I’m in trouble now

Argh, jeg har sovet bort hele dagen.. Ligget i en slags koma-døs fordi jeg er helt tappet for energi, og ikke ser poenget med å stå opp. Skjer stadig vekk for tiden. Eller, det har vel vært sånn i snart ett år.

 

I always envisioned myself to reach death by 30. Like it was some sort of goal. Or to be more precise, like I was programmed for a short and painful life. Like it was my destiny.

 

Jeg er ikke lykkelig, greit nok det. Jeg er ikke tilfreds, den er litt verre. Det finnes ingenting i min fremtid jeg ønsker å strekke meg mot- dét er et problem. Jeg drømmer mer og mer om at min eksistens skal opphøre, at den jævla bedragerske hjernen min aldri skal tenke en tanke igjen, at den arrdekte uperfekte kroppen min skal råtne og bli til jord: Det er iferd med å bli en besettelse.

 

Honestly now that I’m almost there; 30 doesn’t even feel like a short lifespan anymore. It feels.. Unnaturally long. Like I’m Gollum and this life I’m living wasn’t even ment for me, it feels poisonous and draining and leaves me nothing but a hollow, bitter ghoul. I used to think of course I have a soul! Now I think of myself as a zombie stumbling towards a grave that’ll never welcome me.. It’s not just my flesh decaying on my very bones, it’s also my mind that’s turning ever darker & more twisted..  

 

Da jeg var yngre hadde jeg masse drømmer. Alle virker latterlige nå. Jeg drømte om å komme så nær estetisk perfeksjon som mulig, for om bare fasaden ble bra nok så ville jeg kanskje bli kvitt alt det stygge i meg; usikkerhet, angst, mindreverdi, sjalusi, hatet.. En annen ting jeg drømte; få bevis på at jeg kan/er noe. Ta en utdanning, mestre et yrke. Først nå skjønner jeg at det jeg har ønsket meg mest hele livet, er å føle at jeg har en VERDI. Men jeg har så mange skitne fingeravtrykk på sjelen at for meg er det ordet en luftspeiling..

You’re afraid of death? I’m terrified of life eternal.

The teddy coat

Not quite teddy, but consist of over 50% wool so close enough😉 I’ve done some research regarding fabrics, what is good for the planet and what is not.. So now I avoid anything 100% synthetic and I try to buy as pure organic as possible. Turned out to be a good rule of thumb, ’cause I buy a lot less now! 

I bought this coat in late summer, decided to gamble that there would not appear any better alternatives later on.. Again a smart move, because I avoid looking in stores altogether now just to make sure 😉

I got it online, the color is descibed as “powder” but to me it’s more a vintage pink..? Very pretty regardless, and still a very neutral shade (I’m slightly colorblind for the record😉)..

It’s very warm, has big pockets with zippers (love that!), it’s timeless and classic while still on trend- and I can see myself having this gem forever. It’s from H&M in case anyone is interested!

    

Oh, and I got mine one size bigger then my original size for some extra space.. I live in a very cold part of the world after all❄️

My white eyes / Your black eyes

Long ago I was pure as snow
Now I’m filthy like I was dragged through the streets I try to escape from. I’m stuck in a self destructive rut- but in my mind I
roam.. I was never free as a bird though, some kind of prison has always been my home

He was a stranger, but he cared for me somehow. Like we had met in a previous life.. Sir, have I once been your wife? It was bizarre then, it feels surreal now. You touched me in such a familiar way.. You act so professional but you look at me like it’s personal. It feels almost spiritual.. Sensual.. Sexual.. I’d give you it all. Partake in every ritual, I’d sacrifice anything if you’d only ask..

You want me for something, I don’t even care if it’s for good or bad. I lost my moral compass a long time ago. If you tell me to let go, I’ll do it. If you ask me to kill, I will..

Just guide me through this darkness, I’m afraid I have gone blind.. I’m yours to define, am I evil..? Or am I kind..

 

awkward update

Jeg skrev et langt innlegg med overskrifta “On a positive note” på fredag, der jeg tok opp det som hadde vært positivt med dagen (siden jeg publiserte et sutre-innlegg tidligere, prøver å ha litt balanse i all svartmalinga).. Og hva skjer? Jo, det tekniske streiker selfølgelig! Så innlegget ble verken publisert eller lagra som utkast, og dæven.. Da måtte jeg faktisk ta en pause fra alt som heter blogging. For det faller meg faen ikke naturlig å være positiv, det må VRIS utav meg og når et sånt innlegg går tapt..*pust*.. Ok, moving on!

Jeg har vært barnepasser for tanteungen i dag (i min familie får man stort sett firbeinte barn). Meet Lulu! Hun er en afrikansk gatemix, om noen skulle lure.

Og jeg har endelig fått farga bryna igjen, etter tidenes quest etter Depend’s originale pakke med peroxid.. Har kommet en ny versjon, som nesten alle butikker utenom H&M har erstattet den gamle med.. Det liker jeg dårlig, føler jeg er så gammel nå at jeg kan si at jeg nekter å lære meg et nytt opplegg. Har roen på gamlemåten.. Selv om bryna blei litt for mørke da, så kan diskuteres hvor mye roen jeg egentlig har😝

 

Er så lei dårlig vær, minimalt med sol og at jeg har så lite utvalg av farger i klesskapet. Fant ut at jeg ikke eier en eneste skikkelig rosa genser lenger! Og siden jeg ikke kan kle meg i knæsj rosa så mye lenger falt jeg for fristelsen til å bestille en på nett.. Har gitt litt opp å handle i butikker, er så mye polyester/viskose/syntetisk dritt at det tar meg timevis å finne noe som er godkjent. Uansett, det er kanskje ikke så unaturlig å crave farger på denne tiden av året. Det er bare litt nytt for meg! En annen ting er at jeg føler for å kle meg mer ungdommelig, haha.. Jeg gikk rundt i grå blazer og dressbukse som 15-åring liksom. Herregud, jeg kommer til å bli skikkelig nuts i klesveien som gammel dame, no doubt!

Nå må jeg google “hvordan hverdagsblogge” kjenner jeg. Har definitivt ikke roen 😁

Fanget i egne følelser

Egentlig har det vært en fin dag.. Jeg har vært både produktiv og sosial. Selfølgelig måtte jeg bli butthurt under middag med familien, når de begynte å kritisere meg og mine.. Noe uheldige valg av venner. Så jeg sa takk for meg og gikk. Vet ikke hvorfor jeg er så jævla hårsår til tider, men hallo?! De har kjent meg hele livet og enda ikke skjønt at jeg er hypersensitiv! Eller dramaqueen, som jeg får høre hele tiden. I min familie har alle is i årene og noen ganger føler jeg meg utrolig ensom. Alle er flinkiser som står på og gjør sine ting bra, og så kommer jeg med angsten og diagnosene mine og jeg tror seriøst aldri det har eksistert et svartere får i en familie noen gang. Faen!

Noen ganger tar liksom følelsene bare kvelertak på meg og så blir jeg spist opp levende helt til det bare er angsten og selvmordstrangen igjen, og jeg tenker “Nå gjør jeg det bare, det må slutte nå!”, men jeg er så forbannet visuell at jeg ser for meg mamma låse seg inn i leiligheten etterpå, at hun finner meg og går i sjokk, og behandleren min sier at det er en bra ting- for det holder meg jo fra å gjøre noe. Men jeg synes ikke det er en bra ting, det gjør at jeg står i klem mellom livet og døden- og er det riktig å leve et langt liv i elendighet for å skåne noen fra sorgen..? Jeg orker ikke min egen mislykkethet stort lenger, orker ikke bære meg selv som er så lite og likevel så TUNG!

 If I could borrow a pair of wings I’d fly up to the sun until she burned my sinful flesh and turned my treacherous bones to ash.. And I would dissolve into molten gold, and every time a sunbeam stroke your face that’s me; gently telling you I still love you from beyond this world..

Fucking good friends

Skjønner ikke hvordan det har seg at senga er den mest tiltrekkende plassen jeg kan tenke meg på dagtid, men blir helt avskyelig når det er natt..? Lakenskrekk, ass..

Ellers er jeg drittlei regn. Går rundt som en drukna katt stadig vekk. Får fine krøller av det i det minste.  

Og jeg har nevnt før at jeg har dilla på mønster? Fant denne buksa på Lindex i fjor, den er så purrfect😻 Elegant & hippie på samme tid, og så fin “in motion”.

Angående min bad boy på rehab: Det er chill. Siden vi ikke har sett hverandre (eller ligget sammen, tehe) på en stund så koker det ikke like mye i blodet og det er bare kos rett og slett. Vi prater sammen stort sett hver dag, vi er enige on at vi har god seksuell kjemi og begge har lyst til å gjenta det. Han virker heller ikke opptatt av forhold, vil ikke ha kids og det kan se ut som om jeg endelig får meg en fuckbuddy. Krysser fingrene for at vi får det til å funke. Altså mye bra sex og no drama, hehe.. 

Men nå er det snakk om “a hurricane meets a tornado” så at det er problemer i vente; liten tvil. Og jeg skyter sikkert meg selv både i foten og i hodet her.. Men noen ganger må man bare ta en sjangs. Jeg er sulteforet på nærhet og intimitet rett og slett!

Yay for a good day

Vurderte å skippe blogging i dag, men for min egen del så er det viktig å få ned positive opplevelser på virtuellt papir😉

Fikk endelig hengt med bestevenninna igjen og det gjorde godt! Var også så heldig å treffe eldstedattera hennes som er verdens herligste seksåring.. Unger er så gode, føler liksom hjertet ekspandere flere størrelser når jeg er rundt dem og kjenner jeg har skikkelig.. Ikke morsinstinkt akkurat, men blir veldig bevisst på at jeg er voksen og det er min plikt å gi deg som barn oppmerksomheten, tålmodigheten og godheten min, og beskytte deg mot alt som er farlig for deg.. Lol, gir dette mening?? Det er ivertfall sånn det føles, og nå kjenner jeg at jeg savner å jobbe med barn! Kanskje jeg kan gi det ett nytt forsøk..? Det ble vanskelig for meg sist, pga låste traumer og diverse, men nå tror jeg at jeg har blitt liiitt klokere siden sist..  Er ivertfall den mest givende jobben jeg kan tenke meg, å få lov til å være en god og trygg omsorgsperson for barn når de er borte fra foreldrene, gi av meg selv og gjøre deres hverdag i barnehage/SFO til en kjekk opplevelse ☺️

 Nå er det første gang på en stund at jeg har hengt med en av de “streite” vennene mine, og jeg skal innrømme at jeg kjenner litt på mindreverdsfølelse etterpå. Bestevenninna mi er -HELDIGVIS- på en god og stabil plass i livet; utdannet, lykkelig gift, trebarnsmor: Alt på G, liksom. Jeg ville aldri ønsket noe annet for henne, men jeg får lettere mindreverdstanker når jeg er med henne enn fks. en kompis fra rusmiljøet. Det går mest ut på at jeg tenker på hennes vegne om meg selv, noe som er utrolig dumt gjort av meg.. Men det kommer litt automatisk. Tanker som “Herregud, hun må synes det er kjedelig å høre om meg og de teite problemene mine”, “Hun lurer sikkert på hvorfor i helvete jeg ikke bare tar meg sammen og blir til noe fornuftig” osv osv.. Sånn tenker jeg dessverre ofte, om alle “normale” mennesker som fikser et vanlig liv. Slitsomt? Selvdestruktivt? Urettferdig overfor dem..? ✔️✔️ og ✔️

Jeg må jobbe med å akseptere at jeg er der jeg er. At det er lov å takle ett problem av gangen. Ta trappa istedet for heisen. Og at innimellom vil jeg ryke ned til bunnen. Men det går an å tillate seg livskvalitet der også.

 

So many assholes, so few bullets..

Den ubehagelige opplevelsen fra helga sitter ennå i. Har til og med hatt mareritt om det.. Jeg føler meg egentlig skikkelig dum og naiv som havna i en sånn situasjon, noe som er en typisk jenteting vil jeg tro.. Jeg får ivertfall alltid en bølge av skam og skyldfølelse over meg når jeg har ubehagelige opplevelser med menn; burde sett der komme, burde greid å unngå det, jeg var kanskje litt for hyggelig osv osv.. GAAD! Det er så irriterende, for jeg ville aldri tenkt sånn om andre kvinner hadde opplevd det.. Hva med å være litt søsterlig overfor seg sjæl?!  

I morgen skal jeg henge med bestevenninna, det blir godt!! Også skal jeg skjerpe meg litt og prøve å utvide mitt kvinnelige nettverk. Og det må kuttes litt i det mannlige.. (Ikke bokstavelig lol, selv om noen faktisk kunne hatt godt av å kastreres..😈)

 

Foolish heart

Stop hoping foolish heart
You’ve been set up to lose from the start..

He doesn’t feel the way about you as you do about him
He doesn’t care if you sink or swim

Stop hoping, foolish heart
He does not count each passing second you’ve been apart..

He sleeps safe and sound at night
He’s not afraid of the light
He could never comprehend
why you are so damaged.

He does not care that you are twisting and turning
And how every part of you is burning
From desire and yearning
After the scent of his skin
And the touch of his hand..
He will never be able to understand

Stop hoping, foolish heart
Or keep breaking piece by piece
Until you decease..

 

I’ll keep breaking..
I don’t care if I’m aching
Or that he is not mine for the taking
I love who I love, no matter the cost
I’ll be lonely if I must, it’s nothing new..
I may love in vain, but atleast it’s a love that’s true..

I’ll wait, I’ll wait all my life for you.

 

Shake it off

I can’t fall in love with you. I’m sorry.. It’s just that I’ve worked so damn hard to not be where you are now. I’m lonely, I’ll admit that. I don’t hold myself to high standards. You were something else though.. You were something good.

You’re great, don’t let anyone tell you something else. You are generous and kind, you love animals, I suspect you’re very intelligent when the drugs don’t cloud your mind.. Or dictate your every action. You could build a better life for yourself, I know it.

You are an incredible lover. I have such a weak spot for that.. I was loved very right, a long time ago. By the man I still believe was the one for me. Hey, we all need something to believe in right? It’s bullshit of course. I just can’t shake him off. There’s someone out there for you though.. It just ain’t me. 

Because I need to shake you off while I still can. I don’t believe in heaven, but I’ve spent time in hell.. And you have the potential to drag me back there.