Done my time in hell

I'm sick of this bloody mess

Always cutting myself on the pieces

of the life I had before

Wishing you'd never slept in my bed

That I'd never let you in the door

Now you haunt my head

I'm sick of always feeling torn

Between a bitter past and no glimpse of a future

Wishing I'd been more careful with my battles

I know failures all too well

and I've never seen heaven

but I've certainly done my time in hell

Feeling like shit, looking even worse

Har blitt vant til å gå uten sminke etter langtidsopphold på psyk.. Dessverre er huden min i krise, en tilstand som har vedvart i snart ti år..!! I tillegg har jeg lagt på meg minst ti kg, og kroppen føles og ser dvask og utrent ut.. Jeg kan se langt etter sommerkroppen 2018 med andre ord..

Er det bare meg som har et hat-forhold til sommermote forresten? Vet aldri hva jeg skal kle meg i på sommeren.. Jeg er kort (ca 1.62) og når jeg legger på meg litt mer enn det jeg bør føler jeg ingenting funker. Så nå går det mye i lånte oversized t-skjorter fra manneavdelingen og løse joggebukser som jeg bare drar opp over knærne. Unntakstilstand, kaller jeg det bare. Skulle ønske jeg hadde en mer sexy kropp enn jeg har, at jeg kledde å legge på meg for eksempel! I-lands problemer, I know. Til mitt forsvar kommer jeg fra en familie bestående av slanke, muskuløse kropper og jeg har alltid vært ‘The ugly duckling’.

Det eneste jeg elsker med sommermote er 1) Solbriller og 2) Store floppy hatter. Jeg tør aldri å gå i hatt ellers i året men om sommeren er det greit!

Cabin life & hairtalk

Jeg har kommet meg bort fra problemene som tårnet seg opp i hodet mitt, og ut på landet. Takk og pris for verdens beste bror og søskenbarn som dro meg bort fra byen og grubling som ikke fører noe sted annet enn straka veien ned i kjelleren.

Jeg har blitt lurt med på røykeslutt! Fra kl. 24 i natt til kl. 24 i morgen skal jeg ikke røyke. Sånt blir det emosjonell dramaqueen av! Stakkars familie sier jeg bare..

Meg og hårsaksa ass.. Klippet Jennifer Aniston/Rachel sveis på meg selv. Very 90’ies ✌Når jeg var innlagt på psyk shavet jeg sidecut, greit å kamuflere det som må vokses ut.. #notpretty

Hater hverdagsinnlegg, vet aldri hvordan man runder av. Adios, sayonara, hasta la vista baby?!?

Hvis jeg..

Hvis jeg kunne sett fremover

ville jeg kanskje ønske å gå bakover

for å samle krefter og bygge muskler

Til det som skal komme

 

Hva faen skjedde egentlig?!

Føles som om jeg ramlet ned fra tiende etasje

Men jeg husker ikke at jeg hoppa utfor

 

Er det meningen

at livet skal gjøre så vondt

Jeg skjønner ingenting

Alle hjelpende hender som ikke når frem

Jeg sank for dypt

Dvalemodus

Ble ikke tur nordover på meg. Når det kom til stykket greide jeg ikke pakke engang. Det sa bare stopp i hele systemet, og jeg måtte legge meg i fosterstilling. Kjenner ikke meg selv igjen for tiden, jeg er utbrent tror jeg..? Klarer ingenting og blir overveldet av alt. Da mener jeg alt.. Jeg har aldri hatt det så ille med meg selv som jeg har det nå. Føler ikke hjelpeapparatet tar det seriøst heller.

Så da blir det bare klageinnlegg på bloggen, og jeg føler mest for å sette den i dvalemodus. Enten så dør jeg av denne nedturen eller så blir det bedre liksom.

Det skulle jeg aldri ha sagt for det kan alltid bli verre..!

