Min lykkepille, hennes valium

Dagen har vært veldig fin, Rebekka (lykkepilla mi ) er hos meg enda og jeg er så sjukt glad for å være i godt selskap nå. Jeg visste jo før jeg falt for Sheby at det kom til å bli tungt å komme hjem- det er alltid hardt når jeg ikke har en jobb å komme tilbake til. Men takket være Bekky har overgangen gått ganske smooth. Skal jobbe hardt for at jeg fortsetter å seile i motvind mot bedre tider og forhåpentligvis en jobb på sikt! Også er det selfølgelig godt å ha noen å plapre hull i hodet på om hvor forelsket jeg er, hehe.. 🥰

Anyway, dagen: Vi stod opp tidlig, dro for å trene, spiste en god frokost og har generelt hatt en kosedag med digg mat, mye bra musikk på høyttalerne og vi har skrevet noen rap lyrics sammen. Nå kom vi akkurat inn døren etter en god tur ute i kulden, så nå slækker vi i sofaen med god samvittighet. Vi kom akkurat frem til at hun er min antidepressiva, jeg er hennes valium  Er så glad i den jenta!

I kveld skal jeg legge meg tidlig. Bekky drar fra meg i morgen, så jeg må klekke ut noe å gjøre. Ta meg en joggetur, støvsuge huset til mamma, kokkelere litt kanskje..? Høres ut som en plan 👍

Unnskyld løvemanken min, har ødelagt hårbørsten 🤪

Det går bra

Selv om hjertet føles som om det er i ferd med å sprenge ut av brystet mitt snart.. Så går det under omstendighetene bra. Jeg har stått opp tidlig i dag, gått masse tur med Lulu og jeg og Bekky har tuslet rundt på kjøpesenter. Uten å kjøpe noe, that’s a first.

Jeg skal ha fokus på å kose meg i tiden fremover. Unne meg å ha det bra, være sosial, gjøre kjekke ting på egenhånd.. Ikke grave meg ned i kjærlighetssorg. Eller den fordømte depresjonen. Målet for 2019 er jo å komme seg ut i jobb, og det skal jeg klare! Jeg SKAL!! I tillegg skal jeg pushe knallhardt mot angsten min og trå mer ut av komfortsonen. 2019 har fått en amazing start og jeg akter å bruke de positive vibbene som fuel forward.. Yes!

God natt 😘

Kjærligheten som glapp mellom fingrene mine

Han ser ut som en afrikansk gud, med dreadlocks, kritthvite tenner, høye kinnbein og mørkebrune øyne som på en valp. Stemmen hans er dyp, behagelig og beroligende, og når han ser på meg med valpeblikket sitt blir jeg myk i hjertet og våt mellom beina. Jeg føler så intenst, så smertefullt og intenst. Vi lå sammen på stranda under Afrikas stjernehimmel, og han hvisket «don’t leave». Men jeg dro. Selv om det føles som om hjertet mitt ble igjen hos ham.

Hva kan jeg si, jeg er forelsket. Oppetter ørene forelsket og savner intenst og vil bare tilbake igjen. Hodet er konstant opptatt med å spille tiden vi fikk sammen på repeat, jeg har ikke særlig matlyst grunnet sommerfuglene i magen, og hjertet føles ømt. Men heldigvis kom Rebekka på besøk i går, verdens beste Rebekka som også er ulykkelig kjærlighetssyk og vi finner mye trøst og fellesskap i hverandre. Har gått mange turer og bare skravla om alt og ingenting til vi har gangsperr i beina og gnagsår i kjevene. Jeg har det ok, med andre ord. Jeg takler dette. Det vanskeligste er at jeg ikke får kontakt med Sheby (my ❤..) siden han ikke har telefon for øyeblikket. Den ble nemlig stjelt. Mer om det senere, det er en ganske dramatisk historie.

Nå skal jeg og Bekky gå nok en tur, så står pizza og jentekveld på planen. Det blir bra. Dette går bra.. Jeg skal greie å stå i de intense følelsene som rir meg nå. Jeg skal ikke bli innlagt på psyk igjen fordi det blir for mye for hjernen min. *bank i bordet*

African wisdom

I LEFT MY ❤ IN AFRICA

Nå sitter jeg på Schiphol flyplass på vei hjem fra Zanzibar. Det har virkelig vært så magisk, og det har hendt så mye.. I’ll fill you in later. Jeg møtte selfølgelig verdens skjønneste person, ble forelsket og har felt noen tårer på vei hjem. Det gjør litt vondt i hjertet nå. Men det er jo en bra ting. Jeg har følt på noe som var virkelig..

Takeoff

Nå sitter jeg i Taxien på vei til flyplassen. Zanzibar here i come! Må klype meg i armen, trodde jeg skulle bli psykotisk eller at det skulle skje en annen katastrofe, men heldigvis ikke! Har ikke forberedt meg så mye som jeg skulle ønske med tanke på bikinikroppen akkurat, men det får nå bare være.. God trening i å være litt body positive. Kommer til å være ti dager borte fra internett, det blir faktisk deilig og derfor blir det naturlig nok dvalemodus på bloggen. Blogg lysten har ikke vært på topp i det siste uansett. Nå må jeg legge fra meg telefonen før jeg blir bilsyk. Jeg er så glad nå! Tror denne turen blir magisk.. I’ll do my best!

