Barely there makeup

Jeg fikk faktisk sove i natt, noe som var utrolig deilig.. Har gått meg en tur i finværet, og nå sitter jeg på terrassen og nyter sola i fjeset mens jeg lurer på hva jeg skal bruke resten av dagen til. Burde trene, burde rydde rotehula.. Men begge deler frister lite. Jeg må vel bare gjøre det likevel, selv om det er manko på motivasjon.

 

Jeg har hatt en veldig fin helg, likevel går jeg inn i den nye uka med en litt laber følelse i kroppen. Depresjonen spøker enda litt i bakhodet, forteller meg at jeg er mislykka og ingenting verdt, og det er fortsatt en liten stemme baki der som forteller meg at alt er håpløst. Men det gjelder vel å snakke tilbake til den stemmen, alt er ikke håpløst- jeg har en jobb som venter på meg, og jeg har klatret opp fra bunnen igjen, det er faen så suksess i mine øyne. Den stemmen kan holde kjeft, sola skinner og jeg er våken så jeg får det med meg- i dag er en god dag! Jeg gidder virkelig ikke å bli dratt ned i søla av det depressive spøkelset som lurker i hodet mitt litt fremdeles.

 

I morgen har jeg legetime igjen, og må muligens ta en ny dose cisordinol. Opplever legen som litt unnvikende når jeg stiller spørsmål, og får inntrykk av at han helst vil holde meg på den sprøyta. Om den hadde holdt meg stabil ville det jo vært verdt det, men jeg skal jo ha en livskvalitet oppi det. Jeg gjør det legen ønsker hvert fall, alt må være prøvd i denne kampen mot sykdommen. Hvis vi finner noe som holder meg stabil over tid, ja det anser jeg som et mirakel. Da er det meste av bivirkninger verdt det.

 

Usj, jeg må nesten få gang på meg selv her. Føler meg utrolig daff og tiltaksløs, og det frister mest å bare legge meg i senga. Men det skal jeg hvert fall ikke gjøre.

 

Dagens makeup. Jeg har sovet to netter med mascaraen, haha.. Maybe she’s born with it, maybe it’s Maybelline.

 

Leave you in the dust

I en alder av 38 ble jeg for første gang behandlet skikkelig respektløst av en mann. Det måtte vel skje før eller siden 😅 Dette er en låt om det, og om å gå videre fra det med hodet hevet.

 

 

I fell head first

and I went all in

Sugarcoated fantasies

Surfing on the skies

Everything I hoped for

Nothing but lies

 

And I will leave you in the dust

A dream covered in rust

You seemed like such a golden boy

Then you used me as a toy

So I’ll leave you in the dust

 

Nights spent in bliss

Oh, I enjoyed your company

That smile had me tripping

I fell too fast..

It was all too perfect

No wonder it couldn’t last

 

And I had to wake up from the dream

You’re not as good as you seem

It hurt my self-esteem

But I recovered

I built myself back up again

 

And I’ll leave you in the dust

It was a dream, turned to rust

You seemed so picture-perfect

But I am worthy of some respect

So I’ll leave you in the dust

I’ll leave you in the dust!

 

Did you think I’d crawl?

Did you think I’d break down and bawl?

I just walked out the door

While my heart sank to the floor

’Cuz yeah, I thought you were a bigger man

If you can’t treat me right then someone else can

Yeah, if you don’t treat me right

Then someone else can!

 

And I’ll just leave you in the dust

and let it all turn to rust

You had one thing misunderstood

I won’t live under your foot

So I’ll leave you in the dust

I’ll leave you in the dust

 

If you don’t treat me right then someone else can..

I’ll leave you in the dust.

 

 

Sukk & stønn

Jeg ga opp å prøve å sove i natt, det var helt håpløst.. Som det stort sett alltid er. Jeg er en day sleeper, night thinker som jeg skrev i en låt en gang. Men jeg vil jo ikke være det! Jeg vil sove på nettene så jeg kan få med meg dagslys, sosialisering, JOBB.. Faen i helsike, så frustrerende disse søvnproblemene mine er. Jeg er slå et hull i veggen-type møkklei! Legen må gi meg noen gode råd på tirsdag, nå er jeg desperat..

 

Får bare prøve å holde det gående i dag tror jeg, siden jeg har en avtale på ettermiddagen. Før det blir jeg med mamma på shopping, hun skal ha diverse håndarbeidsgreier. Skulle ønske det var en hobby jeg kunne hatt, men har bare ikke anlegg for det. Prøvd meg litt på både strikking og sying, der kom jeg ikke langt gitt.. Det skorter vel på både tålmodighet og å klare å stå i det å være dårlig i noe.

