Norges nye nasjonalsang. For min del hvertfall 😎 Fra en steike forbanna samesøring 😈 og hvis noen har nerver til å blande seg i min personlige business nå så knekker jeg nesa på deg. Og kaster deg til ulvene…!

La meg si dette med isrøsten min: Den neste jævelen som er dum nok til å åpne kjeften til meg uten å tenke seg godt om, vel: Du blir den første jeg ribber for absolutt alt.

Dere trodde jeg var farlig når jeg ble for heit, hæ? Vel. Feil dumme sauer. Jeg har faen meg bare venta på å få fryse meg iskald som et jævla lik, og nå er jeg der. Helvetes flammer er faen meg INGENTING mot ei satans Isdronning fra Nord.

Men nå smelter sola isen noen av dere har valgt å trå på i dette livet, og under venter de sultne fiskene…..

Åh Norge Norge Norge..

Norge må kanskje bada i blod

For någen skreik så høyt

uten at særlig mange forstod

Men de blei faen så forvirra

Når det lille barnet ennå lo!

Å Norge, Norge, Norge

Ein gang va du vakker og vill

Og vett at du har det ennå

og at du ikkje e så mild..

Ulven ule før de skyte

Bjørnen likeså

De like å jakta de ville

Alle de som de aldri heilt vil forstå

Men nå velge eg side

Nå blir eg åg vill og hard

Nå e det kanskje de villeste beistå

som jakte og spise må

Og dette ville mennesket

Komme bare te å stå å se på

Eg komme bare te å se på

For kom igjen kjære Norge!

Nå vett du at du e fri!

Og sånn ska det faen bestå for evig

For nå e det faen naturen sin tid!

Og nå kvesser denne villkatta klørne sine her. Nå skal faen alle behandle meg med respekt, ellers river jeg et nytt rasshøl til deg.. Og faen ikke innbill deg noe annet enn at jeg tvinger deg til å vaske opp den doble dritten din selv, og kanskje må du spise den også!

Og nå kan alle som styrer og ønsker å styre Norge bare SKJERPE seg, og det samme kan norsk politi, rettsvesen og helsevesen altså. Alle som klamrer og klatrer over lik for makta egentlig.. Ellers lover jeg dere en tordenstorm dere aldri kunne forestilt dere! Fuck it, dere får bare tåle torden og Lyn fra denne kanten uansett! For nå er det for helvete min tur. Noen av dere har faen bare prøvd å skvise meg ut av mitt eget jævla liv alt for mye, men guess what: Det har ALLTID vært mitt jævla show…..

For nå setter jeg faen mine egne skarpe albuer rett i øya på de som kommer for nær meg!

Du hadde visst rett, bitch. Det er visst en dog eat dog world her.. Og nå skal jeg bite faen så hardt fra meg!

Og nå kaller jeg faen til MIN gud her: Moder jord. Hvis du har fått nok av oss dumme menneskedyr, så er det din fulle rett til å ta oss alle sammen! Du kan la oss dø ut! Du kan velge oss bort!

Gaia! 

You are fully entitled to wipe us all out!

Men får vi en sjanse til, så skal ikke jeg kaste bort den gaven hvert fall…..

Og hvis du ønsker det så har jeg et tilbud og en gave til DEG.. Men det får ingen mennesker vite om… Bare vit at jeg er åpen om akkurat denne gaven kun for deg 😉 Så hvis du vil… Bruk meg. Ta meg. Bare deg er jeg villig til å gi ALT av meg til.. Nå og for evig.

Amen

Apropos Amen. Jeg tror nok jeg vet jævlig godt hvor de største rottene og slangene i Stavanger har vært hele tida. Men nå får dere en sjanse til å snakke her, så nå må dere tilstå om dere ikke har helt ren samvittighet. Ellers ryker siste rest av is på havet deres. Det lover jeg. Dere får velge arena: Kommenter her, ring meg, send melding. Men noe må dere si. En uke. Dere har en uke. Det kommer ikke flere tilbud fra meg.

Nei fuck it. Nå er meldinger sent her, så dere har 24 timer hvis jeg har tålmodigheten. Får se. En ting er sikkert.

Hvis ingen snakker så stikker ikke jeg noe sted før jeg har tatt en skikkelig offentlig skittentøyvask.

Since I now said ABC I’m just gonna say the whole fucking alphabet too.

Because I always understood my madness on the deepest level even of no one else would or could.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

When I first was hospitalized in 2014 at Stavanger Psychiatric Division I was not primarily psychotic. I was experiencing trauma that had been suppressed. And some of you who «welcomed» me know that. I told you. Let me just say that, let me not say what more I’m thinking.

I had all the symptoms of someone re-experiencing severe trauma, and any barely competent doctor or psychiatrist should be able to tell. My teeth are proof enough, let me say that. I’ve been so ashamed of that part, but it IS proof. I have dental records, and I HAVE to use this in court somehow to make sure you NEVER let this ENORMOUS «blunder» that has been done by some of your top most educated crew, ever happen to any other trauma patient you have or will ever recieve in the future. This I will HAVE to do, and if I die before that: Now you are aware, look at my dental records and finish this. FIX THIS!

(Most of all I was perfectly able to TALK about it and I DID. Some of your crew needs hearing aid or frankly: Lose their fucking job if they do not read up on trauma. This kind of incompetence can not fly, land the fucking plane before you kill someone)

Because it DID nearly kill ME. Again, my medical journal is proof. My suicidal attempts are well documented, I’ve read that much. Again, if I die before I finish this- USE MY PROOF to save lives!

