers, aswell- erased everything.
They would not leave me with anything to cling to.
Cut every chord so brutally
No mercy
Not for me, not for you.

And as I stand amid the breakers
I scream one last time before the waves surrounds me
With my last breath of air, your name.
My father, I am begging you to answer it
Just this one last time before I drown

But you’ll never hear it.

it hurts
 

Let the bullets penetrate me

Soundtrack til dette innlegget er,
hva ellers, Raga Rockers klassiker
“Noen å hate”.

Øks meg ned.
Kom igjen, spark meg da.
Jeg ligger jo her allerede.
I dritten din som du så gladelig liker å spre rundt deg.

Du er trangsynt
Du er fordømmende
Du er en hel masse ting jeg ikke skal skrive
I et forsøk på å holde meg saklig.

Selv om du ikke har fortjent det.

Vær så ond du bare vil
Jeg kan ikke velge for deg
Det at jeg hever meg over det
betyr ikke at slagene dine ikke treffer
Betyr ikke at de ikke gjør vondt

Så kom igjen
Slå med full kraft
Gi alt
Men ikke stikk meg i ryggen
Skal du først kjøre kniven i meg
gjør det mens du møter blikket mitt

Hvorfor i helvette må du alltid se vekk
hvis du er så sterk at du må knuse andre for å bevise det

Hvorfor hvisker du bak ryggen min
når ordene dine holder så mye kraft
Hvis du hater så sterkt
Hat meg ansikt til ansikt

Så knus meg
Hvis det gjør det lettere å være deg selv.
Gi meg nådestøtet
Utslett meg helt

Men skyld ikke på at du er ond
fordi du selv har blitt pint
Vi har alle sår i sjelen skapt av et annet menneske
Det er derfor jeg aldri, aldri, aldri
samme hvor lavt du synker
kommer til å sparke deg igjen

Fordi jeg vet
Jeg vet hvor vondt det gjør

Og du tar det for å være en svakhet
Det at jeg er sterk for din skyld.

bullet me

Kun fordi noen sier at blogging uten bilder er kjedelig..
Jeg mener nå at hvis det er tilfelle bør du holde
deg til å bla i bildebøker PATRICK!

Love is the drug, scientists say.

Soundtrack til dette innlegget: Kings of Leon- Closer.
Har du hørt noe så perfekt før..? Aaaaah..

“Han er så perfekt! Jeg har aldri vært så forelska før! Jeg kommer til å gifte meg med denne mannen!!”

Tre år senere kaster hun bildet av ham i veggen med et knusende smell,
mens hun hulkende kaller ham for en stygg, egoistisk, utro drittsekk
som ikke kunne tilfredstilt en oppblåsbar dukke engang.

Det er det som er den sanne kjærligheten, er det ikke.
Tenker jeg og plukker opp bitene som har knust på
samme måte som hjertet hennes..

Og likevel savner jeg å være forelska. Virkelig intenst hodestups forelska.
I en som har fortjent det, om så bare for en liten stund.

Jeg savner å ligge våken av savn fordi du ikke ligger ved siden av meg.
Jeg savner det å aldri legge merke til pene mannfolk lengre, fordi du har gitt meg en mental form for skylapper.
Jeg savner å slenge telefonen i veggen fordi du ikke har ringt på en stund, og fordi jeg er for stolt til å ringe deg selv.
Jeg savner at ingen mannfolk prøver seg på meg i fylla, fordi alle vet jeg er din.
Jeg savner den fasen der du er skremmende, fordi  jeg er så redd for å være feil for deg.
Jeg savner den fasen der du er trygghet, fordi du har sett meg være meg selv i alle situasjoner og fortsatt liker meg.

Kjære drømmemann, jeg gleder meg til å finne deg!
(Vær så snill å holde deg singel til jeg gjør det)
 

I’m not drunk. I am too darn sober.

“Jeg elsker når det regner.
Jeg veit at alle andre hater dårlig vær,

men faen jeg elsker å være ute da.
Du veit når det er fint vær,
og alle går og er så jævlig tilstede?
Blikkene deres rettet overalt, spiddende.
Da går jeg å ser ned i bakken.
Når det er stygt vær derimot,
og folk trekker hetta rundt seg så de
knapt kan se, og bøyer hodet for å skjerme det mot vinden,
DA kan jeg gå med hevet hode.
Da kan jeg føle meg trygg.”