 

Men først skal jeg gå tur med Lulu, den lille madammen som er verdens staeste firbeinte beist. Jeg liker dyr, og jeg liker å gå tur, og jeg er glad i Lullebullen for all del, men akkurat å gå tur med henne er.. En prøvelse. Hun vil ikke gå samme vei som meg, eller så setter hun seg på bakbeina og vil ikke gå i det hele tatt.. MEN jeg vil ned i vekt, og jeg trenger å bevege meg, og jeg vil avlaste mamma så ut på tur skal vi.

 

Avslutter med et bilde av dagens makeup. Kvisene blomstrer selv om jeg nærmer meg 40, håret mitt er så stygt og slitt, og jeg er så utrolig lite fornøyd med eget utseende om dagen. Jeg føler meg ikke vel i egen kropp rett og slett. Jeg er snart 40, men føler jeg har rykket tilbake til usikker tenåring-stadiet. Og jeg har vokst fra klesstilen min, så nå føler jeg aldri at jeg har noe å ha på meg som jeg faktisk føler meg komfortabel i heller. Ah, disse I-land problemene mine igjen.. Sunniva, there’s people that are dying! 

 

Enda en søvnløs natt..

Hakke sjangs til å sovne, så nå har jeg mange timer jeg ikke aner hva jeg skal fylle med.. Hadde jeg vært hjemme hos meg selv kunne jeg ryddet i Casa del chaos, som jeg har dubbet hobbithula mi, men jeg er hos mamma og her sover alle søtt så jeg må være stille og har ikke en dritt å ta meg til. Fucked døgnrytme er så forbanna kjedelig.. Jeg skal ærlig innrømme at jeg elsket nettene da jeg var yngre, men nå.. Nei, det er bare kjedelig å være våken og se timene snegle seg av sted. Jeg blir bare irritert og frustrert av det.

 

Jeg har egentlig ingenting å skrive om heller, trenger bare å holde hodet og hendene opptatt med noe. Hvordan fikser man opp i en døgnrytme som har blitt snudd komplett på hodet? Det funker ikke å døgne, det funker ikke å tvinge seg opp tidlig etter bare noen få timer med søvn, det funker ikke med melatonin eller sterkere sovemedisiner.. Jeg har prøvd alt!

Det kan visst være en feilkobling med binyrene når du har bipolar lidelse, at de pumper ut masse kortisol når du egentlig skal bli trøtt så du blir lysvåken i stedet, og jeg tror kanskje det kan være tilfelle med meg. Jeg har ikke klart å sove normalt siden 16 års alderen, og det var på den tiden jeg mistenker at jeg hadde min første maniske fase. Er det bare noe biologisk feil med meg som ikke klarer å sove rett, er jeg ødelagt? Jeg føler meg sånn 🙁

 

Og hvordan skal det gå med jobb når jeg ikke klarer å opprettholde en normal døgnrytme? Dette spørsmålet bekymrer meg veldig. Jeg tok opp dette med bipolare binyrer forrige gang jeg var hos legen, og han hadde ingen løsninger på det til meg. Jeg må mase mer om søvnproblemene mine neste gang jeg er der, for jeg trenger HJELP.

Men vi må snakke om noe hyggelig, mens jeg uansett sitter her søvnløs! Hjernen min må bare klekke ut noe hyggelig.. Jo, i morgen har jeg kjekke planer. Middag og bobling i boblebadet til en god venn, det blir balsam for sjelen- som det alltid er ❤️ Jeg er så takknemlig for å ha gode venner. Jeg vet så innmari godt hva ensomhet er, har følt på det så mye av livet. Jeg vet hvordan det føles å bli veid og funnet for lett, å bli avvist, fryst ut, dolket i ryggen av folk du trodde du kunne stole på, å bli forlatt i dine verste øyeblikk av livet.. Jeg setter så utrolig stor pris på de solide vennskapene jeg har i livet mitt nå. Jeg trodde aldri jeg skulle ha en så fin bukett av gode venner når jeg var yngre. Spesielt med tanke på den sykdommen jeg har og alt den tar meg gjennom.

 

Flere hyggelige ting, og ting jeg er takknemlig for.. My mama ❤️ Hva skulle jeg gjort uten deg. Du plukker meg opp når jeg er helt knust. Du stiller alltid opp og fortjener prisen Livets mamma.

