Invasion of privacy

I natt skjedde det noe jeg opplevde som veldig ubehagelig. Jeg bor i det man kan kalle et belastet nabolag, med mye.. Rare skruer ute og går. Ikke for det, jeg er en rar skrue selv! Men noen er hakket mer ukomfortable å ha rundt seg enn andre.. Klokka to i natt banket det nemlig på døra, og jeg skvatt himmelhøyt. Livredd gikk jeg bort til terassedøra og utenfor stod det en nabo.. Som lurte på om det var greit at han røyket på terassen min! Jeg ble seriøst så forbanna. Her er det et stort ute areal med benker og what not, og så skal du komme her på MIN terasse å ta deg en sigg? Midt på natta?? Hell no! Synes det er helt vemmelig at noen lusker rundt leiligheten min på nattestid. Snakk om å ha ikke-eksisterende sosiale antenner. Jeg håper virkelig ikke dette gjentar seg. Da flytter jeg! Ga klar beskjed om at dette er IKKE greit, men her snakker vi jo tross alt om noen som altså ikke har de lengste sosiale antennene. Grøss!

Over til noe annet.. I morgen skal jeg få kjørt angstbarometeret litt: Jeg skal nemlig ta buss og tog. Som nevnt tidligere synes jeg offentlig transportmidler er en ganske stor angst trigger, men vet du.. I det siste har jeg nesten hatt mest angst for angsten. Den tar så utrolig mye plass inni meg at jeg nesten kveles, og jeg må bare få gang på ett eller annet. Må få litt mestringsfølelse. Få litt andre impulser. Leve litt mer enn jeg egentlig tør. For jeg orker ikke den klaustrofobiske cella angsten får meg til å bure meg inn i!

 

I dag har jeg vært flink å tatt noen “skumle” telefoner for å få ordnet opp i litt diverse styr. Yep, jeg har nemlig angst for telefonsamtaler også! Spesielt av den mer seriøse sorten. Men det gikk helt fint, og jeg fikk orden på alt. TRENGER SÅNNE OPPLEVELSER ALTSÅ! Det meste lar seg tross alt fikse opp i. Mitt goal for life er å bli mer løsningsorientert. Ikke bare oppføre meg som en hodeløs kylling hver gang jeg støter på et problem. Klarer mer enn jeg tror! Skal nok klare å skremme bort innpåslitne naboer også, moahaha.