The last couple of days

Dress from Oasis, bag Gina Tricot, wooden platform wedges Miu miu

De siste dagene har vært fine, med sol og familietid! Jeg er så heldig å være tante til verdens deiligste baby ☀💛☀

Jeg har lagt på meg og med den varmen vi har nå er det litt krise. Føler meg ikke vel i badetøy og vet aldri hva jeg skal kle på meg. Fant til slutt en kjole som passer, men jeg ser jo gravid ut i alt! 🙈

Jaja, fått inspirasjon til å trene vertfall!

Og på torsdag har jeg fått møte med psykiater vedrørende medisiner.. Det blir spennende, jeg har ingenting å tape!

Aftermath of the apocalypse

Har brukt de siste dagene til å rydde opp etter psykosen. Gud så flaut, alt jeg har rukket å spy ut på nett! Heldigvis knuste jeg telefonen til slutt, uheldigvis betyr det at ting har ligget ute så lenge at alle jeg kjenner garantert har sett det. *CRINGE*

😑

Jeg har deaktivert alt av sosiale medier uten om blogg (har så lave lesertall, så det føles relativt safe hehe) og jeg tør rett og slett ikke ha de lenger. Magefølelsen og historikken tilsier at der blir flere sykdomsutbrudd på meg, og jeg vil ikke risikere at jeg blamerer meg så til de grader igjen!

😒

Mamma og jeg har en deal om at neste gang skal jeg overlevere telefonen i hennes varetekt, men kjenner jeg psykotiske Sunniva rett så går den planen til hælvette..

🙄

Dagens makeup

💅

Prøver å kutte ut foundation på hverdagsbasis, ikke lett når huden er en combatzone uten like. Men foundation gjør det bare verre, og i det siste har jeg blitt mer bevisst på hvor grisete og ekkelt det faktisk er. Kanskje jeg greier å kutte det ut for godt.

🌸

Ja ja, nok et drepende kjedelig innlegg fra meg.. Viser seg at jeg ikke greier å tvinge i gang en mer kreativ hjerne. Jeg savner medisinfrie meg!

Ka farsken

Hva skjer, jeg er oppe tidlig for en gangs skyld..! Er så mye jeg har utsatt å ta tak i, pga. begravet i dyne med depresjonen i armkroken, så nå.. Nå er dagen for å ta fatt i ting! Må bare finne ut hvor jeg skal begynne.. Sitter her med hårkur i håret og kaffe i hånda og prøver å ikke demotivere meg selv tilbake i senga. Det som er verst med å være deprimert synes jeg, at alt bare hoper seg opp og blir et salig kaos og så har man jo egentlig ikke kreftene til å deale med det.. Heldigvis har det ikke blitt så ille denne gangen. Jeg blogger selfølgelig bare så jeg kan prokastrinere enda litt til…..

Nei, nå må jeg sparke ræva mi i gang her: Betale regninger, ta viktige telefoner, vaske klær, kanskje trene til og med- Go go go!

The love that remains

You are the shadow creeping at the back of my mind

Constantly there, even when I’m not looking for you

If there was a way to ignore you, you would’ve been gone by now

But you’re not going anywhere, are you

🕷

 

You said you wanted someone you could set free

Oh, it’s bitter irony that you’re the one who imprisoned me..

I said I’d wait

I’ve said it so many times I could have bitten my tongue off

and yet I’m still lurking at your gate

🕸

 

It’s a weird thing; the love that remains when the lovers have drifted apart..

Some get to keep a pulse

while the other wanders off with their beating heart

❤🔫

Bad day gone good

Dagen min åpnet dårlig, jeg sov nemlig bort det meste av den.. Er så utrolig tung og deprimert om morgenen, føles som om jeg ligger i koma. En skikkelig seig søvn, om det gir mening? Jeg har på masse alarmer, men tenker bare “huff NEI; Ikke en ny dag nå igjen”, så slår jeg dem av og sover videre.

Tror jeg får litt for mye medisiner, har null energi eller tiltakslyst for tiden. Problemet er jo at det innebærer risiko å trappe ned, men ærlig talt: På dette tidspunktet er det verdt det.

🤔

Den store helten i mitt liv for tiden er mamma. Hun stilte sånn opp for meg mens jeg var syk, kom innom sykehuset og besøkte meg i all slags vær, og uansett hvor langt ute på viddene dattera hennes var så greide ho å se det friske i meg.. *tørke bort en tåre*

💧

Det stopper ikke der, mamma er der for meg nå også.. Holder ut at den godt voksne ungen hennes legger ut om selvmordstanker og svartmaler alt. Jeg skjønner ikke hvordan mamma orker å være så mye for så mange, for det er hun virkelig! Har omsorg og raushet til alle hun møter på sin vei. Jeg er så stolt av moren min!

❤🌹❤

Jeg har generelt trukket vinnerloddet når det kommer til familie, og min store drøm og det jeg vil jobbe mot er å bli en like stor ressurs for dem som de er for meg.

💎

Nå har jeg skrevet meg bort som jeg pleier! I dag ble en veldig fin dag til tross for en tråkig start! Jeg skal bli flinkere til å loggføre slike dager, holde liv i håpet om at livet kan bli bedre og at det finnes lysglimt som er verdt å strekke seg etter!

✨✨✨

H.O.P.E- Hold On Pain Ends

I skyggesiden av livet

Jeg skulle egentlig holde meg langt unna rusmiljøet, men noen mennesker kryper bare under huden din og hvis de ringer sier du “Ja”..

🕷

Lang historie kort, det ble kaos og tull og jeg holdt ut knapt en time i en bomba leilighet før jeg bare måtte vekk derfra. Det gjorde vondt å se tingenes tilstand rett og slett.