 

Søsknene mine, takk og lov at jeg ikke er enebarn! Og takk og lov at denne bipolare forbannelsen ikke har rammet dere, det er jeg takknemlig for hver eneste dag. At dere er friske og har det bra er så viktig for meg.. Dere er så klole og flinke hele gjengen, jeg når dere ikke til knærne engang.

Bekky, lykkepilla mi- mitt sjelebarn, min sefune.. Du har alltid betydd noe helt spesielt for meg, og jeg er så takknemlig for at jeg har fått være i livet ditt fra du ble født.

 

Pappa.. Du er død, men jeg er takknemlig for at akkurat du ble faren min. Du var så flink til å få meg til å forstå at jeg var elsket og akseptert. Jeg kommer til å savne og sørge over deg til dagen jeg dør selv.

 

Så er jeg takknemlig for at jeg bor i et land der det er fred, at jeg ikke sulter og har tak over hodet. Jeg er takknemlig for norsk helsevesen (selv om psykiatrien ikke alltid fungerer helt sånn som jeg skulle ønske) og jeg er evig takknemlig for alle de gode sjelene som har valgt å jobbe i psykiatrien.

 

Og jeg er takknemlig for dere som legger igjen gode ord her inne innimellom, dere er så støttende og snille og jeg blir ofte helt rørt når jeg leser kommentarer. Dere gjør at det er så trygt for meg å skrive her inne. Takk ❤️

 

Etter å ha skrevet denne listen har jeg en god varm følelse inni meg hvert fall! Nå skal jeg liste meg ut med Lulu på en liten tissetur (Lulu er mammas hund, og det er hun som skal tisse-ikke meg. Just to set the record straight!)

 

God natt!

 

 

I just wanna..

I just wanna wake up and do the right thing

But I woke up and did the wrong thing..

I just wanna nail it at the first attempt

But I keep failing..

I just wanna live my life as I know I should

And I would do it if I only could

 

But I’m not wired for success

My life is such a mess!

I just wanna be perfect

Earn myself some self-respect

But I fail miserably all the damn time

A messy life.. With a messy mind..

 

I just wanna kick all my bad habits

Build a new and better life

I just wanna be healthy and happy

But I keep twisting the knife

I just wanna live my life as I should

And I would do it if I only could

 

But change is very very hard!

And I don’t even know where to start

 

Cuz I’m not wired for success it seems

I can only picture it in my dreams

I just wanna be a good girl

Live life in my dream world

But I fail miserably every damn time

A messy life.. With a messy mind

 

And I just wanna..

Do all the things I know I should

and I would do it all if I could

Be a perfect little barbie doll

Instead of this old grumpy troll

But I fail miserably all the damn time

I live a messy life.. With a messy mind!

 

I just wanna..

I just wanna..

I just wanna be a good girl!

Do all the things I know I should

and I would do it if I could

 

and I’m telling myself that I can’t, but that’s a lie

I just gotta try, try, try..

I just gotta try!

 

 

 

 

Æsj altså

Døgnrytmen min er på tur.

Jeg har offisielt havnet på røykekjøret igjen.

Med andre ord føler jeg det står mislykket stemplet i panna mi.. (Må løpe til speilet å sjekke- yup, det står der!)

 

Jo mer jeg prøver å få det destruktive under kontroll, jo mer spinner det ut virker det som. Men jeg skal ikke bruke et helt innlegg på å dvele over det. Tror jeg heller skal fokusere på løsninger.

 

Jeg har lyst til å be om gradert sykemelding så jeg kan ha noen faste jobbdager i uka. Det trenger jeg, litt rytme og faste holdepunkter hadde gjort meg godt. Håper jeg nå! Jeg savner jobben og kollegaene mine.. Akkurat nå er det bare legetimene en gang i uka jeg er nødt til å stå opp til, og jeg merker jo at de dagene som regel blir kjekkere enn alle de andre dagene der jeg bare kan ligge i senga så lenge jeg vil (og jeg vil ligge leeenge i den senga når jeg ikke har noe annet på agendaen..)

 

Og angående røykeslutt.. Jeg vil prøve igjen. Selv om det er et elendig utgangspunkt å prøve å slutte samtidig som man driver å jobber seg ut av en tung depresjon. «Du kan ikke være sammen med venner som røyker når du prøver å slutte selv!» sier folk strengt til meg, men depresjon og isolering henger tett sammen og skal jeg få det bedre trenger jeg å bruke tid med venner.. Og dessverre røyker mange av vennene mine, og det gjør det jo selvfølgelig ekstra vanskelig. Jeg må bare finne en måte å navigere gjennom det på.