-Markus; 20 år, filosof og rusavhengig. Jeg likte den gutten.

Jeg savner Oslo. Jeg savner mennesker som har lidd,
mennesker som har lært, mennesker som har innhold og dybde.
Selv om noen av dem kansje har fått arr i sjelen,
og en dårlig vane som følge av det.
Jeg savner håp og forventinger.
Jeg savner følelser som ikke går i svart og grått.
Jeg savner noen som skjønner humoren min,
jeg er lei av å få meg en blåveis hver gang jeg prøver å være morsom.

Jeg savner sommer. Lukten av regn på våt asfalt.
Barføtt i gresset. Hengekøya. Ro båten ut på fjorden midt på natten,
og ligge der å se på stjernehimmelen mens bølgene vugger meg i søvn.
Mine beste venner, øl og en gitar. Hva faen er singstar??
Jeg savner vinter i Finnmark.
Sprengkulda som jeg ikke er like immun mot lengre.
Bikkja som stuper etter lemen under snøen, FUNNY.
Å gå på ski opp bratte fjell for deretter å suse utfor og ut i døden.
Trodde vi, ivertfall.
Vi har greid oss bra til nå, minus brist i halebein.
Totally worth it.
Mennesker med humor jeg kan le av.
En natur som slår pusten ut av meg, hver gang. Mitt hjem.

Jeg savner så mye.
Jeg savner ansiktene til dem jeg har kjent,
til dem jeg har elsket, som jeg aldri skal få se igjen.
Jeg savner en barndom jeg gikk glipp av,
det menneske jeg kunne blitt.
Jeg savner mennesker som jeg aldri har møtt,
som jeg aldri kommer til å møte,
fordi jeg har låst meg fast i meg selv.
Jeg savner å slippe noen inn,
å forvente det beste av noen..
Å ha håp for et annet menneske.

Denne byen dreper meg langsomt.
Jeg har alltid vært en fremmed her.
Jeg prøver å ta meg i skinnet.
“Tenka positivt vettu!” Skyt meg.
Så jeg går på fest, å prøver å være meg selv.
Hvem nå det er.
Det snakkes om hvem som har pult flest,
hvem som tjener mest,
hvem som har fetest bil,
hvem som hva som whatever.
Maskerade-ball.
Status, status, status.
Pisspreik.

“Shit, du er så vakker. Bli med meg hjem da.”
Jeg føler meg stygg. Og neitakk.
Hvis du stripper deg for alt du tror du er, hva gjenstår da?
Skjuler masken bare mer tomhet?
Jeg er redd for svaret.
Så jeg går hjem i regnet, med hodet hevet.
Og blogger fremfor å ha sex med alkoholisert
pappagutt som jobber i Statoil og kjører BMW.
Så livet er ikke helt håpløst.
Men jeg savner å ha en mening, nevnte jeg det?

Dette er jo tragisk.

blgg

Carpe Noctem.

Slutfuck- kvinnedagen my arse.

Tenk deg følgende scenario.
Du er på fest.
Litt utpå kvelden kommer det en jente du aldri har sett før,
brasende inn. Hun hilser ikke på deg, hun verdiger deg knapt et blikk,
ja hun ignorerer deg fullstendig.

Etterpå får du høre at den samme jenta ikke liker deg.
Ja hun misliker deg ganske sterkt faktisk.
Fordi hun synes du “så veldig slutty ut”.

Er det bare jeg som blir støtt av sånt?
Hvor urettferdig er det ikke at noen misliker deg
før de i det hele tatt vet hva du heter?
At de velger sitt inntrykk av deg utifra hva du har på deg?
Hva du SER ut som i deres trangsynte øyne..?
JENTER, HVIS VI IKKE KAN LIKE HVERANDRE SÅ KAN VI
DA VEL I DET MINSTE VÆRE HØFLIGE??

Og dersom du på død og pine ikke vil like meg,
kan du i det minste ta deg bryet med å finne et skikkelig grunnlag for det?
Jeg har så mange feil og mangler at det hadde tatt deg 5 minutter, maks!

Jaja. Jeg vedder en hundrings på at mora hennes har pult flere enn det jeg har,
så det så.

PS: Jeg hadde en svær hettegenser på meg.
Skjønner jo at det er provoserende antrekk.
Begynner å skjønne poenget med burka gitt,
burka-bærende kvinner er sikkert bestevenner alle sammen.