Ain’t got no life

Gud som jeg savner en A4 hverdag med rammer og rutiner. Må få stablet et normalt liv på beina asap.. Blir helt paralysert av så mye dødtid. Greit når man har ferie som alle andre, men å komme hjem til nada..? Ikkje bra.

Er litt butthurt over det, at jeg ble skrevet ut fra psyk uten noe som helst i boks. Med forsinket døgnfaselidelse og traumer i bagasjen, og fire år på forskjellige institusjoner. Jeg er så utrolig redd for å bli dårlig igjen! Og ingen kan peke og si 'her går grensa'.. Det er det ekleste av alt. At man famler rundt i blinde og kan trå utfor stupet når som helst. Yikes!