Kunsten å bli sin egen bestevenn

Ja, ikke at jeg mestrer denne kunsten, men har bestemt meg for å prøve! Jeg tok et valg om å ikke reise nordover i sommerbryllup, og det har jeg hatt veldig dårlig samvittighet for. Men jeg var rett og slett ikke psykisk klar, og hadde det vært en annen i mine sko så hadde jeg hatt totalt forståelse for det! Så hvorfor pisker jeg meg selv hele tiden? Kjører på med alle dumme valg jeg har tatt i livet; går i reprise i hodet.. No more! Nok nå. Lett å skrive, hard to do.. Men jeg skal prøve. Prøve å tenke som om jeg var min egen bestevenn. Prøve litt mindfullness i samme slengen. Jeg trenger å bygge en grunnmur i meg selv, så jeg står litt stødigere når det stormer. Jeg skal gi meg selv empati, trøst, tålmodighet og aksept. Eller, jeg skal prøve vertfall! Jobbe litt hver dag for å pønske hjernen inn på et mer konstruktivt spor. Yuup!