Jeg vil egentlig ikke skrive disse ordene, for jeg vil ikke ha dette problemet. Men det er der, og det blokkerer for meg, og saboterer meg på det området av livet jeg er mest sulten på fremgang.
Faen så kjipt det er!!! Når angsten får overtaket og bremser meg helt opp- for det sitter jo bare i det jævla hodet mitt, og da føles det bare som min egen feil..
Noen ganger skulle jeg ønske angst kunne manifestere seg på et veldig tydelig vis, at når det rir deg full throttle så fossblør du for eksempel, for da hadde jo andre sett og forstått, og kanskje sagt «Oi shit, du må jo ha det dritvondt nå!» eller «Wow, at du klarer å stå i det der».
For angst kan gjøre dritvondt og det kan kreve ekstremt mye å stå i det. Men det vises jo ikke, og vi mennesker sliter jo med å forstå sånne ting som ikke er så tydelig alltid. Det er vanskelig å forstå seg selv, når man får så sterke reaksjoner. For man vet jo at det er «bare angst», men å ha den dritten er ikke bare-bare.
Jeg har gjort så mye fremskritt på den fronten i det siste, jeg har følt meg så mye tryggere at jeg har tenkt at jeg var ferdig med angst, men så gikk jeg inn i en veldig viktig utfordring- tilbake i jobb, endelig- og plutselig var beistet der igjen, tok over tankene, ga meg klump i magen, gjør meg liten og redd og pinglete og usikker. Og jeg tenkte «Faen ta deg, du vinner ikke nå», men eksponeringen har bare gjort den verre, til det punktet at jeg nå blir helt svimmel og kvalm og på det verste holder jeg på å svime av, og nå klarer jeg bare ikke å takle det lenger, og FAEN som jeg hater meg for dette, men hva skal jeg gjøre nå??
Jeg skjønner at folk blir sure og frustrerte over meg, for jeg blir jo det selv. Men jeg kommer meg likevel ikke over denne barrieren her. Denne jobben var en gave, jeg fikk den under verste Covid-pandemien når så mange mista jobben, de har vært så greie med meg når jeg ble syk og lot meg komme tilbake, jeg er stolt over denne jobben, den er både meningsfull og viktig, men nå klarer jeg det altså ikke.
Klarer ikke å drepe det beistet i hodet som gjør dette så vanskelig. For det er jo egentlig ikke vanskelig, det er bare tankene mine som gjør det sånn!!!
Jeg MÅ vinne tilbake denne bastionen, glipper den ut av hendene mine pga. jævla ANGST så vet jeg faktisk ikke hvor jeg skal gå videre med livet.
Men jeg står så jævla bom fast 😭
Ps. Off-topic, men lange negler er IKKE for bloggere! Skrevet hele innlegget med én tommel 😅
