Just trust.. Have faith in me this one time, because I do..

And again.. This is far from over..;)

Peace out!

Tomorrow is not just Christmas for me, it’s also my birthday. I just wanted to share this pic and text that I wrote on instagram here as well.. Because right now I am actually proud of myself, and lord knows I have not always been!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I’ve been told by someone I can trust that certain people that should have always just left me the fuck alone still pays attention to me. I hope you do scum! If I scared you even as a kid I know grown ass me makes you shit your pants.. This is far from over.. Welcome inside my mind, welcome to my battlefield bitches! I never really lose, I never surrender, and you know that.. I know you do. Just like you know I am the strongest of us, and I’ve always been. Hahah!!

Prey on the innocent and you might just become prey yourself.. Once a dragon, always a dragon 

To everyone else, I wish you the best Christmas 😘

Pjuh, det var godt å få ut forrige innlegg for selv om jeg har skrevet låter om det så har jeg aldri bare skrevet det rett ut. Og nå har jeg tømt siste rest av det jeg har trodd var mitt livs store kjærlighetssorg.

Men det er du ikke.

Du er og var alltid bare et luftslott og en ønskedrøm og helt ærlig så er det sykt av meg når du faktisk har vært med på å voldta HJERNEN min Jeg kan faktisk ikke forklare det bedre. Hvis du noen gang skulle lese dette så vet du faen hva jeg snakker om. Og tusen takk for bipolar diagnosen jeg bestemt mener at dere pådro meg..

Du er ikke mitt livs store kjærlighet. Du er en svak drittsekk, som alle drittsekker jeg har møtt på i mitt liv. Jeg kan faktisk bare drite i deg nå.

Og det er jo sånn 0.1% sjans for at jeg har den store kjærlighetssorgen til gode. Men jeg tror ikke det, ikke sånn egentlig.

For faen heller. Jeg elsker faktisk å gå gjennom livet solo. Hvorfor skulle jeg ikke det!

Jeg har aldri blomstret i et forhold, uten ar det betyr at det er de jeg har vært med som har vært problemet. For det har det stort sett ikke vært.

Jeg er vel bare en kreativ særing som aldri har passet helt inn noe sted. Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke passer inn i noe forhold når jeg alltid har følt at jeg ikke passer inn i min egen rase. Men jeg har jo alltid vært der for MEG SELV. Og hvis jeg bare får lov til å være god mot meg selv og dekke mine egne behov og være så kreativ som jeg vil, da blomstrer jeg. Og jeg elsker FRIHETEN til å gjøre det jeg vil.

Også er jeg et lidenskapelig beist da, og har vel både en drage til hjerne og i hjertet og definitivt mellom beina. Men jeg er vel egentlig mest øm, snill og raus..

Jeg kunne godt holdt på en mann hvis han var LITT sånn han også.

For herregud, hva skal jeg egentlig bruke en partner til hvis det ikke er for sex. Alt annet kan man jo få dekket av andre tenker jeg. Jeg vil ikke ha barn (elsker barn, men har tusen grunner til å la være), jeg vil faktisk ikke ut på boligmarkedet for enhver pris og jeg drømmer hvert fall ikke om et stort hus og gjeld til over pipa. Så ja, sex matters!! Jeg gidder faen ikke å late som noe annet. Det har jeg vel heller aldri gjort.

Gi meg det og en interessant samtalepartner så hadde jeg vært fornøyd tror jeg. En jeg kan snakke med og ha eksepsjonell sex med, da hadde jeg faen kjempet for å beholde deg! Og han må være snill da. Like god som jeg hadde vært mot ham, for det trenger jeg virkelig på slagmarka som har utgjort livet mitt.

Men ja. Han finnes nok bare i fantasien min. Eller han finnes men han er for god for meg. Men fantasi har jeg jo nok av. Man kan leve lenge på den. Og det må jeg jo bare.

Så det går bra dette her! Jeg aksepterte tidlig at noen ting får jeg bare ikke i dette livet og sånn er det bare med den saken. Og ingenting varer evig, det er bare fakta.