Få gang på livet igjen

Åååhrg.. Jeg er tidenes slappfisk og alt er et ork. Om litt over 24 timer skal jeg liksom boarde et fly med snuten nordover og jeg er så tiltaksløs..! Egentlig har jeg ikke lyst til å reise en gang, men alle sier at jeg bør. *gruppepress*

Utdrag fra meldingsutveksling med mamma. Føler meg helt utkjørt og utbrent av å ha vært så lenge på psyk. Trenger å bli vant til hverdagsliv og å komme over den siste psykosen. Er fortsatt kjempeflau og det siste jeg vil er å måtte sosialisere. Så jeg vurderer å la flybilletten til 3000- gå til spille. Kjenner ikke igjen meg selv lenger. Har mistet det lille jeg hadde igjen av selvrespekt etter 4 mentalt turbulente år 😖

Shall I stay or shall I go? Hmmmm.. 🤔

No point

Thinkin’ bout dressing up but

No point

Pondering about getting outta bed but

No point

Wondering if I should get my head fixed but

No point

 

All my efforts

No point..

 

Dreaming of being in control but

No point

Wish I could play another role but

No point

 

All my attempts

No point

 

Hoping to find peace but

No point

Want to release my inner child but

No point

 

My very existence

No point!

So damn miserable

Falling outta love with blogging..

 Ingen hemmelighet at jeg er ganske miserabel for tiden. Får ikke noen ting på gang, verken trening eller å sprette opp tidlig på morgenen. Føler meg skikkelig stygg siden jeg har rast opp i vekt OG vendt meg av med å bruke makeup.. Jeg er IKKE naturlig pen for å si det sånn! I tillegg sliter jeg skikkelig psykisk, jeg føler meg stort sett deprimert og suicidal; Skal jeg ha alvorlige utbrudd av psykisk sykdom resten av livet så vil jeg ikke leve mer (sorry mamma) .. Jeg ser skikkelig svart på fremtiden, og orker ikke forholde meg til nuet. Jeg plages veldig av tanker om alt det dumme jeg har sagt og gjort under psykose, såkalt skam angst-eller kan vi bare kalle det en forjævlig variant av fylleangst??.. Så har jeg mistet litt kjærligheten til å skrive, har null inspirasjon og det tekniske rundt bloggen er et svare stress. Blir så sur når jeg ikke får det til sånn som jeg ser for meg! Å være ekstremt visuell er en forbannelse noen ganger. Og jeg hater også å være så pessimistisk at hvert innlegg blir sutring, men sånn er det nå om dagan.. Toppen av kransekaka er at jeg har et lite hint av kjærlighetssorg, lol. Bare det som manglet nå. Føler meg så utrolig u-elskelig just nu! Ok, nok syting.. Jeg skal sitte litt i tenkeboksen om blogging og jeg skal skille lag.

 

Throwback to better days! Sometimes I have to remind myself they exist, better days I mean..

 

 

Every little thing is gonna be alright

Livet utenfor institusjonsmurene er.. Rart. Føler jeg har mistet et halvt år, nesten. Når jeg ble lagt inn var det vinter, skrevet ut til sommerferie. Very strange. Og bittelitt vemodig. Man blir jo vant til det meste her i livet. Jeg har hatt mye angst i forbindelse med utskrivelse, og litt av skrekken sitter igjen enda. Men det kan jo bare bli bedre på sikt?! Håper det. Heldigvis for meg kom bestevennen min på besøk i går (hei Chris) og det hjalp mye (takk Chris).. Nå skal jeg være tante 🙈

Love is the master of lies

 

It was good but now it’s ending

we both know we’ve been pretending

I said goodbye, you said it too

Two people lost under the moon 

I’m not getting over you anytime soon

 

 

Love is the master of lies

That’s what I read from your eyes

Sometimes I think it’s worth nothing at all

My mama used to tell me; If you can’t get up then crawl

Guess I broke both my legs falling for you

 

 

It was great but now it’s ending

We both know we’ve been pretending

There’s nothing left worth defending..

Only bitter words of resentment

Some people are just not ment to be

People like you.. People like me

 

 

Sp I pick up my broken heart

and put it in my front pocket

Pretending it was a test rocket

Nevermind, whatever: 

It was great but it’s over now.

Let me move on.

You’ll always be the best I ever stumbled upon  

To F..