Baby steps..

Jeg har litt mer håp og pågangsmot siden sist jeg skrev her inne, takk og pris for det. Det var helt knekken å føle alt av livslyst lekke ut av meg igjen, og jeg håper sånn at jeg har klart å lime sammen sprekkene i grunnmuren min igjen.

Denne uka har jeg vært på møte med arbeidsgiver og møtt min nye sjef. Hun var veldig hyggelig, akkurat som gamlesjefen min var. Så veldig glad for det! Jeg hadde min første arbeidsdag i går, og det er første gang på lenge at jeg har følt meg skikkelig glad. Det var fint å være tilbake og å treffe verdens beste kollegaer igjen. Selv om jeg er sykemeldt en stund til er målet å jobbe så mye jeg klarer, for det er så mye bedre for meg enn å bare ligge i senga og råtne..

 

På tirsdag skal jeg til legen igjen, og da skal jeg virkelig tale min sak for å slippe å ta ny cisordinol-injeksjon. Jeg orker ikke mer av den medisinen som reduserer meg så kraftig både fysisk og kognitivt. Jeg trenger alt jeg har av krefter nå for å ta hverdagen tilbake og fungere i jobb. Sist jeg var hos legen foreslo han ECT-behandling (altså elektrosjokkbehandling som det kaltes før), det er jeg virkelig ikke interessert i. Det skremmer meg, jeg har lest om folk som har fått langtids hukommelsestap av den type behandling, og ja.. Det høres så voldsomt ut! Selv om legen min snakket veldig varmt om det.. Det tør jeg rett og slett ikke!

 

Jeg tror mer på å faktisk jobbe meg ut av depresjon, klare å ta de rette valgene så livskvaliteten min øker på naturlig vis. Jeg har vært så sliten etter 4 måneder innelåst på sykehus og heftig medisinering, og det er en helt naturlig reaksjon tror jeg. I tillegg er det utrolig slitsomt å være manisk, man brenner helt ut etterpå. Jeg gjør i hvert fall det. Og så er det så mye skam og dårlig samvittighet man må håndtere på toppen av alt. Det er virkelig ikke lett å gå videre med livet etter noe sånt. Jeg tenker hver gang at jeg bare ikke klarer mer. Og jeg kunne gitt så mye for å være stabil over lengre perioder.. Jeg mister så mye hver gang sykdommen tar meg, og at det skjer så hyppig.. Det er så hardt! Jeg har sagt det før, jeg vet. But it is what it is.

 

Avslutter med noen bilder av dagens makeup. Jeg er helt fortvilet over det håret mitt som knekker helt inn ved røttene, det er visst en bivirkning av medisinene jeg står på så jeg får ikke gjort så mye med det heller 🙁 Det er så tynt  og slitt nå at jeg tenker jeg like godt kunne skrelt meg 😅

 

 

Ja ja, det er ikke det største problemet jeg har så skal ikke klage for mye over det. Det er bare kjipt å ikke føle seg vel i egen kropp, og akkurat nå gjør jeg ikke det fra topp til tå. Kan ikke nevne en eneste ting med eget utseende jeg er fornøyd med, men det viktigste er vel å fokusere på at jeg faktisk er fysisk frisk! Det kommer nok ikke til å vare evig med den livsstilen min, så det gjelder å sette pris på det du har mens du har det.

 

Da gjenstår det bare å ønske en god helg ❤️ Jeg skal jobbe kraftig med døgnrytmen min så jeg er klar for jobb på mandag forhåpentligvis. Grandma living, here I come!

 

Barely there makeup

Jeg fikk faktisk sove i natt, noe som var utrolig deilig.. Har gått meg en tur i finværet, og nå sitter jeg på terrassen og nyter sola i fjeset mens jeg lurer på hva jeg skal bruke resten av dagen til. Burde trene, burde rydde rotehula.. Men begge deler frister lite. Jeg må vel bare gjøre det likevel, selv om det er manko på motivasjon.