 

Skulle ønske det bare var å knipse med fingrene, så ble man en perfekt versjon av seg selv 😅 Men perfeksjon er umulig.. Hvis jeg bare kan bli litt bedre så skal jeg si meg fornøyd! Nå er jeg i ferd med å jobbe meg ut av en tung depresjon, that’s major progress right there og det har krevd mye krefter. Kanskje jeg må gi meg selv litt slækk og ikke forvente for mye for fort. Livet har vært jævlig krevende så lenge nå.. Jeg vil glede meg over det som faktisk fungerer heller enn å gå i kjelleren over alt som ikke gjør det.. Enda. Det betyr ikke at jeg aldri vil få det til.

 

Jeg vil ikke dø hele tiden lenger. Jeg har gode øyeblikk og til og med gode dager innimellom. Jeg isolerer meg ikke lenger og slipper den dårlige samvittigheten overfor venner og familie. Jeg beveger kroppen min hver dag. Jeg går på butikken uten nevneverdig angst. Jeg klarer å dusje uten at det føles som å bestige Mount Everest i flip flops.. 😅 Det har skjedd ganske mye fremskritt på kort tid. Det gjelder å anerkjenne det, og å feire disse seirene for hva de er. Jeg er på vei tilbake til livet igjen!

 

Og med det ønsker jeg en fin fredagskveld ❤️

The outsider

I love each and every person in the room

But I can’t help it, I’m overwhelmed by gloom..

I can’t explain

I feel the pain

Open my mouth just to shut it again

 

I’m the outsider

Always looking through the glass

I’m the outsider

The years go by

but this feeling doesn’t pass

 

Surrounded by smiles and laughter

A sense of belonging

Something I’m always chasing after

This is my blood, this should be a safe-zone

I’m with my loved ones in my childhood home

Yet somehow I feel all alone

 

I’m the, I’m the outsider

Always looking through the glass

Yeah, I’m the outsider

The years go by

but this feeling doesn’t pass

This feeling doesn’t pass!

 

And I long to belong

This feeling of being alien

It’s so damn strong

If I could build a bridge

If I could find the words

All I know is that it hurts..

 

I love you so much

This is all on me
I cage myself

I need to set myself free

I need to set myself free!

 

I’m the outsider..

I’m the outsider, yeah

Always looking through the glass

I’m searching for the right tools

So this feeling can finally pass

 

Cuz I’m the outsider

I’m the outsider, yeah..

 

 

Mediocre

Jeg har hatt en litt off dag i dag, det går fortsatt litt i rykk og napp med den formen min. I dag klarte jeg ikke å komme meg ut av senga før langt på dag, og når jeg omsider stod opp.. Løp jeg ned på Rema for å kjøpe en 20 pakning med sigaretter. Helvete heller, tillatelsestankene er så farlige.. «Du kan bare kjøpe én pakke, så slutter du igjen», «du kan unne deg en pakke, du har spart over 1000 kr nå», «du har en kjip dag, du trenger en boost» og sånn fortsetter det bare. Det er tillatelsestankene som er det største problemet for meg å stå i mot når jeg slutter, hjernen begynner liksom å forhandle med meg om røykeslutt og da blir det særdeles vanskelig å stå i mot. Og i dag ga jeg altså etter. Et svakt øyeblikk er alt som skal til..

 

Kompisen min kommenterte i går at det kanskje ikke er det ideelle tidspunkt å slutte på nå når jeg prøver å komme meg ut av en tung depresjon, men jeg føler jo at det rette tidspunktet aldri vil komme. Og hardt vil det bli å slutte uansett, så sterkt avhengig som jeg er. Jeg skal røyke opp den pokkers 20 pakningen min, og så prøve på nytt igjen. Men det er en knekk i selvtilliten! Jeg klarer ikke å tro på at jeg greier dette..

 

Været i dag har vært grått, trist og regnfylt og det drar meg ned det også. Jeg ble jo frarøvet denne sommeren også, innesperret på psyk som jeg har vært igjen, andre sommeren på rappen nå. Kjenner meg ikke klar for mørketid, kulde og vinter! Det kjipe er at jeg blir nok syk igjen til neste sommer også.. Åh, det er så tungt å tenke på. Kjenner jeg mister livsgnisten helt. Må bare ikke tenke langt fremover, men det suger å ikke kunne glede seg til vår og sommer. Jeg kommer til å gå inn i den tiden med høye skuldre og følelsen av å trå på nåler. Men men, den tid den sorg- er det ikke det man sier?