ALWAYS remember that every patient comes with a story, and the story MATTERS!!

Well, your «treatment» did nothing good for me. The threats, the fucking belt bed, locking the door to the fucking toilet because you probably wanted me to shit my pants, huh (I didn’t). Humiliate me at my worst moment, right? You pushed me into a manic state, I am sure of it. I had to survive that treatment somehow.. I HAD to feel confident and brave. Because some of you terrified the shit (almost!) out of me.

I’ve heard the stories of your department, A3. I keep my ears and eyes open. I’m watching you.

Because that fucking hospital gets some of the best of us, and fuck- You SHALL treat us with dignity and respect. We are human, we have rights. If not, I’m gonna use my words, my brain, my heart, my all and everything, my whole fucking arsenal of resources and I will use it to metaphorically burn your institution to the fucking ground and build a better one. Just wait.. I will die trying. First, you can freshen up the bipolar department that is E1. The crew that works there deserves it, and us who frequents it as your patients deserve it. It’s fucking worn down and depressing, and beautiful people deserve beauty. Oh, and pay them well.. Job ain’t easy! Also you should focus more on physical movement, that would help. There’s so much more, but maybe someone will help me out in the comment section.

Oh and I’m thinking of a lawsuit against you just so you know, but money doesn’t motivate me so maybe I do it if there’s a group of us… You will have to wait and see. My eyes and ears will always be open, can’t help it. Mama did not raise no fool!

Well, that was it for now. I rarely close my mouth too, he he heeeh.

And if Norwegian Police and Health care comes to take me with force into Stavanger Psykiatriske Divisjon because I wrote this, my voice will be calmer and more determined than everyone ever heard it before. Now you know 😉 Hey ho, let’s go!

Oh: And despite all of the severe mistakes and straight up mistreatment at times make no mistake: This certified lunatic healed myself the best way I could- and fuck let me say it: I’m PROUD of that brain of mine WOOOOH! And all my creative crazy genious people I’ve met in that shithole- YOU SHOULD BE TOO ❤️🤪

and dad, if (let’s just call her) mama Death comes for me now, I am ready.. I can finally say I gave this life my all, and if she wants me in her arms I will embrace her. To some she is a foe, a fear, but you know what dad: I truly believe to the best ones she is the one true angel always on duty. I gave it my best, dad- and if I can- I will be an angel with her. Just know that everyone ❤️ If I can I am never ever letting go and I will always watch over you.

I’m right here. Come what may. I have no fear. Free in life, free in death. That is my belief.

Føler jeg har gjort mitt av disclaimers nå, så nå regner jeg med at alle forstår at her inne gir jeg meg selv frie tøyler og tar av silkehanskene om så.. Det er frivillig å lese her inne, men forstå i hvert fall at her er jeg sjefen, og her inne får faktisk ingen komme og verken diktere meg eller be meg om å “føle mindre”. For det har faktisk skjedd nok i livet, thank you very much!

Og som sagt: Jeg vil faktisk ikke at hvem som helst skal lese her hvis jeg kan velge det selv, men om du gjør det av egen frie vilje så får du gi meg konstruktiv kritikk i det minste. rett gjerne på skrivefeilene mine for all del eller hva du nå måtte ha å kritisere meg for- men ellers så kan du holde kjeft. For jeg bryr meg faktisk ikke om hva noen mener om den kreative åra mi, noen har det, noen ikke. I got plenty and I like it. Og det får ingen ta fra meg altså.

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

Jeg blir av og til redd for at jeg glemmer hvem jeg er, men vet du hva, jeg tror kanskje flere gjør det. Dere må prøve å huske meg fra barndommen, folkens. Hun viltre og litt uvørne og følsomme jenta som var veldig mye, men også veldig mye GØY. Full av spillopper og latter, men også sint og lei seg og alle så det. Solskinn og tordenvær, og lite i mellom 😉

Vel livet og mennesker har prøvd å knerte hun lille jenta skal dere vite, men faen heller DET kan jeg ikke la skje. Så dere må bare leve med at jeg fortsatt har henne i meg. Og dør hun, dør jeg også.

Jeg har alltid regna med at finnmarkingene mine faktisk forstår sorgen jeg føler over faren min, fordi de elsket ham de også. De fleste elsket faren min faktisk. As they should. Hadde dere vært i begravelsen hans hadde dere visst det- Kirka var full.

Men noen av dere søringene forstår ikke det, tror jeg. Ikke hvor dypt det går hvert fall. Men prøv å forstå at jeg kanskje føler alt litt mer intenst enn dere da.. Noen elsker jeg for alltid. Noen glemmer jeg aldri. Det får dere jo tenke hva dere vil om, men ingen får faktisk ikke fortelle meg at sorgen min, at følelsene mine er RARE. Der går man over streken. Det trenger ingen noensinne å gjøre igjen. Da får dere passe på at jeg ikke får høre det hvert fall. Dere trenger ikke gå for det svakeste punktet i hjertet mitt. Det må dere la meg ha i fred.