 

Jeg har hatt en veldig fin helg, likevel går jeg inn i den nye uka med en litt laber følelse i kroppen. Depresjonen spøker enda litt i bakhodet, forteller meg at jeg er mislykka og ingenting verdt, og det er fortsatt en liten stemme baki der som forteller meg at alt er håpløst. Men det gjelder vel å snakke tilbake til den stemmen, alt er ikke håpløst- jeg har en jobb som venter på meg, og jeg har klatret opp fra bunnen igjen, det er faen så suksess i mine øyne. Den stemmen kan holde kjeft, sola skinner og jeg er våken så jeg får det med meg- i dag er en god dag! Jeg gidder virkelig ikke å bli dratt ned i søla av det depressive spøkelset som lurker i hodet mitt litt fremdeles.

 

I morgen har jeg legetime igjen, og må muligens ta en ny dose cisordinol. Opplever legen som litt unnvikende når jeg stiller spørsmål, og får inntrykk av at han helst vil holde meg på den sprøyta. Om den hadde holdt meg stabil ville det jo vært verdt det, men jeg skal jo ha en livskvalitet oppi det. Jeg gjør det legen ønsker hvert fall, alt må være prøvd i denne kampen mot sykdommen. Hvis vi finner noe som holder meg stabil over tid, ja det anser jeg som et mirakel. Da er det meste av bivirkninger verdt det.

 

Usj, jeg må nesten få gang på meg selv her. Føler meg utrolig daff og tiltaksløs, og det frister mest å bare legge meg i senga. Men det skal jeg hvert fall ikke gjøre.

 

Dagens makeup. Jeg har sovet to netter med mascaraen, haha.. Maybe she’s born with it, maybe it’s Maybelline.

 

Sukk & stønn

Jeg ga opp å prøve å sove i natt, det var helt håpløst.. Som det stort sett alltid er. Jeg er en day sleeper, night thinker som jeg skrev i en låt en gang. Men jeg vil jo ikke være det! Jeg vil sove på nettene så jeg kan få med meg dagslys, sosialisering, JOBB.. Faen i helsike, så frustrerende disse søvnproblemene mine er. Jeg er slå et hull i veggen-type møkklei! Legen må gi meg noen gode råd på tirsdag, nå er jeg desperat..

 

Får bare prøve å holde det gående i dag tror jeg, siden jeg har en avtale på ettermiddagen. Før det blir jeg med mamma på shopping, hun skal ha diverse håndarbeidsgreier. Skulle ønske det var en hobby jeg kunne hatt, men har bare ikke anlegg for det. Prøvd meg litt på både strikking og sying, der kom jeg ikke langt gitt.. Det skorter vel på både tålmodighet og å klare å stå i det å være dårlig i noe.

 

Men først skal jeg gå tur med Lulu, den lille madammen som er verdens staeste firbeinte beist. Jeg liker dyr, og jeg liker å gå tur, og jeg er glad i Lullebullen for all del, men akkurat å gå tur med henne er.. En prøvelse. Hun vil ikke gå samme vei som meg, eller så setter hun seg på bakbeina og vil ikke gå i det hele tatt.. MEN jeg vil ned i vekt, og jeg trenger å bevege meg, og jeg vil avlaste mamma så ut på tur skal vi.

 

Avslutter med et bilde av dagens makeup. Kvisene blomstrer selv om jeg nærmer meg 40, håret mitt er så stygt og slitt, og jeg er så utrolig lite fornøyd med eget utseende om dagen. Jeg føler meg ikke vel i egen kropp rett og slett. Jeg er snart 40, men føler jeg har rykket tilbake til usikker tenåring-stadiet. Og jeg har vokst fra klesstilen min, så nå føler jeg aldri at jeg har noe å ha på meg som jeg faktisk føler meg komfortabel i heller. Ah, disse I-land problemene mine igjen.. Sunniva, there’s people that are dying! 