 

Nå ble det mye syt og klaging her! Vi har feiret bursdag til mamma i dag, det er jo hyggelig. Jeg bare sliter litt med sånne store familietilstelninger, blir sittende taus og mutt på sidelinjen og klarer liksom ikke helt å delta i samtaler som går på kryss og tvers av rommet. Jeg er ikke flink med store grupper med folk rett og slett, selv ikke min egen slekt. Det er kanskje spesielt ille blant dem, av en eller annen grunn.Det er en av de verste følelsene jeg vet om, å føle seg ensom i et rom fullt av andre mennesker. Jeg vet ikke hvordan jeg skal bryte ut av det heller, hvordan jeg skal klare å ta opp plass og være med i gjengen. Det blir liksom verre og verre jo eldre jeg blir, virker det som. Skal man bare fake it till you make it? Jeg er så dårlig på det! Jeg blir helt overmannet av det jeg føler, og når jeg føler meg utenfor.. Ja, da er jeg utenfor.

 

Og nå ble det mer syt og klag her 😅 Dette er bare ikke min dag, I guess.. Hater når du våkner med en uggen følelse og den ikke gir seg i løpet av dagen. Når den ekle klumpen i magen bare vokser seg større og større i stedet for å skrumpe inn og bli borte.Men ingen har vel bare gode dager, sånn er livet. Jeg er takknemlig for at jeg faktisk har noen gode dager innimellom nå, og at det ikke bare er mørkt i hodet mitt. I morgen kan bli en bedre dag!

Og med det ønsker jeg en god kveld. Håper dagen din var bedre enn min!

 

 

Dagens makeup

Jeg er for gammel til å eksperimentere med knæsje farger og glitter skrev jeg, så knaller jeg til med rosa glitterskygge dagen derpå 🤭 Det håret mitt er helt krise altså, det knekker inn mot røttene og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det.. Jeg har så tynt hår nå! Og fjeset mitt har blitt så gammelt og slitent, jeg har de posene under øya! Ja ja, I-lands problemer huh..

 

 

I dag har jeg gått rundt Stokkavannet igjen, det blir herved en ukentlig tradisjon. Jeg må bli mer fysisk aktiv.. Disse månedene med innleggelse og påfølgende bed rotting har ikke vært gunstig for kroppen, jeg vil bli sunnere og mer sporty og helst burde jeg ned noen kilo også. Det er litt stress for en som elsker å spise! 😅 Jeg begynner med å bevege meg mer hvert fall, det er en fin plass å starte..

 

 

Ellers har jeg vært sosial hele dagen, så har fått i meg nikotin i dag også.. Faen, så vanskelig det er å holde seg unna! Men jeg har enda ikke kjøpt selv da.. Så nå er det slutt for dagen, her jeg sitter alene. Kan jo ikke fortsette sånn. Må ta meg sammen kraftig. Det er bare så utrolig vanskelig! Jeg er så avhengig som du kan få det. Kjenner jeg skammer meg over det.. Den dumme kreftpinnen, liksom. Den har så mye makt over meg, og jeg er drittlei av det. Men det gjelder vel bare å fortsette å prøve, og å ikke gi opp..

 

Jeg skal IKKE gi opp. Jeg skal bli røykfri nå!

Frihet..

Frihet er å våkne om morgenen uten klump i magen, ha kjekke planer du har lyst og ork til å gjennomføre.. Frihet er å føle på glede igjen, etter månedsvis der du har vært nede for telling. Etter månedsvis med bare mørke, tanker om å bare ville dø.. Frihet er når lyset slipper inn mellom sprekkene og gir deg håp.

 

Frihet er å kunne gå ut døra uten angst, å kunne legge deg uten å bli overveldet av vonde tanker. Frihet er å kunne være tilstede med menneskene du setter pris på i livet ditt. Frihet er lange turer mens skravla går, en kopp kaffe på terassen mens sola skinner i fjeset og du faktisk klarer å sette pris på det..

 

Frihet er å slippe ut fra ditt eget mentale fengsel. Og jeg elsker å være her. I lyset, i friheten..

 

God onsdag ❤️