The last words I’ll waste on you

Tell me what is on your agenda

Is it lust or hate when your eyes go black

I said “I love you”

Now I’m taking it back

I have been so fucking brave for you

But courage is a thing you lack

And not a single word you’ve spoken was true

Yet after all the shit you’ve put me through

I was still dumb enough to be nice to you

And there was this part of me defending your actions

But why should I defend someone who left me in chains

You say I can trust you, but you’re not who you claim

The things I’ve done for you, now I see you’d never do the same

I am no longer playing a part in your fucked up game

Whatever it is you want from me, you’re not gonna get

And maybe I did love you, but you lost my respect

So I’m just walking out the door

Leaving you behind

Maybe you just don’t get it but

damn it you raped my bloody mind

I could never look at you and smile again

Who needs an enemy who’s disguised as a friend

A devil with a fucking halo

Or just an angel with a rotten heart

Don’t look my way again, you’ve played your part

In this broken, bloody history of mine

Don’t come for me when I’m down

If you are my saviour I’d rather drown

Don’t act like my hero

From now I’ll be my own

 

From now I’ll be my own.

 

 

 

 

 

 

En gang spiseforstyrret, alltid spiseforstyrret?

I går skulle jeg spise kvelds. Så hadde jeg plutselig fortært fem knekkebrød, og da var jeg liksom i gang. Så jeg laget en brownie-røre, som jeg spiste rå (blæh, kvalmt), og så.. Så kastet jeg opp. Faen, det er mange måneder siden sist. Jeg vil ikke på det kjøret igjen. Kommer mat alltid til å være problematisk for meg? Jeg har vært innom alt, trøstespising, anoreksi, bulimi, ortoreksi, trøstespising igjen.. Det er liksom sjelden jeg har et normalt forhold til mat, jeg vet ikke om jeg noen gang har hatt det..? Jeg prøver, men.. Det er utrolig vanskelig. Jeg misunner nesten (nesten!) litt rusmisbrukere og alkoholikere, man kan jo leve uten den dritten der, men mat det man ha.

 

Jeg jobber med det. En sprekk med bulimi, jeg skal ikke la det bli en vane igjen. Jeg skal håndtere følelsene mine som et voksent menneske, damn it. Og jeg må være skikkelig nazi på faste måltider, og aldri bli desperat sulten.. Det er da det går galt.

 

Jeg må bare tipse om en sang jeg har dilla på. Within Temptation er ett av mine favorittband, jeg har en seriøs girl-crush på Sharon Den Adel, herregud for ei flink og vakker dame.. Denne sangen er bare helt sinnsykt fin! Hører på repeat.. De har så utrolig fine tekster, når jeg er ensom og trenger trøst, så hører jeg på Within Temptation. Elsk!

Har ikke noe bilde av dagens outfit å bjuda på, men forleden lånte jeg Harley med meg på tur, og da rocka jeg denne stasen.. 

 

Innrømmer glatt at jeg er praktisk ‘kledd etter været’ nordmann, fremfor glam mesteparten av tiden 😅


God helg!

Burberry trenchcoat og cruelty free-frustrasjon.

Oh lord, jeg er trøtt og passiv som vanlig. Men jeg har omsider tatt fatt på roterommet i leiligheten, altså soverommet mitt.. Jeg har alltid bare slengt alt rot som jeg ikke gidder å gå igjennom inn der, så lukker jeg bare døra når jeg får besøk og så lever jeg helt fiint med det. Men i dag var det slutt, jeg har rett og slett fått ryddedilla. Om det varer, eller om det bare er et innfall- vet ikke, men jeg håper at jeg har blitt litt ‘ordentlig’ kvinnemenneske hehe, jeg liker jo faktisk å lage systemer og finne kreative løsninger på oppbevaring, og å ha det fint og ordentlig rundt meg. Som deprimert var det helt krise, jeg bytta ikke sengetøy på månedsvis og det bare hopet seg opp av plikter jeg ikke orka å tenke på engang. Gud, så godt det er å ikke være på det stedet lenger. Fy faen så fælt det er. Jeg har kasta en del selvmordsbrev, for å si det sånn. Håper aldri jeg får behov for å skrive noe sånt igjen. Jeg lå våken om nettene og skrev og skrev, side etter side, fylte opp bøker, det ble liksom aldri nok ord til å forklare meg skikkelig, få mine kjære til å forstå hvordan jeg kunne velge dem bort, føle meg trygg på at jeg fikk formulert det sånn at ingen satt igjen og tenkte “Jeg kunne gjort mer”. Jeg var jo rett og slett dødssyk. Fatter ikke at jeg kom meg gjennom det, ut av det. Jeg skylder mange mennesker en stor takk, men jeg gir meg selv et lite klapp på skuldra også. Det er IKKE lett å være psykisk syk.