Du må faktisk være din egen ride or die i dette livet først, det tror jeg hvert fall. Og det er lov til å både tvile på seg selv og å elske seg selv og å hate seg selv, og jeg er glad for at jeg har følt på alt. Jeg kommer nok til å gå gjennom hele livet sånn, og det er greit for meg. Det er også greit for meg at jeg ikke har verdens høyeste selvtillit, så lenge det ikke kommer i veien for friheten min.

Det er greit for meg at jeg er meg! Og jeg orker seriøst ikke press på å endre meg for noen mann, for å passe inn i livet til en mann, for å føle at jeg må bli bedre, bra nok- for en jævla mann.

Så vet dere det. Nå vet dere nok 😉

God natt! Hilsen Enola-Alone 👊🏼

(Jeg vil jo ha han jeg snakker om men jeg tviler så jævlig på om jeg faktisk fortjener en sånn mann og om han ville hatt meg i det hele tatt..)

Du kommer aldri til å lese disse ordene, for du har sust videre i livet i den jævla BMW’en din eller hva faen du kjører rundt i nå (jeg har endelig slutta å prøve å se inn i alle sånne biler for å sjekke om du sitter inni den, for ja- så patetisk er jeg faktisk..) Du har glemt meg for lenge siden, du har garantert gifta deg og pult på deg minst 2 kids nå, jeg sjekker FORTSATT facebook en sjelden gang fordi jeg trenger å faktisk se det, jeg venter så jævlig på det satans bryllups eller familiebildet ditt så JEG omsider kan gi helt slipp på deg.

Jeg TRENGER å gi slipp på deg. Og jeg MÅ gi slipp på deg. Men jeg klarer det faen ikke.. Jeg klarer det bare ikke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg prøver så jævlig hardt, jeg lover. Jeg har prøvd alt. Å fortrenge deg, ikke fantasere om deg, ikke tenke på deg. Du burde holdt deg unna meg din jævla dust. Du burde aldri vært der du var den gangen. Det gjorde bare hele jævla greia så mye verre. Og at du sa det du sa, at øynene dine (de forbanna brune øynene dine mann!) forteller meg enda mer, og mest av alt at du av alle sviktet meg som mest.

For det gjorde du. Og det skjønte du, det vet du.

Og jeg burde hate deg eller drite fullstendig i deg, men jeg gjør ingen av delene. Jeg sjekker facebook mest av alt fordi jeg vil se at du er lykkelig. At i hvert fall du fikk din happy ending, den lykkelige slutten du sa du trodde på den gangen.

Jeg får det nok ikke, så mye har jeg akseptert. Jeg har som sagt prøvd alt for å gå videre i livet, og jeg har også prøvd å gi alt jeg har å gi til menn som ikke er deg. Men så er de ikke deg da, ingen blir jo noen gang det, og når jeg bare må innse at dette her funker faen bare ikke så går jeg hjem og griner i puta og hjertet mitt knuses på nytt når jeg innser at det er fortsatt bare deg jeg vil ha.

Og faen ta det altså. Faen, faen. faen!

Og du VET det jo. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt det til deg. Du må jo fortelle meg rett ut at det aldri vil skje, du må jo skjønne at det er det du må si til meg. Jeg har vel sagt det til deg, at det er det du må si.

Du er med på å gjøre meg gal av og til, vet du det? Du er en del av den eksplosive pakken som fucker med hodet mitt. Du er en del av folka som har fucket med hodet mitt.

Men mest av alt fucker du med hjertet mitt, og det gjør ikke de andre folka, så det er du som er vanskeligst å håndtere. Jeg vet etter alle disse seige årene enda ikke hvordan jeg skal deale med det.

Hadde du bare nøyd deg med å fucke med hodet mitt og ikke tatt hjertet mitt også. Men det er vel min feil som bare kasta det etter deg. Som om du noen gang ba om det.

Men du fikk det likevel.

Og faen for det, faen for alt.

For jeg kommer ikke videre.. En del av meg vil jo ikke gå videre. Det er deg jeg vil ha, det har vel alltid vært det.

Jeg må bare akseptere det. Slutte å skuffe meg selv og andre fordi ingen kan bli akkurat deg.

Jeg kommer til å dø alene og det er jo greit nok, men før det må jeg leve uten deg og om det er snakk om 1 eller 40 år til så er det så forbanna LENGE..

Hva mer kan jeg si.. Du har glemt meg for lenge siden, du har garantert gifta deg og pult på deg minst 2 kids. Men legg nå ut det jævla bryllups eller familebildet ditt da!