 

Dagens makeup

Jeg er for gammel til å eksperimentere med knæsje farger og glitter skrev jeg, så knaller jeg til med rosa glitterskygge dagen derpå 🤭 Det håret mitt er helt krise altså, det knekker inn mot røttene og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.. Jeg har så tynt hår nå! Og fjeset mitt har blitt så gammelt og slitent, jeg har de posene under øya! Ja ja, I-lands problemer huh..

 

 

I dag har jeg gått rundt Stokkavannet igjen, det blir herved en ukentlig tradisjon. Jeg må bli mer fysisk aktiv.. Disse månedene med innleggelse og påfølgende bed rotting har ikke vært gunstig for kroppen, jeg vil bli sunnere og mer sporty og helst burde jeg ned noen kilo også. Det er litt stress for en som elsker å spise! 😅 Jeg begynner med å bevege meg mer hvert fall, det er en fin plass å starte..

 

 

Ellers har jeg vært sosial hele dagen, så har fått i meg nikotin i dag også.. Faen, så vanskelig det er å holde seg unna! Men jeg har enda ikke kjøpt selv da.. Så nå er det slutt for dagen, her jeg sitter alene. Kan jo ikke fortsette sånn. Må ta meg sammen kraftig. Det er bare så utrolig vanskelig! Jeg er så avhengig som du kan få det. Kjenner jeg skammer meg over det.. Den dumme kreftpinnen, liksom. Den har så mye makt over meg, og jeg er drittlei av det. Men det gjelder vel bare å fortsette å prøve, og å ikke gi opp..

 

Jeg skal IKKE gi opp. Jeg skal bli røykfri nå!

Dagens makeup

Jeg sminker meg stort sett helt likt hver gang jeg sminker meg nå til dags, så det er ikke så veldig spennende å legge ut innlegg under denne kategorien lenger. Jeg begynner å føle meg litt for gammel i en alder av snart 39 år til å eksperimentere så mye med glitter og knæsje farger, men sminkesamlingen min er STOR så aldri si aldri..? Jeg har brukt foundation noen dager nå, og det straffes alltid i form av kviser for min del, huden min tåler det bare ikke. When will I ever learn?

 

 

Ellers har jeg gått på en smell på røykeslutt i dag og bommet røyk av en kompis.. Shame on me.. Hvordan skal jeg klare å slutte når så mange av vennene mine røyker? Og hvordan skal jeg leve med det jævla røykesuget? Det topper seg noe helt enormt innimellom og jeg blir nesten fysisk dårlig. Har så mange rundt meg som heier på meg, men når suget kicker inn frister det ikke mye å være flink pike nei.. Jeg angrer litt på at jeg ga meg i kast med dette prosjektet nå, det føles som om jeg har tatt meg vann over hodet og jeg har ikke mye troa på at jeg kommer til å greie dette her. Men det finnes nok aldri noe rett tidspunkt å slutte på, hardt blir det uansett. Jeg er STERKT avhengig av dritten, jeg visste jo det kom til å bli tøft.. Jeg må bare ikke gi meg denne gang! Det ble en liten glipp i dag, det gjelder å ikke ryke på en full sprekk.. (Jeg sa akkurat det samme sist jeg prøvde å slutte og vi så hvordan det gikk 🙄)

Ja ja.. Nå vil jeg bare at klokka skal slå 23.00 og at butikkene skal stenge så jeg slipper kampen i hodet for en stund. I morgen kommer en ny dag og en ny sjanse til å holde seg røykfri. Det blir sikkert sååå mye lettere da, på mirakuløst vis! 😅

 

2023 in makeup looks 🤡

Hva kan jeg si, 2023 har for meg stort sett vært et skikkelig dritt-år og jeg har enten vært manisk eller deprimert og stort mer er det ikke å si egentlig.. Utenom en stor takk til familie og venner som har holdt ut med meg dette året (❤️) når jeg har vært innom de to verste utgavene av meg selv..

 

Uansett; her kommer mine makeup looks fra året som har gått. De jeg har tatt bilde av i hvert fall!