 

Jeg tipset om REN skincare i forrige innlegg, og skrev at det er cruelty free- det er til og med merket på produktene. Men jeg begynte å lure på hvem som eier REN skincare, og fant ut at det er Unilever. Og Unilever driver med dyretesting.. Jeg blir så sur. Altså, hvorfor skal rike folk bare bli enda rikere, hvorfor skal noen få grupper eie absolutt fuckings alt? Samme skjedde med Body Shop, de var jo kjent for å ikke teste på dyr- så ble de solgt til L’oreal-Nå er de visstnok solgt videre til et brasiliansk selskap som ikke driver dyretesting.. Jeg vet ikke hvordan dere andre resonnerer, men jeg tenker jo at pengene jeg bruker på REN går rett i lomma til Unilever, og da hjelper det jo ikke at selve REN er cruelty free.. Baah, det er fader så komplisert å være bevisst forbruker. Hvordan løser dere andre sånne etiske dilemma? Er det ok å kjøpe fra f.eks REN eller The Body Shop, når de som eier det ikke er cruelty free? Det er så sykt frekt å merke produktene sine slik, det blir jo false advertising! Jeg leste nettopp at hvem som helst kan promotere produktene sine som “ikke dyretestet”, fordi det ikke er regulert og de bryter ingen lov ved å gjøre det.. Det er jo bare kvalmt!? Snakk om kynisme! Får lyst til å kaste alt jeg har av skjønnhetsartikler i søpla, for en møkka-industri.. Både Unilever, L’oreal og andre ‘monster-selskaper’ driver faktisk og kjøper opp brands som i utgangspunktet er cruelty free, det er så hinsides trist! Og det er trist at mennesker som faktisk har skapt en etisk forsvarlig merkevare fra scratch, selger det videre til disse gribbene.. Money talks. Faen ta min indre dragqueen, som bruker dritten deres. Nå blir det litt av en rant her, men jeg er frustrert!  Over skjønnhetsindustrien, over verden, over meg selv. 

 

 

Dagens outfit.. Haha, jeg har ikke brukt denne blusen på lenge fordi.. Jeg klarer ikke å knappe den igjen. Den har små knapper både i nakken og på håndleddene, og jeg er jo.. Litt mer neanderthaler enn folk flest, heh. Ikke flink med finmotoriske oppgaver, nei. Shit, jeg kommer ikke til å få den av meg i kveld 😂  Buksa er fra Bik Bok, de har sykt fine bukser innimellom! Hva kalles denne fargen egentlig, er det fersken, er det aprikos? Vet ikke, men jeg liker den. Og gud, jeg må begynne å trene.. Det er det eneste jeg tenker når jeg tar disse jævla bildene. Men har jeg kommet i gang enda? Nei. Og snart er det jul, og vi vet jo hvordan det går for denne trøstespiseren. I’m screwed.

 

 

Min klassiske trenchcoat fra eksperten på trenchcoats: Burberry. Bruktkupp fra Ebay! Betalte ca 500 kr for den, for maange år siden.

 

 

Åh gud, det brukte å være golden days på Ebay for noen år siden, når krona var sterk og dollaren lav, og shippingen var billig også.. Jeg styrte unna det meste av sånn billig Kina-klær i elendig kvalitet, og lette etter designer og vintage secondhand kupp. Jeg har en merkelig hukommelse, visse ting bare husker jeg. Hvis jeg ser ett par støvletter fra Gucci som jeg virkelig elsker, så sitter det klistret. Jeg kan søke det opp ti år etterpå liksom. Og så kan jeg visualisere ting jeg ville ha designet selv, så jeg kan søke etter akkurat det jeg vil ha- på Ebay finnes det meste liksom. Men mitt beste tips, til shopping generelt- er å vite hva DU liker. Drit i trender, hva alle rundt deg går i, stol på din egen smak og våg å leve den ut. Da blir stil noe veldig gøy! Og, alt har sin pris- for meg vil ei veske eller et par sko aldri være verdt mangfoldige tusen. Stuff is only stuff, du kan kjøre din egen greie på begrenset budsjett- trust me. Det er faktisk enda gøyere når du ikke kan få alt du vil til enhver tid, og virkelig tenke etter før du gjør et kjøp. Det mest uinspirerende jeg vet er å se klesskapet til virkelig rike mennesker. De har liksom sjelden god smak, eller noe særlig utpreget individuell stil. Og så er det jo noe med det, at hvis man kan fylle klesskapet med hva som helst, ja hvor er utfordringen da? For meg gjør i hvertfall et begrensa budsjett meg kreativ 😉💃

 

 

 

 

 

 

 

Mulberry boots, “morgenkåpe” og en gammel skatt.