Du må kutte båndet, for jeg klarer det ikke. Du må drepe håpet og lengselen min, for jeg klarer det ikke. Du må gå videre i livet, for jeg klarer det ikke.

Du må gi hjertet mitt tilbake, for jeg er din selv om du ikke er min. For så patetisk er jeg faktisk.

Jeg klamrer meg fast til noe som ikke er virkelig.

Og du kommer aldri til å hjelpe meg med å gå videre i livet, gjør du vel. Så jeg må bare finne en måte å gjøre det på selv.

Så faen ta deg.

Og faen, faen, faen ta meg..

Here we go again.. Må tømme hodet mitt før det treffer puta.

En ting jeg hater med meg selv: Hvor usikker jeg fortsatt er på meg selv i en alder av snart 38. Hvor lett jeg lar andre slå sprekker i min egen selvfølelse og selvtillit (selv om det sjeldent er slik ment) og hvor grundig jeg klarer å rive dem ned selv. Hvordan jeg virkelig kan knuse meg selv i fillebiter når tvilen først slår rot.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har jo alltid våre grunner til hvorfor vi blir som vi blir. Jeg har vel gravd nok i mine sjelesår til at jeg forstår hvorfor jeg er som jeg er. Men faen at de fortsatt ER der. At jeg er så pokkers øm og sårbar innerst inne. Og pokker også at når  jeg prøver å forklare det for andre mennesker, så føler jeg stort sett at det forstår de ikke.

Og kanskje det er det ømmeste punktet jeg har i sjelen min. Den jævla følelsen av å ikke bli forstått.

Ja, ja.. Alle kan ikke forstå meg, og kanskje er det ingen som gjør det- men JEG må prøve å forstå og romme meg selv. Super hero-confidence simply does not exist. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde likt meg selv med en selvtillit og selvfølelse av stål. Man lærer jo veldig mye av å gruble over seg selv og å tvile på seg selv og grave i sjel, hodet og hjertet sitt. Jeg har hvert fall gjort det. Og kommer nok til å fortsette med det. Det er jo det livet er til for!

Phew! Det hjalp, gitt. Ordene altså, jeg kan alltid stole på dem. Om jeg bare får lov til å bruke dem som jeg vil, når jec bare kan la dem flommme ut uten å tenke kritisk over hva jeg skriver, det redder meg så mye i en rase jeg føler meg helt alien blant alt for ofte.

Og det FINNES jo folk som forstår meg, det er bare jeg som glemmer det innimellom. Og det er bare jeg som glemmer mine positive sider hver gang jeg føler jeg får kritikk, og det er alltid JEG som går løs med slegga på meg selv når jeg først begynner å tvile på meg selv..Ingen kan knekke deg som du selv kan..

Og det må jeg ta tak i. Det ansvaret må jeg ta selv.

Forever a work in progress, som er mottoet mitt når det kommer til meg selv. Det stopper ikke her så lenge def er liv i meg!

God natt..

Jeg vet ikke om noen kjenner seg igjen, men ett av mine mange problemer med søvn og normal døgnrytme er at jeg får night brain.. Og med det mener jeg at tankene mine bare dundrer på og jeg KLARER faen ikke å stoppe å tenke. Jeg tenker jo stort sett mye hele tiden, men på natten tar det helt av.. Jeg prøver å si «Nå holder du kjeft!» til min egen hjerne men den er jo komplett døv for min egen stemme.. 🙄

Så jeg håper at hvis jeg tømmer meg litt her (Tar en tøm og røm inn i drømmeland håper jeg, høhø) så hjelper det kanskje litt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For å være ærlig (og unnskyld meg for at jeg er FOR ærlig og rett fram som jeg pleier, men jeg håper dere er vandt til det nå;) så skulle jeg helst ønske at jeg ikke lå i min seng nå og at jeg gjorde noe helt annet enn å sove. Det er pokker så ensporet i hodet mitt for tiden, what can I say and I just said it.. Shoot me!

Herregud, vi må snakke om noe annet..

Hva har jeg gjort i dag, annet enn å drømme meg vekk i det enspora hodet mitt kanskje..? Prøver det.