Tired but happy

Dagen i dag har vært fin, til tross for kun et par timers søvn. Gått på kjøpesenter med jentene mine for å hamstre inn litt småting til Zanzibar tur om bare noen dager (gisp!). Fant meg et fotsidt svart plissért skjørt og solfaktor 50 of course. Jeg har sånn omtrent pakket helt ferdig og sånn liker jeg å ha det- jeg er nemlig prepared but forgetful. Så det lønner seg å ligge litt i forkant! Har jeg lært av erfaring.. 😎

Det er egentlig ganske mye som farer rundt i hodet mitt akkurat nå, men noen ting er best å holde for seg selv. I vertfall når det handler om noen andre enn meg selv. Jeg bekymrer meg litt (eller mye) for flere av mine kjære om dagen, og det føles litt som å balansere på en knivsegg- man blir bare gående å vente på bad news. Sliter med å legge sånne ting fra meg. Innbiller meg at det skal ha en slags beskyttende effekt å bekymre meg- magical thinking. Bare bullshit, selfølgelig. Men å slutte med det? I don’t have that recipe.

Merker jeg er litt ute av denne blogginga, har det alltid føltes så kleint?! Ja, det har vel egentlig det. Jeg blir visst aldri helt varm i bloggtrøya. Nå må det soves. Vil ha en bra dag i morgen også 🦋

Ser ut som en kjøttkake i trynet for tiden, so bad! 🙄

Bare et lite livstegn fra meg. Jula har vært superkoselig og jeg har vært med på alt av sosiale sammenkomster. Første året på lenge jeg har greid det, så stjerne i boka! De siste dagene derimot.. Back at it again med selvmordstanker og angst. Jeg har sovet så mye jeg greier for å slippe unna de hersens tankene. Og det er ikke så bra for psyken, jeg har knapt sett dagslys. Men en positiv ting er at jeg har trent hver dag. Det er litt tiltak, jeg må tvinge meg i gang og endorfin rushet uteblir- det er ikke helt som det skal være og jeg skjønner ikke helt hvorfor? Før kunne jeg trene lenge bare jeg kom i gang, og jeg savner det!

Må si jeg er veldig klar for å gå inn i et nytt år. 2018 har vært beintøft, med en psykose fra helvette, tvangsinnleggelse og selvmordsforsøk. Jeg driver fortsatt å plastrer sammen en sønderknust selvtillit, og å stake ut kursen videre. Det kommer med jevne mellomrom dager der jeg blir helt slått ut og ikke greier å se spor av håp, dager der jeg bare vil legge meg ned og dø. Men det går faktisk over! Og det har skjedd fantastiske ting i 2018 også, som at jeg ble tante for første gang ❤

Nyttår ble feiret sammen med noen av mine favoritter blant menneskerasen, så det var en fin start på året.

Dette er det eneste nyttårsforsettet jeg gir meg selv i år!

Ønsker dere et fantastisk 2019 ✨

Pistol Sunny

Nå kommer det noen ‘rapid fire’ innlegg fra meg som jeg flytter fra den andre bloggen min (som kommer til å slettes, damn you blogg.no). Jeg sliter fortsatt med å blogge herfra, innlogging is a bitch baaaah. Uansett, ville bare komme med en forklaring på hvorfor datoene ikke stemmer overens med blogg innleggene 😉

Merry christmas ya filthy animals

Gledelig jul! Jeg har hatt noen fine dager, derav ingen blogging. De fine dagene har jeg egentlig ikke særlig mye behov for å få ned på papiret, de er jeg opptatt med å nyte. Jeg tror jeg er på riktig spor mot 2019 faktisk! For noen dager siden merket jeg et kraftig angstanfall i anmarsj, og det gikk opp for meg at dette her kan jeg faktisk ta kontroll over. Og så gjorde jeg det! *mindblown* Etter det har jeg greid å håndtere flashbacks, angst og selvmordstanker mye bedre, så nå skjer det ting. Endelig et gjennombrudd!

På snakk om gjennombrudd: Jeg har begynt å trene igjen! Har allerede løpt og trent styrke i dag, whoop! Kan skrive under på at det gjør sinnet veldig godt. Mitt beste tips til treningsmotivasjon er musikk. Det som får min ræv i gang i vertfall.

Jeg har jo vært ganske innstilt på å ha en fin jul, og det skal jeg klare! Blir mye familiekos, god mat, turer med Lulu og forhåpentligvis får jeg tid til et par vennebesøk også. Herregud, som jeg gleder meg til riskrem i dag. Beste jeg får. Hilsen matvraket.

 

Og så fyller jeg 31 år i dag, jeg elsker å bli eldre faktisk. Å modnes i hodet, bli tryggere og mer sikker på seg selv, innse hva som er viktig i livet- er ikke noe å klage over! Håper dere får en strålende jul sammen med folk dere er glad i <3