I dag måtte jeg ta en veldig flau telefon. Jeg skulle nemlig vært hos psykologen i går, men det.. Forsov jeg meg til. Hvem klarer å forsove seg til en avtale kl. 13..? Joda, det klarer jeg. Våkna ikke før i 15-tida, flaut nok, så fikk ikke ringt og forklart eller unnskyldt meg heller. Hvis du leser dette mamma, ikke døm meg! Jeg er i koma for tiden, men det vet jo du. Prøver hardt å skjerpe meg.. Og ja, jeg skjems. 

 

Dagens outfit:

Orker ikke tenke så mye på hva jeg kler på meg, så det ble repeat fra i går, bare med ny t-skjorte og en shredded cardigan fra manneavdelingen til H&M. But these boots, tho! De lå ute i en evighet på E-bay, jeg pruta og pruta, og hadde egentlig gitt opp, men så ble selgeren desperat og satt dem ned til 400kr. Da slo jeg til, som det gniene rovdyret jeg her når jeg er på skattejakt etter bruktkupp. De er fra Mulberry, i “crocodile”leather- Carter heter modellen og det finnes matchende Mulberry veske til, men den er jeg ikke så interessert i å få tak i. 

 

I fjor kjøpte jeg denne klassiske ullkåpa fra H&M når den kom på salg. Tror jeg fikk den for rundt 700-. Vet mange ikke liker kåper som minner om ei morgenkåpe, men.. Det gjør jeg!


Veska fant jeg på loftet hos mamma, en av de første jeg kjøpte som tenåring! Den har også krokodillemønster i stoffet, kjempefin og klassisk. Fra Lindex, sikkert minst 15 år gammel. Snart vintage, jo!

 

 

 Høhø, må le litt av meg selv til speilet her- det er unektelig litt flaut å stå og knipse bilder av outfits, med shabby kamera og greier. Men alternativet, å ta dem ute i dagslys mens noen andre fotograferer meg- NO THANK YOU!

 

 

 

Nå skal jeg løpe til apoteket, Vitus apotek har 30% på REN skincare akkurat nå, og jeg er helt frelst av cleanseren deres- REN er cruelty free og jeg har lyst til å teste mer produkter fra dem. Blitt hekta på hudpleie! Bare et tips fra meg, REN rosa centifola express makeup remover har blitt min ride or die! Om jeg finner nye favoritter skal jeg tipse videre. Har verdens mest ømfintlige hud, og får kviser av omtrent alt, men denne er gull ☺️

Ha en fin dag 🙂 

 

 

 

Home sweet home, outfit and the perfect boots

Jeg har hatt en fin helg sammen med familien❤️ Vært hos mamma hele helga, så det var godt å komme hjem til hobbithula igjen. Fikk skikkelig ånden over meg, og har vaska, rydda, og ordna- nå er alt på stell her og jeg nyter det! Tenk at jeg ikke klarte å bo her i starten, nå er det liksom den beste plassen på jord. Veldig glad for det ☺️

 

Dagens outfit.. Jeg elsker å pynte meg, og er svak for spesielle plagg- men det er digg å bare kjøre helt casual også. Støvler fra Anna Field/Zalando- har 3 par fra Anna Field nå, de er så komfortable og fine, fornuftig pris og finner de ofte på salg av en eller annen grunn. Bare et tips, jeg er sykt kresen på sko! Cardigan fra Sparkjøp, fikk den av mamma som alltid husker det hvis jeg sier det er noe jeg ønsker meg- i dette tilfelle en lang cardigan. Resten av antrekket er fra H&M, synes de er best på basics, god kvalitet til en rimelig prislapp.

 

Kjøper sjelden ting som ikke er på salg, høhø.. Men denne regnfrakken fra H&M måtte jeg bare slå til på- 399 kr, så klassisk og fin- og ikke minst praktisk siden jeg bor på det våte Vestlandet! Har ønska meg en regnfrakk lenge, denne var perfekt. Selv om jeg får litt “blotter” vibber av den, haha.