Jeg har også levd sånn en gang, på et rom det ikke gikk an å bevege seg i og alle som så det skjønte at “Ho der har gitt opp fullstendig”. Jeg vil ikke tilbake dit. Ikke pga. rus, ikke grunnet depresjon heller. Jeg vil være hun som klarte seg..

Samtidig er livet nå.. Kaotisk, med eller uten påvirkning av andre. Overveldende er vel ordet jeg leter etter. I går natt fikk jeg angstanfall og trodde jeg skulle få hjerteattakk fordi det opplevdes så sterkt. Skal det aldri gi seg?! Skal jeg aldri lære meg å tøyle mine egne følelser? Jo mer jeg prøver jo hardere tar de strupetak på meg.

I just got lost

Blood in my mouth. Glass in my eyes.. I always did have a temper. Please don't test me. I will blow up in your face.

The cops came to get me, as usual. Brutal, as usual. Humiliating, as usual. With the handcuffs and the mask to avoid my bloody spit. Being dragged into the car like some Hannibal Lecter. I'm not sorry. Told ya I'd blow up in your face. Just like the window blew up in mine.

Now hold up, just wait a second. Just hear me out.. I never ment to stray into your little playground. What else should I call it.. The place where you get to play nice guy. Only you're no nice guy, huh. Nah, you're the fucking worst. No one has ever fucked me over like you did, and to this day it still stings. You are the sole reason I keep falling back into your hellhole. You know it, that's the worst part.

No one likes me when I'm angry. I'm fine with that. I just wish just once someone would notice the sadness behind my anger, that's all. That I knew how to show it. Instead I'm breaking windows. Just like you are breaking hearts.

Kickstarting creativity

Jeg har bestemt meg for å tvinge i gang en deppa og tiltaksløs hjerne til å få fart på kreativiteten igjen! Nok selvpining og svartmaling- psykose nr.4 er offisielt gått inn i historiebøkene (aka. Legejournalen min, lol) og nå er det nye tider. I disse nye tider vil jeg gjerne ha det litt greit, så fremover skal jeg sette alle kluter til og prøve å stake en ny kurs for meg selv. Helst langt unna psykehus og psykoser og slikt, fordi helt ærlig så har jeg ikke energi til en runde til med galskap.

🃏

Samtidig vet jeg at jeg er sårbar for det og det vil sannsynligvis ramme meg igjen. Jeg må bare preppe mest mulig på forhånd så jeg har et bra liv å komme tilbake til som frisk! Tenke sånn, heller enn at årh; Jeg blir syk nå ryker alt. Så jeg har litt jobb foran meg.. Men jeg skal prøve å kose meg mens jeg gjør det. Det er jo veien fram til målet som teller!

👣

👣

👣

Jeg vet faktisk ikke hva målet mitt er, heller. Sånn “hvor vil jeg være om ti år” har jeg aldri tenkt. Men under siste psykose laget jeg meg en 5-års plan! Hva gir du meg.. Den var bare litt preget av psykose også. Mitt mål i livet er å være med å dra lasset. Jeg vil ikke råtne bort under dyna og hate meg selv og livet, jeg vil jobbe og jeg vil bidra. Det er det viktigste for meg, som har selvfølelsen til en liten lort; Jeg vil bruke meg selv til noe nyttig. Her er det en liten stemme i hodet som hvisker ” Du er totalt ubrukelig” men later som jeg ikke hører. Jeg SKAL gjøre noe nyttig av meg!

Uansett, tilbake til kreativitet. Å skrive gir meg masse. Det å ha en blogg å boltre seg på er et privilegium. Den siste tiden har jeg vurdert sterkt å bare gi opp hele greia, fordi det har vært så krevende å blogge fra bunnen av depresjonsdalen. Det kommer lite festlig eller morsomt ut av det. På det verste kom det absolutt ingenting, hjernen min ble en ørken. Jeg skal tvinge meg ut av det stedet. Jeg har hatt glede av å skrive tidligere, jeg kan finne tilbake til skriveglede og kreativitet igjen.

Faith.. Trust.. Hope.. and hard work!

A good day!

Dagen i dag (eller i går, blir det vel) var ✨FAB✨med kvalitetstid med familie, fjelltur og god mat! Den beste oppskriften for en god dag altså.. Bortsett fra kondisen min i motbakke, herregud jeg høres ut som et godstog fra gamle dager.. Men det kan heldigvis gjøres noe med!

Jeg har tipset om dette før, men ta selfies når du har en god dag! Bare smiiil til kamera og spar det til en dag du trenger å huske hvordan det føles å være i godt humør! Jeg lover, det funker. I dag sprakk jeg forresten på no makeup challenge og tok på øyeskygge+maskara. Meg og utfordringer ass.. Har holdt nesten to uker da..

Sweet dreams, darlings 💋

Ting jeg gleder meg til

Jeg gleder meg generelt mye til høsten; mørke kvelder med stearinlys, finne fram kåper og store skjerf.. Som nordmann er det kanskje landsforræderi å si sånt, but I mean it! Høsten er min favoritt 🍁🍂❤

I tillegg gleder jeg meg sjukt til å komme i gang med hverdagen igjen! Håper bare jeg klarer det da.. Og ikke råtner bort under dyna som jeg har gjort i sommer. For meg er sommeren den tiden jeg blir mest deprimert på av en eller annen grunn. Alt skal være så enkelt og bekymringsløst da, men for meg er det ofte da det blir som verst. Jeg skal bruke den resterende tiden til å banke inn gode rutiner med søvn, kosthold og trening.. Jeg SKAL få det til! Huff, det er så lett å skrive, men å gjennomføre..? Det er ikke fullt så enkelt. Åh, jeg er så lei mitt deprimerte syn på ting. Jeg skal faktisk få det til!!