Skjerpings

Det er flaut og skammelig å være dårlig pasient. Jeg synes så synd på dem som blir kontaktpersonen min på morgenen og dermed får ansvar for å få meg opp av senga. Jeg er limt fast til den greia! Depresjonen er der konstant, men om morgenen er den seig som faen. Jeg har ikke så lyst til å leve, rett og slett. Det gjør det enda vanskeligere å bli frisk.

 

Jeg vet at jeg må stå opp. Ha rutiner, spise regelmessig, gå tur, se dagslyset. Ta kontakt med venner. Være sosial. Men jeg føler meg så innskrumpet og tom! Hjernen tenker bare giftige tanker og det gjør så vondt å være våken.

Den forbannede, bipolare hjernen min.

 

Husker jeg var SÅ skeptisk til medisiner, jeg så på hjernen min som dyrebar og hellig. Pfft! Nå? Tror jeg hadde latt meg lobotomere om det var et alternativ. Jeg er så lei grenseløse manier, bisarre psykotiske forestillinger, og bunnløse depresjoner. Livet forsvinner i alt kaoset, jeg blir borte for meg selv, jeg mister taket på hvem jeg egentlig er.. Det er skummelt.

Nok om det. Håpet, Sunniva. Du må klamre deg til håpet. Du vil mer enn du får ut av livet per dags dato. Du vil lære. Du vil utvikle deg. Du vil være mer enn diagnosene dine. Du VIL noe, hva som helst, som føles sunnere og friskere enn det livet du holder ut i nå.


Babysteps. Hvert minste skritt er FREMSKRITT!

 

Continue reading “Skjerpings”

Hello from my little hell hole on the internet

De siste månedene har vært ganske brutale. Mye skam, angst, depresjon, isolasjon, suicidale tanker som ble til planer.. Til slutt så ble jeg innlagt på DPS, og prøver nå ut antidepressiva. Funker ikke det prøver jeg elektrosjokk-behandling for nå er jeg greit desperat! Jeg er så lei meg selv at jeg vil spy. Føler meg som tidenes mørkeste sjel, jeg er LAT og passiv, og ser bekmørkt på alt. Men nok om det.. Jeg har skrevet nok om lidelse for et helt liv!

 

Når jeg leser bak i eget arkiv, blir jeg flau. Snakk om å dyrke det vonde! Jeg har manglet verktøy, og mangler dem fremdeles, men har fått noen tips og triks fra de ansatte her (som er veldig flinke!) Men jeg håper jeg kan få mer behandling, jeg vil jobbe med det som er vanskelig! Søvn, strukturer, angstmestring, håndtere følelser på en konstruktiv måte. Jeg vil så gjerne utvikle meg og bli friskere!


En jobb står også øverst på ønskelista, men selvtilliten plasker rundt i doskåla så jeg vet ikke hva jeg tør/om jeg evner å ha en jobb. Men at jeg trenger det- for sure! Å gå hjemme og tenke tunge tanker er DØD for sjelen.

 

Så trenger jeg en hobby, og jeg trenger å bruke hjernen min litt, så kanskje jeg kan puste liv i bloggen igjen? Hvis jeg klarer å holde det litt mer upbeat og positivt..? Vi får se! Er ikke så ambisiøs eller føler så mye forpliktelse til denne bloggen, det gir meg frie tøyler i grunn ☺️