 

 

Dere vet gull-bootsa jeg nevnte at jeg sikler på i forrige innlegg? Stryk dem. Jeg fant nemlig et par som er enda finere (eller enda mer tacky kanskje- men samma det! Jeg elsker dem).. ‘Krokodille’mønster og skikkelig knæsj gull, kan det bli bedre? Please kom på salg. Da skal de bli mine…

 

Har glemt å nevne det, men det gikk greit på jobb! Fy søren så nervøs jeg var, trodde jeg skulle besvime faktisk- men greide å ta meg sammen og gjorde så godt jeg kunne. Det var faktisk ganske gøy, det hadde jeg ikke trodd! Og jeg var selvsagt mitt sedvanlige klønete, treige jeg med tusen dumme spørsmål, men men.. De vil ha meg tilbake, så jeg er så lettet og takknemlig! Tusen takk til de fantastiske damene som har ordna dette for meg, og som har gitt meg denne sjansen- dere er så gode ❤️

 

Ellers skal jeg prøve å bli mer strukturert fremover, og ta bedre vare på meg selv. God døgnrytme, faste måltider, sunn mat, være fysisk aktiv hver dag, ta opp styrketrening igjen, kutte ned på kaffe og sigg, drikke mer vann og mindre brus, ta små valg som gir meg mer kvalitet i hverdagen og leve litt sunnere. Har ekstremt lite energi for tiden, og sover vanvittig mye (og til feil tider på døgnet), i tillegg til at jeg har litt problemer med mat- går sulten i timesvis og overspiser når jeg først går inn på kjøkkenet- har jo hatt spiseforstyrrelser i alle varianter siden jeg var barn omtrent, nå er det overspising som er greia. Tror jeg kan få skikk på det om jeg bare er nøye på å spise regelmessig, og faktisk legger litt innsats i at mat skal være koselig og næringsrikt. I dag har jeg laga en pastarett med kylling og masse grønt- det ble veldig godt faktisk. Og jeg koste meg når jeg stod på kjøkkenet! Hadde vært så gøy om jeg ble glad i å lage mat, det er jo egentlig ganske kjekt. Og nå er det til og med jobben min, hah det hadde jeg aldri i min villeste fantasi forestilt meg..

 

Så det var ukas mål. Ønsker dere en bra uke 🌹

 

 

Damn you, Zalando!

Åh, jeg har gjort noe dumt. Nemlig å begynne og handle på Zalando igjen… De har jo SÅ mye fint der, og nå popper det opp «anbefalt til deg» ads over alt.. Ok, jeg klarer fint å klikke meg inn der selv, og browse gjennom alle kategorier på jakt etter skatter 🤓 Jeg har bestilt to ganger bare i høst, og enda har jeg mye jeg sikler på, baah.. Men nå er det STOPP. Så jeg viser heller hva jeg ønsker meg her, synes sånt er gøy å se fra andre så.. Jeg er en style-geek, bear with me 🤷‍♀️ Drømmejobben? Stylist! End rant, time for photos:

 

 

Jada, gull-boots! Ikke mobb, tenk så kule til skinnleggings, en classy fuskepels eller en svart klassisk blazer.. Ok, ikke alles stil I know- but SO me 🤪

 

 

 

Tror faktisk ikke jeg eier ei eneste joggebukse lenger..? Men denne, comfy & stylish- Ja takk!

 

Butchy boots! Rake motsetningen til gullbootsa, men jeg liker det enten superfeminint eller litt macho/røft.. Kontraster 😉

 

 

 

I fjor vinter frøys jeg skikkelig, ingen av ullkåpene mine funka på de kaldeste dagene og jeg drømte bare om ei dyne av en jakke.. Denne ser ut som om den kunne gjort susen, men hvem vet.. Den SER varm ut i hvertfall, og jeg synes den er superfin! Ombré er så fint.. Om noen har denne, tips meg gjerne om den er like varm som den ser ut 😉

 

Avslutter med ett av mine siste kjøp fra den pokkers sida 😅 En genser fra Only, såå fin med perle-sleeves! Elsker plagg som har «det lille ekstra» ☺️


God helg! Hilsen shopoholikeren, høhø. Nå er det gjerrigknark som gjelder. For guds skyld, ikke tips meg om fler nettsider å shoppe fra nå, heh! 😅

90’ies blazer, nerver og tidenes serie

Som jeg har nevnt tidligere, jeg bryr meg ikke om mote og brenner for en personlig stil. Jeg vet liksom med en gang hva jeg liker, og smaken min forandrer seg sjeldent. Har fortsatt klær fra jeg var 15 liksom 🤓 Mamma har rydda på loftet, og da fant hun en pose med gammelt arvegods fra 90-tallet som jeg heiv meg over. Det var mye fint faktisk! Klassiske, enkle kjoler med tynne stropper f.eks, så nå er julekjolen i boks. Fant også denne klassiske blazeren, den er ganske lang med skulderputer- I love it!