 

 

Makeup for meg er først og fremst leketøy som er innafor for oss voksne 😉 Det finnes egentlig ingen regler, du kan eksperimentere så mye du vil, og blir det helt mislykka er det bare å vaske det bort! Hvis bare alt i livet var like ukomplisert..

 

Tenkte jeg skulle skrive en oversikt over favorittene mine innen skjønnhets-kategorien for året som gikk også, men dette innlegget er langt nok som det er tror jeg.. Så det får bli et senere innlegg.. (Som sikkert ingen har interesse av å lese, haha, men jaja.. Poster jeg egentlig noe av interesse her inne noensinne..? 😅 Probably not!)

 

Ønsker alle en fin andre uke av 2024!

 

On wednesdays we wear pink

Barbiecore pink er visst 2022’s største trend når det kommer til farger, og jeg synes det er gøy å bruke når det kommer til makeup. I tillegg er det en enkel farge å matche på lepper og øyelokk 🤡 (Bruker ikke sminke på huden lenger så beklager for ujevn hudtone, kviser og den JÆVLA pigmentbarten jeg får hver eneste sommer. Arghhh)..

 

 

 

Jeg driver jo å skriver etter en oppsatt track-list, men nå er jeg litt lei faktisk. Eller kanskje ikke lei, men jeg savner å skrive mer spontant. Og kanskje litt mer mørkt.. Men nå er jeg kommet til spor 10, så jeg kan ikke gi meg nå. Snart ferdig jo!

 

En ting jeg definitivt er drittlei av, er et liv nærmest blottet for faste rutiner og noen form for holdepunkt. At jeg ikke har noen funksjon i samfunnet, at jeg bare.. Er her. På akkurat dette punktet er jeg lei av å være en lost soul. Klarer meg uten drømmemann/dama og familieliv, har endelig akseptert at jeg ikke må ha en lang og krevende utdanning for å ha en verdi, men faen heller.. Jeg må gjøre noe. Og nå som jeg vet hva jeg har lyst til å gå for, kommer jeg til å bli helt knekt hvis det ikke lar seg gjøre, tror jeg.. Så jeg må finne en plan B også. Kanskje en plan hele alfabetet gjennom, heh.

 

Nå skal jeg prøve å skrive låt nummer 10, og hvis ikke det går tror jeg at jeg tar et avbrekk fra hele prosjektet og skriver noe skikkelig mørkt og dystert og støtende som bare faen.

 

Summer makeup looks

Jeg har gått gjennom bilderullen min på jakt etter sommerens makeup looks, og her er det jeg fant.. (Må legge til at jeg har vært veldig konsekvent med faktor 50- så TAN har jeg ikke blitt 😏)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er det en sesong det er lov å kjøre på når det kommer til sminke, er det sommeren- Har jeg tenkt i hvert fall 😅 Er litt skuffa over meg selv at jeg ikke har dratt på mer faktisk, har så mye crazy når det kommer til farger og glitter i sminkesamlinga at jeg burde benyttet anledningen bedre. Men det finnes jo egentlig ingen regler når det kommer til makeup, gjør det vel. Så kanskje jeg skal ta helt av nå utover høst og vinter..? Er det en tid man trenger litt ekstra farger og glitter, så er det vel da 😅

 

Jeg har gått mest sminkefri da, tro det eller ei. Blir jo fort sånn når man skal hoppe i havet eller svette under sola.

 

Jeg ser på sminke som leketøy som er akseptert for oss voksne, og jeg tror de fleste vet det nå: Denne kidulten liker fortsatt å leke! Så ja. Sånn er det. Don’t come for me and my makeup collection please 😅

 

Og jeg har veldig lyst til å en eller annen gang få tatt en utdanning innen makeup, men det er noen ting som må klikke litt mer på plass først.. Kryss fingrene for meg, og dette punktet på bucketlista mi 😅

«Hvorfor gjør du dette mot deg selv?!»

