Faen, jeg reiser på ferie på søndag og det har faktisk ramla litt ut av hodet mitt. Jeg tenkte å være skikkelig nerd, og planlegge hva jeg skulle pakke i god tid- men jeg må visst bare ta det på sparket. Som jeg pleier.

Hadde også en plan om å trene før jeg skal ha en siste uke med bikini og sommer, men det ramla ut av hodet mitt det også. Eller jeg har vel tenkt hver eneste dag at neeeei, jeg orker ikke. Spiser sjokolade heller. Og herregud som jeg har spist sjokolade. Trenger dopamin tror jeg. Kan jeg skylde dette på sexpartneren jeg ikke har lenger..?

For pokker heller, jeg skal ikke lyve å si at jeg ikke kjenner savnet. Jeg skryter veldig av de hendene mine, men nå er jeg jo vant til å ha noe mer, og å gå cold turkey på den fronten er.. Hardt. Not gonna lie. Har vurdert å kaste telefonen i dass noen ganger, så jeg ikke gjør noe dumt. Får vel skrive disse ordene inn i en låt, I was done with the personality, but I still crave the body. (Og om noen synes det var veldig slemt, så kan jeg garantere at det der er gjensidig.. Vi gikk hverandre kraftig på nervene begge to.)

Jeg vet ikke om dette er vanlig å tenke, men det er en veldig reell tanke for meg, som er en ensom ulv og ikke veldig flink eller spesielt på sosialt- Men hver gang jeg avslutter noe, så lurer jeg alltid på om det noen gang blir noen ny. Det er ikke gitt i min situasjon i hvert fall, og nå har jeg jo egentlig vært vant til å gå lange perioder solo, men overgangen fra å ha noen til å ikke ha det er for første gang ganske hardt. Jeg lurer også jævlig på hvorfor det virker å være sånn at de vi er minst kompatible med har vi den beste sexen med?? Er det skjebnens ironi eller hva faen, eller er det kanskje sånn at når alt annet føles som helvete men sexen funker så blir den opphøyet og glorifisert mer enn hva den egentlig er verdt? Jeg vet ikke. Faen, ikke la det være sånn. For da må jeg faktisk leve i sølibat (minus hendene mine da) til jeg dør. Jeg orker ikke en ny relasjon der jeg kommer, men jeg vil aller helst løpe langt vekk. Æsj. Gleder meg til jeg kommer over dette suget/savnet/kall det hva du vil og hendene mine går tilbake til å være the shit.

Eller kanskje jeg skal gjøre som jeg har sagt i lange tider nå, komme meg på Tinder og date utelukkende damer. Jeg har tenkt litt på det, at jeg aldri har virkelig elsket en mann (utenom familiær kjærlighet da), og i lange tider tenkte jeg at det er fordi jeg ikke har møtt rett mann, men nå lurer jeg faktisk på om den rette for meg aldri har vært en mann. Og hvis jeg skal basere legning ut fra søkehistorikken min så er jeg 110% lesbisk. Jeg googler fine damer hele tiden, men jeg tror seriøst aldri jeg har googla en mann..? Det må jo nesten bety noe. Men skal jeg bli komfortabel nok til å date noen som helst, så må jeg jobbe mer med meg selv først. Har ikke lyst til å troppe opp på en date og beskrive den festlige hverdagen min som for tiden består i å proppe i meg sjokolade og google fine damer liksom.

Fikk en kommentar når jeg opprettet denne bloggen for sånn hundre år siden, at hvert innlegg måtte ha med bilder, så her er noen av kjolene jeg vurderer å drasse med meg på ferie:

Alt jeg tenker når jeg ser disse bildene er “Faen jeg skulle ha trent!!!”.. Men så valgte jeg sjokoladen da.

Ok, drit i ferie og bikini- men jeg må faktisk ta noen grep for et sunnere liv på alle plan, både fysisk og mentalt. Jeg er ikke spesielt glad eller gira på livet for tiden, og det vil jeg jo være. Og jeg vet jo veldig godt hvilke grep jeg må begynne å ta, men herregud, viljestyrken er ikke min største styrke akkurat. Det blir greit med en ferie nå, tenker jeg, og greit å være i godt selskap 24/7 så jeg ikke bare sitter i hula mi som har gått tilbake til å bare romme meg stort sett hele tiden, og tenke tanker jeg ikke kommer meg et skritt videre fra.. Håper det blir en skikkelig motivasjons-boost, at jeg ikke tenker på en viss person i det hele tatt, men heller fokuserer på å ha det bra og nyte øyeblikket, og hvilke skritt jeg skal ta fremover for å komme meg på en bedre plass og holde meg der. Nå nærmer det seg jo de kritiske månedene for bipolaren min også- av en eller annen grunn har det vært en trend at rundt juletider braker jeg inn i en heftig mani- og jeg tror det beste jeg kan gjøre for meg selv med tanke på å unngå det, er å ha det bra med meg selv (Har en teori om at da trenger ikke hjernen min å tvinge på meg en slags “time-out”, men who knows..)

Ok, ferdig babla nå. God natt!