 

(Ja, denne dama bryr seg mer om stil enn å ha den nyeste telefonen heh😉)

 

I morgen skal jeg prøve meg i ny jobb (jobb-praksis vel å merke), GUD det grues!! På sykehjem.. På kjøkkenet.. Jeg er helt ubrukelig på et kjøkken, og det har jeg sagt klart fra om også, men jeg tror ikke de klarer å ta meg seriøst.. Det kommer de fort til å se med egne øyne, for å si det sånn. Tviler på at de vil beholde meg. Men, jeg vil virkelig ha den jobben, det hadde betydd så mye for meg, så jeg må bare gi mitt beste. Så får det bli som det blir. Wish me luck, I need it!

 

Ellers.. Jeg har sett ferdig alt som er av ‘The last kingdom’ på Netflix, og fy fader det er lenge siden jeg har blitt så involvert i en serie! Det er helt vilt med action og drama i hver episode, mye slåssing og kule kamp scener, og jeg elsker hvordan hovedpersonen er tro mot sin viking moral uansett hvor mye kristendommen prakkes på ham. Den storylinen om kongens datter som forelsker seg i vikingen som har bortført henne knakk meg helt, er en sucker for håpløs kjærlighet og var lei meg i flere dager for at det endte slik det gjorde, hah 🤓Anbefales, sånn skikkelig! Netflix, kan dere slippe resten av denne serien please?? MÅ ha mer!

 

Det var dagens ikke fullt så dype innlegg, vet ikke helt om jeg har det store behovet for å blogge når det ikke er vonde følelser som må ventileres.. Men, jeg elsker å skrive og å være kreativ, hadde vært kjekt å holde liv i den hobbien selv om det vonde ikke er så presserende lenger.. Jeg gir det et forsøk. Men det blir litt ‘døll’ blogging av det, beklager det!

 

 

Takknemlighet

Ookey, jeg vet ikke helt hvordan man blogger med et positivt mindset, men jeg skal prøve! For det går bra for tiden, og det er så deilig! Etter alle disse årene der bloggen har vært min virtuelle klagemur, vil jeg gjerne dokumentere at det har vært gode tider også.. Det er bare veldig uvant!

 

Det er mye jeg er takknemlig for. Å kunne føle på takknemlighet igjen er fantastisk. Når jeg var deprimert følte jeg meg så forbanna utakknemlig, for jeg visste jo rent intellektuelt at jeg er en av de heldigste i denne verden, som lever i fred, har mat og rent vann i springen, en fantastisk familie, alt det.. Og likevel ville jeg bare dø. Jeg setter så ekstremt pris på det jeg har nå! Så her er en liste over ting jeg er takknemlig for.  Sikkert bare interessant for meg sjæl men here goes 😉

 

– At jeg fikk så eksepsjonelt god behandling for depresjonen min på Stavanger DPS. For tro meg, selv i Norge er ikke det noen selfølge! Jeg har aldri fått skikkelig hjelp for depresjon før, jeg har aldri opplevd at det har blitt tatt skikkelig på alvor, men det gjorde de på DPS. Til tross for at de nå har innført kortere behandlingstid for de fleste pasienter (noe som er veldig synd!), så fikk jeg være der i to måneder. Det er jeg så glad for. Vet jammen ikke om jeg hadde vært i live hvis ikke psykologen min hadde stått sånn på for å få meg innlagt, og om jeg ikke hadde fått så god tverrfaglig hjelp. Bøyer meg i støvet, og takk fra bunnen av mitt hjerte for jobben dere gjør, dere gode som jobber i psykiatrien.