Alle forstår ikke hvor dypt jeg tenker og føler, og det er helt ok det. Alle kan og skal ikke være like. Men nå lar jeg faktisk folk gjøre hva de vil med livene sine, samma hva det er, så jeg mener faktisk at det skal jeg ha lov til det jeg også. Ingen trenger å like det, i dette ene livet må man faktisk bare like seg selv.. 😉

En ting må alle vite: Jeg slutter faen aldri å leke. Gjør jeg det, ja da er det fader meg bedre å gå i grava altså.

Og denne bloggen er faktisk en stor del av voksenlekene mine 😉 Blir det streit og strikking og vaffel-oppskrifter her inne, så har jeg nok blitt dement og glemt meg selv, haha. Da må dere skyte meg i hodet please 😅

Men jeg elsker dere- hele store familien min. Aldri tvil på det.

Også vil jeg bare si takk til dere som legger igjen kommentarer av og til. Takk for respekt, raushet og godheten deres ❤️ Dere har bidratt til at det er både trygt og ja, koselig å være her inne. Det jeg setter mest pris på, er at dere er så forståelsfulle når jeg har skrevet her inne i mine maniske perioder (for da bør jeg egentlig ikke være online, men det skjer jo dessverre 😅).. Og jeg vil at dere skal vite at selvtilliten min har vært helt KNEKT til tider, men dere har bidratt til å lappe den sammen. Jeg har ikke følt meg så forstått alltid, men det at noen der ute faktisk viser vilje til det.. Det er en av de fineste gavene jeg kunne fått altså. Så en gang til; Takk. Dere er gode mennesker, og sånne trenger denne verden alltid!

(også har jeg lovet en mail til en av dere, men jeg er ganske distré og må innrømme at mail har jeg ikke sendt på lange tider så det går litt i glemmeboksen. Så hvis det tar for lang tid så kan du bare maile meg først på [email protected] 🤗) Jeg trenger et spark i baken av og til 😉

Ellers så liker jeg fortsatt å bare freestyle gjennom livet og se hvor det tar meg, så.. Den eneste planen nå er å fortsette med det egentlig. Eller, jeg HAR planer faktisk, men jeg må alltid ha rom for spontanitet og muligheten for å endre kurs så.. Tror jeg bare sier at jeg får se 😉

Nå har jeg valgt å sette røtter i Stavanger, men jeg er jo egentlig alltid en fri fugl, og hvem vet.. En dag velger jeg kanskje å røske opp røttene mine og fly rundt jeg også.. Jeg har alltid vært her, og jeg har alltid latt dere spre vingene og dra hvor dere vil, selv om jeg har savnet meg sår etter dere. Dere får kanskje si fra hvis dere trenger å savne meg litt 😉

(Men jeg har bare ett liv så vidt jeg vet, så jeg klarer faktisk ikke å være for lenge borte fra dere. Home is where the heart is, og mitt er vel sånn ca. delt litt i to mellom nord og sør, men Norge er Norge..)

Jeg har vel bare en følelse av at livet mitt kanskje ikke blir så langt. Og jeg har ofte rett i de der intuisjons-greiene mine så.. 😅 Jeg har vel bare en følelse av at det ikke er det vonde som knekker meg, men det gode. At jeg kanskje sprenger hjertet litt for hardt med kjærligheten jeg føler. Derfor jeg har det litt travelt av og til kanskje. Kanskje derfor jeg muligens stresser meg syk av og til også. Derfor jeg er redd for å ha det for bra. Jeg må få elsket ferdig i dette livet før hjertet tar det siste slaget.

Pappa pleide å si det faktisk, når jeg spurte bekymret om bipolaren kom til å ta livet av ham. «Neida Sunniva, det blir nok hjertet mitt som stoppe til slutt. Sånn e det vel når man føle for mye. Man slit det ut»

Og kanskje var det akkurat det som skjedde. At hjertet hans slo et siste tordenbrak av et slag for oss ❤️

Det er vel sånn med meg også: Smerte piner meg bare, det gode sprenger meg.

Og det må bli sånn for meg også tror jeg. Et siste HELSIKES tordenbrak av et hjerteslag. For jeg klarer faktisk ikke tanken på å begrave noen av dere. Ikke en til begravelse der jeg ikke får kaste meg ned i jorda selv please.. Så jeg ber faktisk skjebnen om å ta meg først.

Så hvis dere kan.. Så får dere sette pris på meg mens jeg enda er her. For en ting er sikkert, med meg er ingenting det 😉

(Unnskyld antrekket, får se om jeg puster liv i fasjåååån-bloggeren etterhvert 😉)

WARNING: En låt som IKKE slekta mi vil lese.. 😅 Tro meg 🤢

Denne er til de gærne damene mine ❤️ Dere vet hvem dere er.. Hilsen dragen fra E1 😇 God sommer jenter! Og crazy girls ARE the best girls, hehe.. 😉

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

I don’t have no 5 year plan

Don’t need it, don’t need it, and I DON’T need a man

Live my life free cuz fuck it: I am so blessed that I can 😁

And trust me I can play with myself, I’ll always be my favourite toy

but some games I can only play with a boy

(I mean man, but that doesn’t rhyme 😉)

I’ve been horny for like five days straight

One thing you should know

I don’t like to be told I have to wait

Life’s just too short..

And sometimes too shit

So you gotta enjoy it while you can

You gotta just smash, smash and hit 👊🏼

Cuz this baby’s gotta brain

Might be too big, makes me go insane

But this summer I plan to stay in the sane lane

and I want to have FUN!