Har hatt en superkoselig dag med nevøer og familie. Har lekt, hørt på musikk (skibidi toilet, skibidii skibidii toilet), spist verdens beste fiskegrateng, spilt spill, tøysa og ledd masse.. Faen som jeg har savnet dette. Familien har jo vært der hele tiden mens jeg har vært deprimert, men det har ikke jeg. Har hata den versjonen av meg som bare går å legger seg når gutta mine er på besøk, fordi jeg bare ikke orker mine egne tanker.. Bare vit mine fine at det handlet aldri om dere. Det var bare min egen battlefield brain.. Som det alltid er når jeg forsvinner inn i meg selv.

Jeg kommer faktisk ikke på noe annet å skrive om. Tror ikke jeg har noe annet valg enn å være litt i det ensporede hodet mitt før jeg forhåpentligvis ikke sovner så aaalt for seint..

Legger ved et bilde av pepperkaka som er pyntet av den kuleste 7-åringen jeg vet om. Et kunstverk om jeg får si det selv! Hahahaha!!

God natt!

Ok, so I jumped the gun..

Could not resist 😉😇

Ps: In case anyone is completely dense, I’m talking about fucking your brains out haha.. My familia might not want to read this.. Now u’r warned 😉

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

What can I say,

there really wasn’t any other option

When I want something I don’t have time to play

And I have zero regrets, because GOD you’re good

Hit me up next time you’re in my hood..

I just need more

I just want more

So before you kick me out the door

Yeah, I just want more

I’ll do whatever you want ‘cuz I want it too

And I love all the stuff your body can do..

And I can’t get enough

I’ve never been this hungry before..

Whatever you want, whatever you need

I’ll do it

I’ll do it!

Let me spoil you completely

Just don’t delete me

(Not yet, ‘cuz I need more before I let you go

I’m obsessed, I’m so ready

Now you know..

Slow or fast, it’s the same for me

You fit so well, it drives me insane

Your body is perfection, but it’s the personality that truly gets me going

I just want more..

Can’t help it..

And now you know

It never gets as good as in my head..

Oh, my fantasies usually don’t play out in bed

(Can you read my mind..?)

But with you.. What can I say, what can I do but..

I just want more

I just need more

So before you kick me out the door

Just give me one last fix

I can’t stop thinking ‘bout it!

I just want more

I JUST WANT MORE

If you let me..

I’ll do whatever you want ‘cuz I want it too

and I love all the stuff your body can do..

I just need..

Yeah, I just want more

En liten update fra meg 🤗

Ting går fortsatt bra, døgnrytmen er solid (so far anyway), jeg kommer meg nok ut i jobb i løpet av det nye året (håper jo at det blir jo før jo heller), og for de som forstod den siste låta mi (vet i hvert fall en av dere gjorde det, men du forstår det meste har jeg inntrykk av 😉🤗) så kan jeg jo bare si så mye som at behovet mitt har blitt dekket på det området (tihiii 😇)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå håper jeg bare at ting skal holde seg sånn så lenge som mulig, har så mye bra going on og det hadde SUGD så jævlig om jeg tipper over og må inn igjen på psyk nå (det er alt for tidlig! Gi meg litt mer tiiid..)

Samtidig så er det jo bare et faktum at jeg har bipolar lidelse, og det føles innimellom som om jeg konstant balanserer på en knivegg.. Det er vanskelig, og det er vanskelig å ikke stresse med den saken. Og stress er jo ikke bra for denne hersens sykdommen, så jeg prøver å gjøre det minst mulig. Men det er jo der som et spøkelse i bakhodet hele tiden.

Bare vit mine kjære og nære at jeg passer på meg selv hele tiden, jeg «overvåker» mine egne tanker og handlinger konstant, og jeg har vel stort sett alltid søkt hjelp når jeg merker at nå mister jeg kontroll (så har det jo ikke alltid vært sånn helt perfekt med hvordan jeg har blitt møtt da.. Og det er jo langt fra perfekt hvordan dere pårørende blir møtt, og det er jeg så lei meg for. Det knekker meg som ingenting annet med denne sykdommen, og psykiatrien MÅ lære noe her!)