– Hobbithula mi. Det har tatt tid, men jeg elsker hjemmet mitt. Bor midt i smørøyet når det kommer til turmuligheter, bussen går rett utfor døra, naboene er koselige, og jeg bare elsker hvordan det ser ut her- det er virkelig mitt hjem, og jeg får så mange komplimenter for at det er koselig og fint her! Med sofa til 500 fra Fretex, bar benken min fra Finn.no, speil og bokhylle jeg har fått gratis.. Har ikke brukt mye penger på interiør altså, og likevel.. Synes jeg har det så fint, og jeg blir glad hver gang jeg låser meg inn i den lille hula mi ☺️


– Tanteungen min. Lille store Aillon Zahir, som er så skjønn og har så mye personlighet! Tiden har flydd etter at han kom inn i verden, shit han kommer til å være myndig før jeg vet ordet av det- det er bare å nyyyyte alle stadier han skal innom! Føler virkelig han har lært meg en ting om å være mindfull og leve i nuet.


– Familien min generelt. Jeg har de beste folka innad i triben min, ingen tvil. Elsker dem! Dere er best ❤️ Skjønner ikke hvordan et håpløst tilfelle som meg fikk plass blant dere, men.. Takk for at dere holder ut med meg.

 

– Kanskje litt overfladisk å si men.. Jeg er takknemlig for garderoben min 😅 Ville helt seriøst ikke byttet med noen som helst, jeg har så mye kult, unikt, så mange skatter som jeg har arva, secondhand kupp, vintage funn, kule ting jeg har kjøpt til spottpris på salg, designer items jeg har fått billig pga. det er brukt.. Elsker garderoben min, elsker at jeg vet så godt hva jeg liker, at jeg kjører min egen greie uavhengig av trender.. Så får det bare være litt overfladisk, I love my shit 😉

 

– At jeg har fått mulighet til å prøve meg i jobb igjen… Sykt nervøs tho’! Snakker ikke mer om det..


– Veldig rart, men jeg har begynt å like puppene mine!?? Vurderte seriøst å legge meg under kniven, men kom frem til at det er noe jeg ikke vil gjennomføre. Bare tanken på narkose skremmer meg! Så jeg har jobbet med det jeg kan gjøre noe med, og det er HOLDNINGEN min. Haha, det gjør faktisk mye, jeg var ikke klar over hvor krokbøyd jeg er 😂 Puppene mine ser fortsatt veeeeldig naturlige ut, for å si det pent- men jeg klarer faktisk å akseptere det. Jeg er ikke ei ungjente lenger, det er greit 😉 Og alt på en menneskekropp trenger ikke å være perfekt, heller! De færreste er jo det, og de som fikser på utseeende virker jo heller aldri til å bli fornøyd, så.. 🤷‍♀️

 

– Det er en person i livet mitt jeg tror jeg kan utvikle seriøse følelser for. Skal IKKE utlevere et eventuelt kjærlighetsliv her, men jeg må bare nevne det. Det er en person jeg har kjent lenge, som har sett meg på mitt verste.. I det siste har jeg liksom sett inn i øynene til vedkommende, og bare.. «Shit, det kan potensielt være noe ekte her, mer enn jeg trodde». Du vet når du ser inn i øynene på noen, og det er bare godhet inni der..? Vedkommende er sånn. Nå er ikke jeg en «kjæresteperson» og trives egentlig best solo, men.. Har et bra menneske i livet mitt i hvertfall, det er jeg takknemlig for. Så får bare ting utfolde seg av seg selv, or not! Hehe..

 

LET GO

Beklager for forrige innlegg- jeg skulle nok ikke ha posta det. Jeg skjønner at de som står meg nær ble bekymra for min mentale helse, for vanligvis når jeg begynner i det sporet der, så er jeg iferd med å bli psycho.. For jeg vet helt ærlig ikke hva av innholdet i minnebanken som er virkelig, og hva som bare er psykotisk rør.

 

Min første innleggelse i 2014 var.. Skremmende. Forvirrende. Det var en vernepleier og en psykiatrisk sykepleier på den første observasjonsposten jeg kom til, som jeg virkelig skulle ønske hadde holdt seg unna meg. For det var- slik jeg husker det, og det tror jeg på- men som disclaimer: Jeg var psykotisk, og det kan være feil.. Men om jeg har rett (og det tror jeg som sagt) var det verken profesjonell eller god behandling jeg fikk der. Jeg var vettskremt og det de ha skjønt- Jeg greide fint å utrykke det! Skal ikke gå i detaljer her, men herregud.. Det var faen meg ikke greit. Det fucka med hodet mitt, skikkelig. Og jeg skjønner det ikke, fortsatt- for jeg har inntrykk av at de er flinke i jobben sin ellers så hva pokker var greia. Men samma det.. Det har hjemsøkt meg, og det er.. Altså, jeg tror faktisk jeg ble litt traumatisert, men jeg burde ha lagt det fra meg tidligere. Det har preget de psykotiske episodene mine som kom etterpå veldig. I tillegg kom det opp noen skremmende sekvenser i hodet mitt i etterkant, flashbacks fra tidlig barndom, til og med når jeg var blitt frisk. Og det forklarte på en måte hvorfor jeg ble utsatt for det jeg ble utsatt for.. Så selv om jeg har tvilt hele tiden, så har det også vært en del av meg som har trodd på det. 

 

Jeg er en sånn irriterende person som må komme til bunns i ting, og dette her har jeg ikke greid å komme til bunns i. Tvert i mot, jo mer jeg har prøvd å presse fram svar jo lenger ut på psykose-vidda har jeg vandra. Og det håper jeg så inderlig at jeg er ferdig med. For fy faen, så besatt jeg har vært. Jeg lurer faktisk på om jeg egentlig har vært syk sammenhengende de siste seks årene, siden jeg ikke har greid å gi slipp på disse tankene. Men når jeg kom ut av denne siste episoden, så var det liksom.. Da var det på en måte slutt. Jeg greide å akseptere at jeg faktisk er bipolar, og at jeg blir skikkelig syk når jeg går inn i en mani/psykotisk episode. At jeg ikke kan ta seriøst de tankene jeg har gått og gnuret på. At jeg blir syk i hodet av å være så besatt av noe som kanskje bare er psykotiske vrangforestillinger. At nå har jeg faen dundre meg tenkt nok på disse tingene, jeg må gi slipp. Jeg får ikke svar. Jeg blir ikke klokere. Jeg kommer ikke til å tenke meg ut av dette her. Så jeg burde ikke ha skrevet det forrige innlegget- men jeg gjorde det. For det føltes rett, selv om det kan være feil.

 

For uansett hva som har skjedd eller ikke, så har jeg vært et barn, og barn er uskyldige. Jeg er ikke en demon. Og jeg fortjente ikke behandlingen jeg fikk i 2014 på en observasjonspost på psyk. Jeg burde blitt ivaretatt og respektert, ikke bli skremt, truet, krenket på det groveste. Det var dårlig gjort, og jeg fatter ikke hva som var tanken bak. De ansvarlige er smartere enn som så, de må ha skjønt at det ikke var ok behandling. Men jeg ORKER ikke å tenke på det mer, og nå håper jeg at jeg kan gi meg selv closure. Jeg vil videre. Jeg vil leve livet mitt. Sitter du fast i fortida, så går du glipp av nuet. Jeg har kasta bort årevis på dette tullet, nå holder det. Jeg skal ta meg selv skikkelig i nakkeskinnet og begynne å leve mer intenst. Legge planer, være spontan, bli kjent med folk, pleie relasjonene jeg allerede har, gripe muligheter når jeg får dem. Jeg er i gang! Men det er kanskje greit at det går litt sakte.. Jeg må venne meg til et mer innholdsrikt liv, åh gud som jeg håper at jeg kan ha et uten å bikke over i en mani.

 

Foreløpig: Jeg har det bra, stort sett. De dagene jeg faktisk kommer meg ut av senga og gjør noe, de blir som regel veldig fine. I dag har jeg møtt søster og tanteungen i sentrum, tatt en kaffe på Starbucks, vært på biblioteket og fylt en hel sekk med bøker, vært på restaurant med familien og så kom broren min innom for en kaffe og sigg på kvelden. Så klikka jeg hjem noen plagg fra Zalando som jeg har sikla på i en måned nå, klarte ikke dy meg lenger.. Faen at jeg gjenoppdaga den sida der, de har så mye fint! But all in all, perfect day, hatt det så koselig 🙂

 

I morgen skal jeg prøve å komme meg til legekontoret for å ta blodprøver, må sjekke at medisinen faktisk funker i kroppen min for det gjorde ikke den forrige jeg gikk på- null spor av den på blodprøvene og legen trodde kroppen min hadde dannet antistoffer mot den, det kan visst skje! Men to dager der jeg kommer meg opp på morran, det skjer ikke så ofte.. Herregud, så lat jeg er. Det er en skam. Men dette livet totalt uten forpliktelser, ansvar, faste rutiner, det skal det bli en slutt på. Hjernen og kroppen min er i ferd med å råtne bort av denne livsstilen, det er verken sunt eller bra for noe som helst. Så jeg må ut av komfortsonen fremover, og det blir jo en utfordring.. Og kanskje blir det for mye, og jeg bikker over i en mani, men faen.. Den risken må jeg bare ta. Jeg vil ha et liv. Kjære univers; la meg tåle å ha et fuckings liv!