Dude, I got a pussy

you think I need more bait?

i like good guys

I hate guys who makes me wait

There’s always Tinder, but I think they should pay just to have me

(Tinder, not men 😉)

There’s always bees and flowers, but you know.. The power favours the pussy 😉

Baby’s gotta brain and like to play around with it

Oh, porn companies would pay good money for my fantasy

And I play with other parts of me too..

Yeah, you should see me when I unleash all of me, hihi 😇

Hot girl summer..? They should call it desperate dude season

And I’m picky for more than that reason

Cuz’ baby’s gotta brain

And sorry dudes..

You need to have the same!

(You all got dicks ya know!)

And I might just switch teams to the chicks ya know..😈)

Hate how they compare pussy to mice

I don’t know about other chicks, but mine is a fucking dragon..

And if I tell you I want you I’m not gonna tell you twice

Yeah, this baby’s gotta brain

And sometimes it goes insane

Right now I have time to chill

But if I’m gonna keep my cool in the streets, then I need to unleash my inner beast in the sheets..

So I’m just letting it be known

I can get a man to kneel without a gun..

I declare this MAD-BUT-IN CONTROL-GIRL’S SUMMER

And this one I’ll be having FUN

A song. A testament. A promise.. 😉

Made a deal with my dad

So when Death calls my name, loved ones: Don’t feel sad!

Got a deal with my daddy

Just know this:

When death calls upon me

I’ll be ready!

I want you to know!

That I got a deal with my dad

And if I can, then I’ll be waiting in hell

And then I’m coming for your head!

You think I’m scary in this life.?

Well, you should see me in death..

(and you just might..)

You think I’m wild?

Well, you ain’t seen nothing yet!

Wooh-fucking-hoo

Oh the evil you do

And you think you’ll never pay

But trust me when I say

You ain’t going near heaven

‘Cuz I’ll be in your way

I’LL BE IN YOUR WAY!

Give me the pedophiles, give me the war and drug lords, come on

All the scum, give me the worst of the worst!

Let me have ‘em

Yeah, I’ll take ‘em all

They have to fight me first!

I’m no angel, I got my bloodthirst

Well, you’ll hear my call

And when I scream you’ll fight!

Give me the psychopaths with no remorse

I’ll be on my feet, don’t need a horse

Yeah, let me have ‘em

Oh, I swear

If I can, I’ll be there

Yeah, if I can

I’ll be there

Come on daddy

Give me a sword and send me out on the arena

I swear I’ll be singing while I’m swinging

I’ll laugh while I bleed!

Heck, I’ll rip out my heart before their eyes..

Let them eat it too

The evil they do….

Yeah, they’ll regret it ‘cause I know about it too!

I ain’t letting you burn..

I want you to learn!

I know a thing or two about pain..

and I’ll wait patiently for your turn

So Death: When you call I’m ready!

Let me scream this with what may be my last breath:

You think I’m scary in life..?

Wait ‘till you meet me in death 😈

(Had to add a more scary picture here.. Warrior paint 👹)

Hei pappa.

Hadde du fortsatt levd, så hadde jeg nok skrevet brev til deg. Eller kanskje ikke, teknologien har fosset frem etter at du døde, så du hadde nok hørt fra meg hver dag. Hvem prøver jeg å lure, jeg hadde nok valgt Finnmark hvis ikke døden tok mitt andre hjem der. Vi hadde nok vært naboer 😉

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Nå kan vi ikke prates, så jeg får skrive til deg her. Du får mange av sangene mine.. Hver gang jeg er trist, så kommer det en som regel. Jeg lurer på hva du hadde syntes om dem. Jeg tror du hadde synes det var kult. Du hadde synes det var kult. Takk for at du viste meg musikken din pappa. Jeg hører fortsatt på “vår” musikk. Og det er så mye jeg har funnet selv jeg gjerne skulle vist deg! Jeg tror du hadde likt det.

Men jeg vil fortelle deg mer om det fine, pappa. At Marte har gitt oss Aillon og Isak, verdens nydeligste gutter. Vi elsker dem, og det hadde du også gjort. Vi skal elske dem litt ekstra for deg. Vi ler og leker og herjer masse. De er glupe begge to og lærer fort. Og de lærer fantetanta si mye, hele tiden 😉 Snart begynner Aillon på skolen, kanskje jeg endelig klarer å lære meg litt matte via ham.. 😉

For livet ER fint når det er fint, pappa. Jeg bare glemmer det av og til. For ofte egentlig. Men jeg tror kanskje det måtte være sånn en stund, for at jeg skulle finne ut hva det er jeg vil ha. Hva som gjør meg glad. Hvem som gjør meg glad..

Vi var vel begge store tenkere og følere pappa. Du sa alltid at mamma hadde stor hjerne, og pappa hadde “bare” det store hjertet sitt. Men faen heller pappa, jeg tror ikke vi burde tenke så lavt om oss selv egentlig. Du hadde aldri fått mamma hvis du var en idiot. Og angående mamma: Jeg vil du skal vite at vi er bestevenner nå. Jeg kan fortelle henne alt. Hun fortjente aldri å være den som fikk det meste av sinnet mitt som barn, men hun har tilgitt meg pappa. Jeg trenger vel ikke fortelle deg dette, men hun er en engel. Det var vel derfor du falt for henne tenker jeg.