Og vit at jeg aldri, aldri VIL bli manisk. Jeg vet ikke hvordan andre har det i den tilstanden, men for meg er det bare fælt, frustrerende og ja.. Ikke gøy i det hele tatt. Tror jeg kunne ofret en arm eller et bein for å ha stabil psyke, men livet har ikke skjenket meg det, og jeg ser jo for meg at av den grunn så blir det ikke noe langt liv på meg. For livet mitt er virkelig ‘battlefield life’ som jeg bare kaller det! Ingen dans på roser med andre ord. Jeg håper at når dagen kommer at jeg sier takk for meg i dette livet så skjønner dere det.. ❤️

Men takk til dere som klarer å elske meg alle mine issues til tross, takk for at dere passer på meg, takk for alt. Jeg hadde tatt kvelden for lenge siden hadde jeg ikke hatt akkurat dere i livet mitt.

Og takk til dere som leser her inne, legger igjen koselige kommentarer, takk for en raushet, aksept og forståelse for meg til og med når jeg blir manisk og ting blir rart her inne. Jeg fortjener det jo egentlig ikke, men jeg er evig takknemlig ❤️ Dere er best!

Ønsker dere alle en riktig god jul, godt nyttår og måtte dere få et magisk år 2026!

Klem fra meg 🤗

So far, so good.. Still healthy and happy ☺️ Krysser alt jeg har for at det holder seg slik fremover, men man vet jo aldri.. Ja ja, blir det jul på psyk så får jeg vært med ‘my second family’ igjen, det er jo alltid godt å se dem igjen. Har blitt så glad i hele gjengen der inne, ingen drittsekker igjen der som noen av de jeg møtte på under første innleggelsen min heldigvis- takk og pris for det!

Tenkte jeg skulle kjøre et dritkjedelig innlegg om hvordan denne uka har gått, vil bare dokumentere for meg selv tiden livet smiler også, for jeg kommer nok til å trenge å minnes på at livet KAN være bra! Så here goes..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Denne uka har bare vært superkoselig, har hengt endel med favorittene mine (Rebekka & Solveig, looking at you!), har hatt to styrkeøkter med min kjære Ilona, jeg har ENDELIG værr hos frisøren (herregud det trengtes..)- anbefaler varmt Hair & There på Tasta i Stavanger btw.. I morgen er planen å bake pepperkaker med mamma, søs og gutta boys og ja.. Generelt så tar jeg det bare veldig chill om dagen, koser meg max og gleder meg til jul.

Også klarer jeg endelig å sove om nettene, YES!! Det trodde jeg virkelig var blitt mission impossible, men nå går det endelig og det er så deilig å våkne på morgenen uthvilt og klar for en ny dag. Finally!

OG jeg har omsider mannet meg opp til å mase på bedriften jeg har søkt jobb i, hvis jeg ikke blir syk denne jula SKAL jeg ut i jobb på nyåret.. Det lover jeg meg selv. Uførelivet er noe drit for meg personlig i hvert fall, dagene blir for lange og jeg føler meg så utenfor samfunnet og ja.. Men all ære til dere som takler det altså. Jeg mener bare at jeg ikke trives i lengden uten en jobb å gå til.

Ønsker alle en super helg ❤️ Vi snakkes.

I can publish these lyrics now that I’m OVER it, haha 😉 Our hearts can heal, my darlings!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Driving through the country-side, singing out the window

Life felt good in that moment

Blasting music, admiring your side-profile

God, you’re handsome when you smile

I’ll never see that smile again

I miss it so bad

You’re a part of my past

It’s one of those perfect memories

Now it just makes me so sad

Drinking on your porch

Doing my makeup in front of your mirror

My lingerie on your bedroom floor

Cruising down the highway on your bike, arms wrapped around your shoulders

Life felt good in those moments

But it’s all over now

I miss it so bad

It’s all part of my past now

Those perfect memories

Now they make me so sad

These days it’s like I wake up, never really waking up

Talk like a zombie, walk like a zombie-

but my head is constantly racing

Suicidal, dark thoughts fire away

How could I not surrender?

I wish it hadn’t ended this way between us..

I wish none of this had happened..

But it did, gotta roll with the punches

You were a little break from battlefield life

Then you broke my heart a little bit

(Yeah it’s true, you did)

I miss it so bad

It’s all part of my past now

Those perfect memories

Now they make me so sad

Now they just make me sad..