 

God natt.

 

 

Blood oath

Jeg skal greie det. Uansett hvor vanskelig det er. Uansett hvor forjævlig vondt det gjør. Uansett hvor mange ganger jeg ryker inn på psyk og må begynne fra scratch igjen. Uansett hva slags prøvelser som ligger foran. Uansett hva slags faenskap som ligger der bak. Jeg skal ikke gi meg selv opp. Jeg skal prøve og prøve og prøve.

 

Det dere gjorde mot meg, skal jeg aldri glemme. Jeg skal aldri tilgi. Jeg tror ikke på karma. Jeg tror ikke på at rettferdigheten alltid seirer, og at smådjevlene som vandrer på denne jorda må brenne i helvete for sine synder. De slipper som regel unna. Fordi de har makt. De manipulerer. De lyver. Men dere skal vite at dere har undervurdert meg. Jeg er modigere enn dere. Seigere. Mer tålmodig. Mer utholdende. Kanskje er jeg sterkere også. Vi får se. Dere tok alt. Kroppen min. Psyken min. Men sjelen min får dere aldri. Den tar jeg med meg i grava. Og om jeg finner ut at det er flere enn meg som har blitt utsatt for jævelskapen deres, da skal jeg gi dere helvete. Koste hva det koste vil.

 

 

Jeg gir så faen i hvor det ender. Hva jeg gjør, hva jeg måtte bli eller ikke bli.  Jeg vil ikke ha makt, penger, suksess, bli berømt. Jeg skal ha fred. Jeg skal ha fred i hodet, fred i sjelen, så godt det lar seg gjøre. Jeg skal være glad i meg selv, ta vare på meg selv, bygge meg selv sterk. Jeg var et forbaska modig barn. Hun lever inni meg ennå. Jeg skal slippe henne fri. Jeg skal la meg selv være lykkelig, tilfreds, fornøyd. Alle de stundene jeg kan. Det kan ikke være sånn hele tiden, det forstår jeg. Jeg er ikke kravstor. Livet kan ta deg innom både helvete og paradis. Jeg ville ikke valgt det annerledes. Jeg vil føle alt. Jeg vil ikke være redd for det lenger, at jeg føler så intenst. Jeg håper og tror at jeg kan bli sterk nok til å tåle det. At jeg kan la meg selv bli lidenskapelig i det meste jeg gjør. Elske så hardt at det gjør vondt, sørge så sterkt at det nesten tar livet av meg.. Det er sånn jeg er skapt. Jeg vil ikke sloss mot det. Jeg må finne en måte å leve med det på. Jeg skal jobbe med meg selv. For meg selv. Fordi jeg skylder meg selv det, etter alt som har vært- og sikkert alt jeg skal igjennom også 😉 Faen, livet ass. Det er bare å sette på seg hjelmen. Det skal ikke være lett! Jeg vil ikke ha det lett. Jeg vil vokse på motgang, jeg vil reise meg igjen og igjen, jeg vil bevise for meg selv at jeg faktisk har fortjent å være her. I det skumle, jævlige, deilige, rare livet.

 

Til lille Sunniva:

Cry, little angel..
Don’t be ashamed of your tears
Or sucking your thumb
to comfort you or cope with your fears

It’s alright little angel
You can’t see me but I’m right beside you
I travelled through time
And in time I’ll save you

See kiddo, you’re a stranger in a scary world
And you don’t know it but you’re a brave little girl
I can’t tell why they hurt you
To the point where they almost murder you
I can only suffer with you
Oh, I suffer with you

I travelled in time
to witness what they put you through.. So you can forget for a while
Don’t you worry, angel
You can’t see me
but I’m here for you
I travelled back in time and in time I’ll guide you.. Wherever you want to go

I’ll shelter your ears for the lies they tell you. Whisper from the back of your mind when they ring true.
Listen; I will never let myself betray you.. Even in times when it seems like I do.

When I’m ready we will unite and become one. And then.. Then I’m coming home. I’ll keep you safe inside me and when we die we die together

For I am… You
And you are who I’ll be
The reason I’ll always keep the child in me

Sleep little angel
I’ve waited in time
to set you free

Little child soldier
For you the war is finally over
I’ve waited in time so you can live within me
Oh brave child soldier
For you the war is finally over