Og tre av ungene dere fikk har blitt engler de også. Gløgge, skarpe engler. Også har du meg, som kanskje er litt sånn 50/50.

Nå vet jeg ikke med en himmel og liv etter døden og sånt, men hvis det er noe paradis så vet jeg at der slapp du inn. Og hvis ikke, så er du trygg i Finnmarkjorda di.

Men jeg må være ærlig pappa, jeg vet ikke om noe liv i sus og dus i et perfekt paradis er noe for meg altså. Jeg er nok litt for vill og dyrisk anlagt av meg, så jeg hadde nok gått på veggen. Sikkert vært manisk hele tiden av ren kjedsomhet, hehe. Men siden jeg nå er inne på temaet, og bare for alle tilfellers skyld- så ber jeg deg fikse en deal for meg pappa:

Ta en prat med sjefen i himmelen og gi klar beskjed om hvem som ikke skal slippe inn. Du vet hvem jeg snakker om, pappa. De som går etter de svakeste, de minste, de yngste. De som skader barna pappa. Dem.

Også ber jeg om at du gir meg et sverd og sender både meg og hele pakket til slagmarka i helvete. Gi meg de verste av de verste pappa! Jeg kunne trengt en siste kamp, å få gå ut som det beistet av en kriger jeg har i meg.

For jeg lover at i dette livet så prøver jeg å tøyle meg selv så godt jeg kan. Men det hadde vært fint å vite at det var det som venta på meg, som takk for tålmodigheten min 😉 La meg være vill og gal og gi alt jeg har, en siste gang.

Det hadde jeg likt, pappa. Det hadde jeg trengt.

Så skal jeg vurdere et eventuelt himmel-liv etter det. Kanskje jeg kunne blitt barnas engel. Barna og dyrenes. Den jobben hadde jeg likt.

Jeg vet at hvis noen kunne fikset det, så er det deg hvert fall, papa bear. Og hvis ikke får vi snakkes i jorda. Eller bare være stille døde, samma det. Vet du hva, det er ikke så viktig pappa. Jeg har ikke planlagt den neste uka engang 😉

Forever your daughter. By blood, by luck, by fate, by CHOICE ❤️

Hate litt min egen dialekt

Og tenkte alltid at ein gang sko eg vekk

Sånn går det når du blei hos feil slekt..

Annonsørinnhold

Kun for voksne: De heteste adventskalenderne 🔥

Og nå må du faktisk forstå!

At hvis du vil ha, så må du og gi respekt

også må du huska på

at INGEN av oss mennesker e skapt sånn heilt perfekt!

Her e det kanskje ikkje eg som e så skjør og sart..

Det trangsynet ditt har alltid vært ganske så åpenbart!

Velge bort bibel og perfekt fasade

Og du må gjerne synes eg e rar

Ja, sorry altså men eg tar mest fra min far

Og du kan gi faen i ka eg gjør så lenge eg ingen skade..

Sorry altså, alle mann! Men livet gir og livet tar

Og den eg vil æra mest, det e min egen far!

Sta-Sta-Stavanger!

Sorry men her e beistet fra nord..

Og hu la igjen hjertet sitt av gull i Finnmarksjord!

Men nå e det her eg e!

Byen min blei Stavanger, Stavanger

Kan ikkje sei så mye aent

enn at denne byen har sine rotter og slanger

Men du blei hjemma te slutt

Stavanger, Stavanger

Beklage at du faktisk kan ta Finnmarkingen utav Finnmark

For luftå e reinare der og det e faen lettere å pusta

Her i Stavanger e det mye dritt og knark

Og eg har hengt med de verste

men faen heller, eg holdt meg rein

Står og tryne på mine egne bein

Så fortell meg nå, kjære: Can you say the same?

Og religiøse folk, e ikkje alltid så kloke

Du får beklage at eg alltid har tenkt for meg sjøl!

Skulle eg valgt meg ein gud

Så hadde eg nok gått for Loke

Men nå e det her eg e!

Byen min blei Stavanger, Stavanger

Byen med den fine fasaden, men ta ikkje feil

for denne byen har sine rotter og slanger

Men du blei hjemma til tross

Stavanger, Stavanger

Elsk eller hat, i denne byen e det ikkje alltid så lett å skille

Du kunne ha kjent meg inn og ut hvis du bare ville

Men det va vel for mye å be om

Eg har så mye å gi, men nå kjenne eg at akkurat her e eg kanskje gått tom

For du ga meg ingen plass te feil og mangler, bare låste dører te stengte rom

Men nå e det her eg e!

Wooh, her e Finnmarkingen i Stavanger!

Vett litt for godt de skitne hemmelighetene te denne byen

Yeah, eg vett du har dine rotter og slanger

Stavanger, Stavanger..

Men du blei min by te slutt, Stavanger!

Før jeg tar kvelden her, må jeg nesten bare blåse ut ferdig.

Jeg valgte faktisk aldri å bli født.

Og jeg har tenkt noen ganger at om jeg fikk velge, så hadde jeg latt være. For livet er ikke lett.. Mitt har aldri vært det, hvert fall. Noen er kanskje heldigere enn andre. Om så, sett pris på det. Men skjønn nå at sånn er det ikke for alle da 😉

Nå er jeg en gang i dette livet, og det er fordi jeg har valgt (og overlevd) mye. Jeg prøver hardt hele veien, jeg drar meg opp fra bunnen i blant, jeg går på smeller, og ja: Jeg blir syk. Av og til. Men aldri hele tiden.

Og jeg gjør så godt jeg kan, med denne sykdommen jeg (SELFØLGELIG!) helst skulle levd uten. Jeg har valgt å leve uten partner, uten barn, og jeg prøver hardt å være ansvarlig for meg selv så langt det går. Jeg synes jeg er flink, sterk og selvstendig.. Mesteparten av tiden hvert fall. Og kanskje er jeg aller aller sterkest når jeg er svakest..

En ting livet har gjort meg er tøff. Jeg har bein i nesen og ryggrad, og jeg tåler å bli skambankt innimellom. Rundjult. Jeg reiser meg hver gang og går på igjen.

Ingen av oss er perfekte maskiner. Alle kan bli syke. Jeg fikk bipolar type 1. Uflaks. Men sånn er livet. Jeg kan få kreft og Alzheimers og alt annet også. Livet er urettferdig. Og til slutt dør vi alle sammen uansett, og sånn er det bare. Men folk må faktisk ha lov. Lov til å bli syke, lov til å ikke være perfekt.

Det er sikkert kjipt å ha meg i livet til tider, men jeg TVINGER ingen til det. Jeg lar alle som føler for det gå. Ta avstand. Kutte kontakt. Forsvinne.

Men jeg må faktisk leve med meg selv hele tiden, så lenge jeg vil leve i det minste. Og akkurat det må dere nesten akseptere at jeg gjør. LEVER altså. At jeg tenker og puster og utrykker meg som jeg vil. Og at jeg av og til klarer å faktisk HA DET BRA. Det krever alt motet jeg har, skal dere vite. Å faktisk tørre å ha det bra!

Er det en ting jeg ikke vil ha fra noen, så er det bekymring. Hva skal jeg med det liksom? Tror dere det stopper livet fra å gå til helvete, virkelig.? At noen satt der og var så «bekymret» for meg?

Jeg har tatt alle forholdsregler for å ha et ok profesjonelt støtteapparat med tanke på akkurat sykdommen min. Og blir jeg syk, så blir jeg innlagt- og da er det noen som får betalt for å passe på meg.

Å være syk er ALDRI gøy for meg, uansett om jeg er manisk eller deprimert. Det er jævlig og koster masse krefter, og begge deler gir meg faktisk lyst til å dø innimellom. Jeg VIL ikke være syk! Men noen kamper velger man faktisk ikke. Jeg fikk aldri et valg her! Men jeg kan jo bare stå i det som best jeg kan. Deale med de kortene jeg fikk utdelt..

Joda, jeg skjønner at det må suge hardt til tider å være relatert til gærningen meg. Jeg synes synd på dere. Men husk nå at jeg har stått i de skoa sjøl, jeg var pårørende til pappa i 16 år (og jeg hadde solgt sjelen min for å fortsatt være det!), men han hviler i fred nå og jeg.. Lever fortsatt. Og jeg har jævlig dårlig samvittighet for akkurat det, ofte! Det er jo vanskelig å ikke tenke det, at det beste for noen (mange?) hadde vært om jeg døde jeg også.

Men jeg har utholdt for mye til å legge meg i grava nå. Jeg vil skvise litt mer ut av dette ene livet før jeg legger inn årene for godt.

Jeg ber bare om at dere lar meg. Bare litt. Bare gi meg LITT mer tid i dette til tider brutale livet før jeg også kan slippe all smerte for evig. Jeg er faktisk ikke klar for det ennå.. Det overrasker meg faktisk mer enn noen, for helt ærlig så trodde jeg at jeg kanskje var tom for bensin..

Og nå skal jeg ikke beskylde noen for noe her, men jeg kjenner jo en litt vond smak i munnen av at noen tydeligvis er helt ok med at jeg i mine depressive perioder skriver om suicidale tanker og ønsker om død- men at dere blir «bekymret» så fort jeg har det litt bedre. Jeg tolker det jo sånn at dere er mer redde for at jeg skal ha en manisk periode, enn at jeg skal bli så deprimert at jeg begå selvmord. Og det sier meg jo egentlig alt jeg trenger å vite om hvor jeg har enkelte, jeg må jo bare si det da.

For det er tingen med å sette seg på en høy hest og dømme andre nemlig. Det avslører ofte noe om en selv..

Joda, hjernen min bikker over i galskap av og til. Og da hater jeg den. Men jeg elsker den også.. Fordi jeg er så kreativ. Fordi jeg tenker så fort. Så mye. Så dypt. At den lar meg føle så intenst.. Og jeg elsker at jeg er, tja.. Modig nok til å gjøre alt dette. For det krever mot nemlig. Å være så mye som jeg er, på godt og vondt.