Jeg står for valgene jeg har tatt i det siste, men jeg føler meg som et ganske kjipt menneske nå. Samtidig tror jeg at jeg er litt ferdig med å prøve og forklare meg selv, som jeg har hatt en veldig hang-up på tidligere. Låta jeg postet i går forklarer vel nok. Til de som måtte ha behov for å forstå seg på meg. Jeg tror ikke det er noen igjen av dem, egentlig. Men jeg har blitt bedre på å forstå meg selv, og det er jo egentlig det som betyr noe. Men liker jeg meg selv så veldig at the moment? Nah.

 

En annen ting jeg ikke er så komfortabel med at the moment: Huden min! And I will show you why (brace yourself, dette ser ikke bra ut..)

 

Folk spør meg «Hvorfor har du gjort dette mot deg selv?!» og jeg skjønner jo reaksjonen for DET har jeg også lurt på. Dette er etter min tredje session med laser behandling av acne-arr, og HOLY SHIIIT så vondt denne siste runden gjorde. Jeg har lurt på hvorfor det har vært mer og mer smertefullt hver gang, og fikk svaret nå: De skrur opp intensiteten hver gang, visst. Hadde jeg visst det, så tror jeg at jeg hadde droppa 3. runde gitt. Tårene rant, og det skal mye til!

 

Men ja, hvorfor jeg har valgt dette er nok vanskelig for folk som ikke har slitt med kraftig acne å forstå. Og når folk sier til meg at «Man skal lide for skjønnheten, ja» blir jeg litt oppgitt. Det handler ikke om å se bra ut, det handler om å føle seg bra. Og folk kan være direkte skamløse når det kommer til å kommentere andre sitt utseende, alt fra perifert bekjente til komplett fremmede på gata har kommentert huden min, og gitt meg tips jeg ikke har bedt om, på hvordan jeg skal fikse «problemet» mitt. «Spis grønnsaker» som om jeg ikke allerede gjør det, «Kjøp ditt og datt av produkter», som om jeg ikke har prøvd det meste, «Vask fjeset ditt», som om jeg bor i ei hule.. HERREGUD!

 

En annen ting om acne, er at det kan være utrolig vanskelig å komme til bunns i hvorfor, og jeg har enda til gode å møte en lege som er interessert i å bruke ressurser på å finne ut av det. En annen ting er at vi i dagens samfunn blir utsatt for utrolig mye lumske kjemikalier og dritt som er svært vanskelig å unngå, det er i mat, det er i produkter, det er i lufta, det er i vannet i springen.. Som igjen kan påvirke alt ved kroppen fra hormonbalanse til psyken vår. Så har du ting som ingen råder over, som genetikk, hvordan kroppen vår dealer med stress, kvaliteten på søvn og så videre.. Poenget er vel at om vi som har problemer med huden, visste hva som konkret forårsaker det- ja så hadde vi gjort noe med det da! Men det er vanskelig å vite, og noen spørsmål finner man ikke svar på.

 

Men jeg tror den verste greia for meg, er at man kan føle seg «unormal» og «mislykket» som ikke «»klarer»» å bare ha en plettfri hud. Acne er jo egentlig NORMALT, men det blir jo ikke representert i media overhode..? Modeller KAN ikke ha seriøse utbrudd eller arr etter kviser, selv en liten rød prikk blir retusjert bort, influencere blir jo ofte valgt pga. utseende og har stort sett plettfri hud (Og her må jeg nesten løfte frem vinneren av «Gullbarbie», Sophie Elise, for hun var åpen om at hun slet med huden i perioder og dét fortjener hun cred for), skuespillere (spesielt kvinnelige) skal være tiltrekkende å se på av en eller annen grunn, så du ser vel aldri noen med mye kviser på film eller tv- ever. Det at vi ikke eksponeres for det i disse kanalene, bidrar til at det føles så tabu.

 

Heldigvis finnes det mange unge modige kvinner på instagram! Der har jeg funnet mange bra kontoer som bidrar til å normalisere acne. En personlig favoritt er @its_just_acne av Maia Gray ❤️ Hun er en type influencer jeg vil ha fler av!

