Hope for the hopeless

Har ikke skribla her inne på en stund, jeg har vært litt opptatt med å være flink pasient nemlig 😉 For første gang i mitt liv har jeg fått høre det nemlig, og at jeg er pliktoppfyllende og greier. Ja, jeg er stadig på Post 2, Stavanger DPS- og jeg kan virkelig ikke få skrytt nok av crewet som jobber her. FOR NOEN FINE FOLK <3 Når jeg ankom, var jeg helt vrak. Hadde angst til tusen, og turte så vidt å snakke til folk. Men jeg har gjort fremskritt. Noe som er litt skummelt, for når ting begynner å gå bra betyr det at hjernen min hyper seg opp og det kan resultere i en heftig mani.. Jeg stoler ikke på den jævla hjernen min, og stiller meg spørmålet om jeg faktisk TÅLER å ha det bra..? “Du tåler å leve, Sunniva. Det må du tro på” sier den fantastiske kontaktsykepleieren min til meg, men jeg vet ikke.. Jeg har ikke så gode erfaringer!

 

Jeg har i hvertfall akseptert to faktum helt og holdent nå.. 1) Jeg er bipolar. 2) Jeg MÅ ha medisiner. Jeg har vært så forpult sta, og i mot medisinering, men nå.. Jeg skal ikke klusse med det igjen, jeg vil ha det stabilt og da må jeg bare akseptere at medisiner må til. Det har bare tatt meg 6 år å komme frem til det, flaut nok.. Jeg er tjukk i hodet og sta som et beist, det måtte vel bare bli sånn. *Sukke oppgitt over meg selv*

 

Bare et tips, om det er flere som sliter med depresjon og sviktende motivasjon.. Hør på Parkway Drive sin sang, Vice grip. Den rister litt lys i min dunkle hjerne i hvertfall!

 

“Yeah yeah yeah, get up get up. One life, one shot, give it all you got! Get up,get up. Keep the flame alive! Hope for the hopeless. A light in the darkness…”

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg