21 years

I can’t even count the tears

I wish I could cry ‘em with you

like we used to

Do you live on in me?

I’m not half the human you were

So I question sometimes if you do

 

I was your daughter

Then I had to bury you

That ment burying a part of me too

Now I have to live with the sadness

and I have to deal with my own madness..

Getting lost in the blackness

Now I am the daughter of darkness

 

21 years, can’t believe it’s been 21 years

Sometimes it feels like I’m the only one who still cares

I know it isn’t so

I’m just the only one that feels this level of guilt

That’s why I can’t let go

 

I was your daughter

Then I had to bury you

That ment burying a part of me too

Now I have to live with the sadness

and deal with my own madness

Getting lost in the blackness

Now I am the daughter of darkness

 

21 years, it’s been 21 years

Ever since then, I’ve felt so much older than my peers

Daddy, I’m so worn out by the grief

I need you to come back to life and forgive me

But daddy, I know you can’t

I have to face it, there is no relief

 

I was your daughter

Then I had to bury you

That ment I had to bury a part of me too

Now I have to live with the sadness

and deal with my own madness

Getting lost in the blackness

I was your daughter..

Now I am the daughter of darkness

I am the daughter of darkness..

 

I had a boyfriend, he used to say

“If you ever walk away

I’ll kill you in cold blood”

When I broke up with him, I wondered

is this the last thing I’ll ever do?

It ended well for me

It did not end well for you

 

Seems it’s always something in the news

A frightening reminder

Memento mori, but

Real love should never end that gory

It’s another day

It’s another Norwegian horror story

 

It started out so sweet

But the charming prince sometimes turn into a creep

She starts looking over her shoulder

For every inch she moves away, he turns colder and colder

Now she’s asking the cops

Hoping they’ll do what it takes to make him stop

They shrug, says it’s not that serious

Then they discover her corpse

No one else finds it mysterious..

 

Now she’s all over the news

A frightening reminder

Memento mori, but..

Love should never end that gory

It’s another day

It’s another Norwegian horror story

 

We don’t like to talk about it

But maybe we have to

Look the other way

Pretend it never happens

Or ask what can we as society do

 

Seems it’s always something on the news

A frightening reminder

It could be you, it could be me

Memento mori, but..

Love should never end that gory

It’s another day, another Norwegian horror story

 

 

 

Seemed like such a good idea

I knew one thing for sure, you could handle all of me

Even the messed up parts not everyone can see

I don’t know anymore, if it was brave

or just plain stupid

Should I blame it on myself

Or can I blame it on Cupid

 

Perfect on paper, looked so perfect on paper

but..

I can’t do love as a faker

Perfect on paper,

but..

I’m no good at pretending

Perfect on paper,

but..

That’s also where it’s ending

 

Everyone said it; «You two make sense»

For so long I was on the fence

Then I decided to just dive right in

It felt kinda brave

Now it just feels stupid

I can only blame myself

I don’t have any faith in Cupid

 

Perfect on paper, looked so perfect on paper

but..

I can’t do love as a faker

Perfect on paper,

but..

I’m no good at pretending

Perfect on paper,

but..

That’s also where it’s ending

 

So here we are

We gave it a go, gave it all we got

It ended with a scar

Was it brave,

Was it stupid?

What the fuck do I even know, about this love-shit!

You’ll have to ask Cupid

 

Perfect on paper, looked so perfect on paper

but..

I can’t do love as a faker

Perfect on paper,

but..

I’m no good at pretending

Perfect on paper,

but..

That’s also where it’s ending

 

 

 

Jeg hørte aldri at du gikk

Men det gjorde du

Det er blodspor i snøen

Og jeg hørte aldri ropet ditt til stjernene

Du skrek at du ikke orker mer

Og så stakk du løpet i munnen og trakk av

Skuddet gikk rett gjennom den vakre hjernen din

Jeg hørte ikke det heller

Det er blodspor i snøen

Jeg lukker øynene, men det er fortsatt alt jeg ser

Blodspor i snøen, det er alt som fins igjen

Og jeg fatter fortsatt ikke at du ikke finnes mer

 

Vi snakket jo om alt, vi hadde vært gjennom det samme

Alle gangene vi sa at vi orker faen ikke å bli gamle

Vi hadde begge slitne sjeler

Nå hviler din i fred

Og jeg er den som fortsatt lever

 

Trodde vi noen gang at ting blir bedre?

De såra vi sydde igjen, ble de alltid infiserte?

Jeg vet ikke lenger, om jeg tror på noe som helst

De jævla infiserte såra blir bare flere og flere

Og jeg skriker av og til, til stjernene- at jeg orker heller ikke mere

 

Og jeg tenker på den vakre hjernen din

Og jeg lurer på om du ga deg selv tid til å tenke ferdig

Blodspor i snøen..

Var den kula deg verdig?

Det er blodspor i snøen

Jeg lukker øya men det er alt jeg ser

Blodspor i snøen, det er alt som er igjen

Og jeg fatter ikke at du ikke finnes mer

 

 

Hey there, doctor- in your prison of madness

I know I look wild now, but deep inside I just feel sadness

I know you think I’m completely insane

Well, at the moment I am-so..

It’s all fair game

 

So give me a pill

So I can chill before I kill

(Ah!)

This is just a phase

Let me cool down..

I’m sorry for my viking ways

 

Hey there! Oh, you called the cops?

and told them I just won’t shut up?

Oh, was I screaming in public again

Fuck, guess I am going crazy then

It’s always just a matter of when..

 

So give me a pill

(give me all the pills!)

So I can chill before I kill

(Chill before I kill, argh!)

I promise, this is just a phase

Let me cool down..

I am sorry for my viking ways

 

Uups, I broke the window

and woke up all the neighbours

What do you mean,»It’s the middle of the night»

and what the fuck do you mean, I am not looking alright?!

Why are you looking at me like that?

Do you want to fight?!

 

Oh no, oh no..

I am back at it with my viking ways

My viking ways!

 

Let me cool down..

It’s just a phase

It will get better, that’s what everyone says

Well, I am sorry for, sorry for..

My bloody viking ways

I’m sorry for my viking ways!

 

 

Hvis noen skulle lure på hvorfor jeg ikke har postet i kategorien personal style på lange tider- som sikkert ingen lurer på, men jeg svarer likevel heh- så er det altså fordi jeg har lagt såpass på meg at jeg passer omtrent 5% av garderoben min..

 

Det ble en liten kleskrise for meg i jula, da jeg ikke passer noen av kjolene mine- men jeg har heldigvis ETT skjørt som fortsatt passer! Så her er noen outfit-bilder (Jeg husker nemlig fortsatt en kommentar fra en kompis da jeg opprettet denne bloggen for sånn.. Hundre år siden, at alle innlegg MÅ ha bilder 😅)

 

 

Jeg raser stort sett alltid opp i vekt når jeg blir innlagt, en kombinasjon av å ikke få beveget meg og store doser medisiner som gir ulvehunger- og det skjedde under innleggelsen min i fjor også- 4 måneder under det regimet og jeg la på meg 20 kg minst..

 

Men, jeg er vant til at det er ganske enkelt å gå ned i vekt igjen. Denne gangen derimot, not so easy. Det skyldes nok mye at jeg har vært tungt deprimert og ikke har hatt motivasjon eller lyst til å bevege så mye på meg. Men det skyldes også det jeg bare kan kalle for trøstespising. Når alt har føltes som bunnen av håpløshet har det vært lett å tenke at jeg faktisk TRENGER den sjokoladen, chipsposen, godteriet..

Problemet oppstår når man trenger det nesten hver bidige dag, og for meg som har en historikk med alvorlige spiseforstyrrelser gir det meg en følelse jeg virkelig ikke liker: Nemlig at jeg har begynt å misbruke mat igjen.

 

En tidligere venninne av meg pleide å spørre «Du som har hatt spiseforstyrrelse, tror du ikke at det alltid vil være en utfordring for deg?» og jeg svarte hver gang «NEI- jeg MÅ tro at jeg kan bli helt frisk!» og jeg vil fortsatt tro det. Jeg trenger å tro det.

 

Samtidig innser jeg jo at det ikke funker helt for meg å ha et «godte-skap» tilgjengelig til en hver tid, i hvert fall ikke sånn som ting er i dag.. Og kanskje jeg bare skal akseptere det, heller enn å hate meg selv for at jeg ikke klarer å ha den selvkontrollen jeg skulle ønske jeg hadde.

 

Det har vært en tøff tid, det har vært krevende bare å overleve over en lengre periode, kanskje det er greit å ikke være «perfekt» når livet er sånn.

 

Jeg tror også at det er greit å akseptere at kroppen kan forandres under harde påkjenninger, at man ikke ER vekta si, og at man ikke alltid har full kontroll på alt. Det er en del av det å være menneske, og du skylder ingen å alltid måtte se ut som den beste versjonen av deg selv. Av og til står man i situasjoner som er utfordrende nok i seg selv, og da trenger man ikke det ekstra presset om fks. å måtte holde på idealvekta si.

 

Jeg har meldt meg inn på treningssenter nå da, og har hatt min første økt allerede (GANGSPERR!), også tenker jeg å svømme en gang i uka. Jeg er endelig klar for å ta tak i eget liv, og bli mer fysisk aktiv. Tror bare jeg skal gi meg selv klapp på skuldra for å ha kommet hit, heller enn å piske meg selv for at det ikke skjedde før..

Flere som har mål om et mer aktivt liv fremover? Kanskje vi kan motivere hverandre 🤗 Jeg heier i hvert fall på alle som har mål om et bedre liv. Og hvis du IKKE har det akkurat nå, men har mer enn nok med tingenes tilstand i seg selv- that’s okay- Hang in there ❤️

 

God tirsdagskveld!

To Ini, easily my biggest girl-crush through the ages ❤️ 

 

Ah, she got a, got a

face like a supermodel, body like a stripper

All the bad boys in my hood, they wanna trick her

Trick her..

Me, I just wanna stare at her ‘til my eyes fall out

Me, I just wanna, wanna lick her

I want to lick her

 

Her face, her heavenly face

Those eyes, those lips..

I want to trace every inch of her with my fingertips

Her ass, her hips..

The way she walks, the way she sits..

I wanna take her home, and keep her ‘till she comes

I wanna bury my head in her tits

 

Ah, she got a, got a

face like a supermodel, body like a stripper

All the bad boys in my town, they wanna trick her

Trick her

Me, I just wanna stare at her until my eyes fall out

Me, I just wanna lick her

Lick her!

Until her moan gives way to a shout

 

She got beauty and brains, she’s fascinating

She makes me forget about all the dudes I used to be dating

I want to talk with her for weeks

Be her one and only freak in the sheets

Walk hand in hand with her through the streets

I bet she tastes just like bubble gum

I think I wanna wifey her

I even want to introduce her to my mum

 

’Cuz she got a, got a

face like a supermodel, body like a stripper

All the bad boys in the world, they wanna trick her

Trick her..

Me, I just wanna stare at her until my eyes fall out

Me, I just wanna lick her

Lick her!

Until her moan gives way to a shout

Until my moan give way to a shout!

 

I think I wanna wifey her

I think she’s so, so worth the wait

and to be perfectly honest, I

I no longer think I am all that straight!

 

Face like a supermodel, body like a stripper..

She got a, got a..

Face like a supermodel, body like a stripper

 

Jeg har ett nyttårsforsett som jeg skal gå all-in for å overholde, og det er at jeg vil skape flere fine dager enn jeg hadde i året som gikk.

 

Kanskje jeg ser på 2023 med litt for kritiske briller (typisk meg-ting å gjøre i grunn..) for det har vært fine dager og stunder for all del! Jeg er vel bare litt skuffa over meg selv for at jeg satt fast i dyp depresjon så lenge som jeg gjorde.. Jeg trodde jeg hadde lært å takle dem litt bedre nå, og jeg kunne nok ha gjort og tenkt mye annerledes så jeg ikke røyk helt i bunnen av min mentale versjon av helvete.

 

Men nå er det gått over i fortiden, og jeg kan bare gjøre meg noen mentale notater over hva jeg kan gjøre annerledes neste runde.. For baaah!! – Det eneste jeg vet sikkert om fremtiden, er at det blir flere runder. Jeg kommer til å bli både manisk og deprimert igjen, og jeg vil legge meg ned og grine høyt når jeg tenker på det, og kanskje jeg burde det også, men herregud! Nå skulle jeg liksom skrive positivt 😅 2024, det ene nyttårsforsettet mitt og greier! Ok, back on track: Dagen i dag! Den har vært fin!

 

Jeg vet ikke med dere, men jeg liker vinter- og den ultimate vinter-opplevelsen for meg er å kunne gå på skøyter på et islagt vann! Og i dag var Mosvannet i Stavanger erklært trygt for dette, yay! Og yay for min søster som inviterte meg med sammen med gutta hennes og Bibi ❤️

 

Jeg elsker å få være med på når nevøene mine lærer nye ting. Elsker å være tante generelt. Så takk for det også, søster min- at jeg kan smykke meg med den tittelen. De kaller meg aldri tante da, jeg er «Suja». Eldstemann klarte ikke å si hele navnet mitt i starten, og jeg elska det nye navnet mitt som han hadde komponert selv- så ingen fikk rette på han hehe. Nå er jeg bare Suja for alle som kjenner meg godt nok, og ikke for å kritisere deg mama bear, men jeg tror jeg liker det bedre enn originalen.

 

Leste en gang at folk assosierer navnet Sunniva med noen som er høy og pen, da passer jeg bedre som Suja gitt. Det høres liksom litt mer ut som meg. Passende for et lavt og sprøtt, ikke akkurat heeelt billedskjønt tante-troll ☺️ Jo, også er jeg Kaptein Dorull. Det er en lang historie, men det startet så klart med en sang.. Den kommer jeg ikke til å poste her, siden jeg skjønner at de fleste som henger på blogg.no ligger litt lengre fremme når det kommer til sin mentale utvikling enn jeg gjør.. 😉

 

 

We don’t hug much in this family

Ya’ll seem so damn successful

Me, I’m just parked in this corner

Fighting for my sanity

 

(I’m sad to say: It’s such a losing game

I can do a lot, but I can’t stay sane)

 

Am I lonely?

If so, I’m so used to it, it’s kinda comfortable

Tell myself I can be my one and only

The sound of silence isn’t uncomfortable

But late at night, that’s when I feel it

I need someone to hold me, that’s when I need it

 

So can you..

Hold me, hold me harder

I can’t be on my side when the darkness creeps under my skin,

and seeps into my mind

So can you..

Hold me, hold me harder

‘Cuz it’s when I need myself the most, I am impossible to find

 

We don’t hype each other up

We don’t talk much at all

I have all your numbers in my phone-list

But it rarely seems like the right move to call

 

When did we become like this?

Have we always been this alien

Is there any love left?

Why is it that when I embrace you

It feels like some kind of theft?

 

Are we lonely?

If so, we’re so used to it, it’s kinda comfortable

Tell ourselves we can be our one and only

The sound of silence isn’t uncomfortable

But late at night, do you ever feel it?

Do you need someone to hold you, is that when you need it?

 

So can I..

Hold you, hold you harder

Can you be on your side when darkness creeps under your skin,

and seeps into your mind?

So can I..

Hold you, hold you harder

I don’t know about you, but for me

It’s always when I need myself the most, I am impossible to find

 

So can I

Hold you, hold you harder

Can you..

Hold me, hold me harder

 

 

Hva kan jeg si, 2023 har for meg stort sett vært et skikkelig dritt-år og jeg har enten vært manisk eller deprimert og stort mer er det ikke å si egentlig.. Utenom en stor takk til familie og venner som har holdt ut med meg dette året (❤️) når jeg har vært innom de to verste utgavene av meg selv..

 

Uansett; her kommer mine makeup looks fra året som har gått. De jeg har tatt bilde av i hvert fall!

 

 

Makeup for meg er først og fremst leketøy som er innafor for oss voksne 😉 Det finnes egentlig ingen regler, du kan eksperimentere så mye du vil, og blir det helt mislykka er det bare å vaske det bort! Hvis bare alt i livet var like ukomplisert..

 

Tenkte jeg skulle skrive en oversikt over favorittene mine innen skjønnhets-kategorien for året som gikk også, men dette innlegget er langt nok som det er tror jeg.. Så det får bli et senere innlegg.. (Som sikkert ingen har interesse av å lese, haha, men jaja.. Poster jeg egentlig noe av interesse her inne noensinne..? 😅 Probably not!)

 

Ønsker alle en fin andre uke av 2024!