Nå vet jeg jo at noen leser her inne som jeg egentlig ikke vil ha her. For dette stedet er faktisk mitt. Jeg er ganske selektiv med hvem jeg har på sosiale medier der man kan velge sånt, og jeg trodde jeg hadde luket ganske greit i de bedene.. Men jeg skjønner jo nå at der har jeg tatt feil, og helt ærlig så trodde jeg bedre om enkelte enn som så. Så kan ikke dere det gjelder bare ta hintet, og fjerne dere selv 🤗 og dere trenger virkelig ikke å «følge med på meg» noe sted for å «passe på meg», for hallo.. Jeg tar den jobben selv takk. La meg nå være voksen i det minste. Det er jeg nå uansett om jeg er sjuk eller frisk 🙄

Og jeg kan jo bare si det, at hvis du faktisk frivillig sitter og leser her, og får meg helt i vrangstrupen, så bruk nå din frie vilje, menneske og gjør noe du faktisk liker heller 😉

Og med det sier jeg god natt. Og til noen; Farvel. Don’t come again 🤗

Jeg må bare slippe ut noen tanker, for jeg må innrømme at jeg er litt såret nå. Det er de vi elsker høyest som sårer oss mest, er der ikke det vi alltid sier..?

Jeg har alltid vært et utskudd. Det er ikke så rart, jeg er rar og dårlig til å late som. Jeg har alltid tenkt at jeg må være født i feil art, for ingenting forvirrer meg til tider mer enn andre mennesker.

Men jeg hadde pappa til jeg var 16. En pappa som jeg elsket over alt, kanskje mest fordi han alltid forstod, kanskje mest fordi jeg alltid forstod HAM.

En pappa som viste så tydelig med både tårer og latter at han var glad i meg. En pappa med et hjerte like ømt og stort som mitt eget, en pappa jeg ønsket å forsvare og beskytte mot alt. Spesielt døden. Men det kunne jeg jo så klart ikke.

Han døde, og jeg skal ærlig si at ingen har tatt hans plass. Ingen forstår meg som han gjorde lenger, og jeg kan ikke si noe annet enn at det fortsatt er både vondt og ensomt. Kanskje er det litt av det som holder gang i lidenskapen og behovet mitt for å skrive. For jeg må forstå meg selv.

Jeg har vel alltid vært et utskudd i egen familie også. Finnmarkingen i meg dør aldri, jeg vet ikke om det er rett å legge «skylda» der for at jeg er så ufiltrert og rett fram og ærlig, kanskje det bare er meg.. Jeg vet bare at her i Søringland blant mine egne så er det bare meg som er sånn. I wear my heart on my sleeve and I speak my mind, and I can’t do it any other way. Sorry..

Jeg vet jo veldig godt at jeg er det svarteste fåret i denne familien, men det betyr ikke at jeg bare har dårlige sider- og det har tatt meg mange år å forstå. At det er greit for MEG at jeg er annerledes skrudd sammen, at jeg har interesser ingen deler med meg, at jeg er litt rar og spesiell.

Jeg har fått min dose kritikk og kjeft i oppveksten, og ofte har det gått ut på følelsene mine. At jeg føler for mye rett og slett. Første jula etter pappas død, begynte jeg å gråte under julemiddagen. Jeg klarte faktisk ikke å la være. Og jeg fikk kjeft. Det sier vel egentlig alt.

Jeg klarer virkelig ikke å være det kristne dydsmønsteret dere vil ha meg som, jeg klarer ikke la være å tenke selvstendig, og jeg klarer ikke å la være å finne min egen vei i dette livet. Og jeg klarer og ØNSKER virkelig ikke å presse alle følelsene og tankene mine under fem lag betong så ingen egentlig vet hva jeg tenker og føler, jeg klarer det bare ikke.. Og jeg VIL ikke! Jeg vil føle intenst, jeg vil være lidenskapelig, jeg vil være ærlig og tro mot meg selv.

Og jeg må bare si helt ærlig at jeg har ikke alltid vært så lykkelig her i Stavanger. At mitt største ønske mens pappa var i live var å få bo med ham. Om han hadde flyttet til månen om så, så var det der jeg ville vært. Og jeg kommer nok aldri helt over at det eneste jeg har igjen av ham, er en grav.

Men jeg har aldri krevd at dere skal forstå meg. I stedet har jeg gått og gravd i meg sjøl for å finne ut av meg selv. Og i mange år var det viktigste for meg å bli den andre ville jeg skulle bli. Men jeg skjønte jo til slutt at jeg ikke har det i meg, og at jeg bare egentlig blir lykkelig om jeg lar meg være meg selv.

Egentlig har jeg ikke noe behov for at noen skal lese det jeg skriver her inne. Og i hvert fall ikke min egen familie. Jeg vet jo at denne interessen er veldig teit for mange, og jeg vet jo veldig godt at ingen andre i slekta mi frivillig hadde satt seg ned og delt sine innerste tanker og følelser på en blogg. Men nå er det altså en lidenskap JEG har, og det er noe som gir meg glede i livet.

Og en ting kan jeg si om livet mitt hvert fall, det har vært nok kriser og sorger og katastrofer og vonde vonde vonde ting, og dere vet ikke halvparten engang. Så jeg synes faktisk dere kan la meg ha de gledene jeg har i livet, det er ikke så mye å be om. Dere trenger ikke forstå. Dere kan bare la meg være.

Denne bloggen har vært fristedet, lekerommet, terapirommet mitt siden jeg var 17-18 år. Halve livet mitt omtrent, det gitt. Og ja, jeg vet at dere synes det er rart og teit. Akkurat som dere tenker av og til at jeg er rar og teit. Jeg ER rar og teit for faen!

Men den gangen jeg slutter å skrive her inne, så er det ikke av den grunn i hvert fall.