 

Men ja, jeg valgte å gjennomføre dette her- og huden min blir aldri helt uten spor, jeg regner med at jeg alltid vil ha «perforert» hud med masse søkk. Men de er i det minste ikke evig røde lenger (altså nå er jo hele huden rød, hah, men det gir seg i løpet av en ukes tid sånn omtrent..)

 

Verdt det? For meg, ja. Det gjør kun skikkelig vondt den første dagen etter min erfaring, etter det føles bare ansiktet ganske stivt og stramt, men ikke smertefullt. Det er en risiko for å få infeksjon i etterkant, men det har jeg ikke opplevd så langt. Hadde jeg opplevd det, hadde jeg nok ikke anbefalt det. Følte jeg måtte si det. Og jeg har gjort det på hudavdelingen til sykehuset, utført av en hudlege- noe annet hadde jeg ikke vurdert en gang.

 

Men om jeg får skikkelig oppblussing av acne igjen down the road, og fjeset fullt av nye røde arr som aldri går bort? Da driter jeg i alle som sa at å tattovere fjeset IKKE er en lur investering, og bare gønner på med slange OG drage all over my face 😅 Det MÅ jo være mindre pain enn disse 3 tortur-sessions jeg har vært gjennom..? (Herregud, jeg HAR så lyst på en face-tatt!)

 

 

Måtte vært bedre utført enn denne jeg har gjort selv med eyeliner’n da!

 

Og LOL til å ikke ha behov for å forklare meg selv du liksom, nå gjorde jeg jo akkurat det.. Men jeg tenkte kanskje akkurat dette kunne være nyttig for andre med samme problematikk å lese, så ja.. Here I go again 🤷‍♀️

 

From day to night

 

Ting som ikke går helt som jeg vil det skal: Døgnrytmen. Og det jævla nikotin-forbruket mitt.

 

I tillegg er jeg så seig når jeg står opp, om jeg kan bruke det ordet. Jeg føler meg tiltaksløs og sliten, og selv når jeg har kjekke planer kan jeg tenke «Huff, jeg orker ikke».. Men, jeg har funnet ut at om jeg bare kommer i gang og gjør det jeg har planlagt, så blir det jo kjekt likevel, og energien tar seg opp etter en stund. I dag ble planen jeg hadde med en kompis avlyst, så da måtte jeg aktivisere meg selv. Det er ikke alltid like lett, men jeg har bestemt meg for at jeg skal gå mer tur og bruke de nydelige naturområdene som jeg er så heldig å bo rett ved siden av- så jeg kom meg ut. Planen var egentlig å jogge, men jeg hadde glemt å ta på sportsbh, så da ble det bare til at jeg løp opp bakkene heller. Har fått høre at jeg har små pupper, men det føler jeg ikke selv hver gang jeg løper haha.. 😏

 

Dagens outfit:

 

Ooog kveldens:

 

Tidenes mest mislykka space-buns, I know.. Er helt håpløs på hår. Jakken er en favoritt jeg har hatt i maaange år nå, arvet fra en eks av broren min. Føler den går til alt omtrent.

Oppgradert sminken fra dag til kveld også..

 

Skal bare henge på noens terasse og skravle, det er noe av det koseligste jeg vet for tiden. Men SYKT krevende når jeg prøver å trappe ned på bruken av nikotin, baaah! Hvorfor begynte man med det?? Har gjort mye dumt i livet, men det der er på topp 3 lista, definitivt. Så mye penger på å ødelegge helsa, toppen av idioti 🙄 Jeg føler jo at jeg mislykkes hver dag nå som ikke klarer målet jeg har satt meg, men samtidig er det bedre å prøve enn å bare overgi meg fullstendig. Får bare fortsette med det.. Drømmen er å bli helt fri fra avhengigheten, men det er skummelt hvor vanskelig det har vist seg å være. Jeg tviler på at jeg får det til faktisk.

 

Nok klaging om det. Ønsker alle en god kveld 🌹