Jeg hørte aldri at du gikk
Men det gjorde du
Det er blodspor i snøen
Og jeg hørte aldri ropet ditt til stjernene
Du skrek at du ikke orker mer
Og så stakk du løpet i munnen og trakk av
Skuddet gikk rett gjennom den vakre hjernen din
Jeg hørte ikke det heller
Det er blodspor i snøen
Jeg lukker øynene, men det er fortsatt alt jeg ser
Blodspor i snøen, det er alt som fins igjen
Og jeg fatter fortsatt ikke at du ikke finnes mer
Vi snakket jo om alt, vi hadde vært gjennom det samme
Alle gangene vi sa at vi orker faen ikke å bli gamle
Vi hadde begge slitne sjeler
Nå hviler din i fred
Og jeg er den som fortsatt lever
Trodde vi noen gang at ting blir bedre?
De såra vi sydde igjen, ble de alltid infiserte?
Jeg vet ikke lenger, om jeg tror på noe som helst
De jævla infiserte såra blir bare flere og flere
Og jeg skriker av og til, til stjernene- at jeg orker heller ikke mere
Og jeg tenker på den vakre hjernen din
Og jeg lurer på om du ga deg selv tid til å tenke ferdig
Blodspor i snøen..
Var den kula deg verdig?
Det er blodspor i snøen
Jeg lukker øya men det er alt jeg ser
Blodspor i snøen, det er alt som er igjen
Og jeg fatter ikke at du ikke finnes mer