Og så tror jeg kanskje noen av dere jeg deler blodsbånd med må innse at dere faktisk ikke kjenner meg så godt når alt kommer til alt. Vi har kanskje ikke hatt de dype samtalene, har ikke snakket om de vonde følelsene, har ikke snakket så mye egentlig i det hele tatt når det kommer til stykket. Og det er jo sånn dere vil ha det. Snakk om jobb, snakk om været, snakk om andre.. Trygt og formelt, sånn vil vel de fleste ha det.

Men jeg må snakke om alt. Og det gjør jeg mest med meg selv, fordi det er jeg som alltid har vært der. Om dere bare skal innse en ting, så innse det hvert fall.

Jeg tror jeg bare avslutter med noen ord til pappa, selv om han aldri vil lese det. Fordi jeg trenger deg så jævlig innimellom, men jeg lover deg at jeg prøver å bære og romme meg selv pappa. Jeg prøver virkelig.

Noen ganger skulle jeg bare ønske at det fortsatt gikk an å løpe inn gråtende i armene dine, og stå i den klemmen og bare gråte av glede eller sorg eller begge deler, sånn som vi gjorde når vi kom av flyet i Kirkenes og endelig traff hverandre igjen.

Jeg hadde gitt opp mennesker hvis ikke du hadde vært faren min, det er jeg sikker på. Kanskje jeg hadde blitt en komplett psykopat, hvem vet. Jeg elsker deg fortsatt. Jeg håper så inderlig at det visste du. Vi var sjelevenner, ikke bare far og datter. Sånt skjer ikke alltid, men det var sånn med oss. Tanken på at en gang skal jeg ned i samme jord som du, det gir meg trøst pappa. Vi trodde aldri på gud og himmel og sånt. Men du trodde på meg. Du er kanskje den eneste som har syntes at jeg var smart. Jeg bærer minnene pappa, og jeg bærer kjærligheten din. Takk for alt. Når jeg orker, skal jeg skrive ferdig en låt som jeg skal kalle “I buried my heart in Båtsfjord”. Jeg tegna en tatovering en gang med den teksten over en døende rose med fødsel- og dødsdatoen din skrevet på stilken mellom tornene. Men jeg tok den aldri da. Kanskje jeg gjør det en gang. En døende rose, fordi det var det siste jeg fikk gi deg før kista di ble dekket av jord. Kunne jeg revet ut hjertet mitt og kastet det nedi grava di hadde jeg gjort det også.

Jeg elsker deg pappa. Jeg elsker hele familien min, men du vil nok alltid være noe helt spesielt.

Og så må jeg bare få si at jeg ikke er sint på noen! Jeg er bare litt, ja.. såret. Det er litt vondt å kjenne den velkjente følelsen av å ikke bli forstått, og ja.. Ikke å være RETT. Men jeg håper alle kan respektere hva det kreative gir meg av, ja alt egentlig.. Og at uten evnen til å skrive, hadde jeg nok tatt livet mitt lenge før jeg ble voksen. Det tror jeg faktisk. Noen ganger er det bare ordene jeg har, noen ganger er det ordene som redder meg.

Men det er baksiden med kjærlighet, den gjør både godt og vondt. Men den er alltid, ALLTID, verdt det <3 Og jeg gir i hvert fall aldri slipp på eller gir opp dem jeg gir hjertet mitt til.. Bare så dere vet det.

God lørdag! Og her er mitt (uskjønne) smil til deg som bestilte det 😉 Her har du både smilerynkene og mellomrommet mellom tenna mine hehe *insert GEEK emoji*

I’m no angel, I’m no saint

It’s not very pretty, this picture I paint

The red is my blood, the black is my soul

Annonsørinnhold

Rives vekk: Sikre deg årets beste skjønnhetskalender

When I die I’ll either go to hell or I’ll be a fucking ghoul

And if I get the chance, I’ll haunt you!

Yeah, if I get the chance..

I’ll drag you all the way to hell!

I know you want me to be pure as snow

but I got horns and heaven knows

I know you want me to wear a crown of thorns

but all I got is my crown of horns

My crown of horns!

There’s times I show no mercy

There’s sins I refuse to forgive

There’s times I get so angry I can’t even see clearly

There’s some people I don’t think of dearly

(This song is for you!)

and there’s times when all I dream of is revenge

I know you want me to be pure as snow

but I got a tail and heaven knows

I know you want me to wear a crown of thorns

But I am holding on to my crown of horns

My crown of horns!

I know you want me to forgive and forget

But it’s impossible to live a life with zero regrets

And there’s some crimes that no one have paid for yet!

Yeah, Yeah, Yeah!

I know you want me to be as pure as snow

but I grew dark wings and heaven knows

I know you want me to wear a crown of thorns

But I don’t want to be your martyr or your lamb

So I wear this crown of horns because I can

Yeah Yeah Yeah..

I know you want me to wear a crown of thorns

You tried to fucking sacrifice me

That’s why I wear this crown of horns

Why I wear this crown of horns!

Yeah, I was born on december 24th 1987

but I ain’t helping your sinful soul into heaven

Good luck, getting into heaven!

and take your crown of thorns

(I hope it makes you bleed)

I am holding on to my crown of horns!

I choose my crown of horns!

The one thing I will never forget is how you threatened my own family

Believe my words, if I can then I will seal your very destiny

No sir, no ‘mam: I don’t wish you any well

If I can, I will drag you all to the gates of hell!

Fuck your crown of thorns!

I swear this very oath on my crown of horns!

My crown of horns!