Når hjernen ikke vil holde kjeft

Tankene flyter over og jeg vil at noen skal tvinge dem inn i en fast form. Tøyle meg inn, roe meg ned. Slå meg av.

 

Andres ord som gjaller i hodet, at jeg leker med følelser og er toxic, herregud jeg blir så usikker, og jeg klarer ikke å si hva jeg har gjort feil eller hva jeg er, eller hvordan jeg skulle gjort rett og hvem jeg burde ha vært.

 

Det er alltid noe og noen å ha dårlig samvittighet over, og det er alltid noe jeg har sagt eller gjort i løpet av dagen som har vært feil.

 

Ord som kom feil ut, som man ikke kan ta tilbake. At jeg tør å skrive dem ned egentlig. De er jo feil her også. Når jeg bare får tenkt meg om.

 

Det letteste i verden er jo å holde kjeft. I hvert fall er det det klokeste trekket, når kjeften er så stor som min. Men jeg har for faen aldri vært klok.

 

 

Det letteste er jo å bare gi folk det de vil ha, og ikke kjenne etter hva som er rett for en selv. Og jeg skulle ønske jeg klarte det, men jeg klarer ikke å ignorere det når jeg blir irritert, sint, lei, trist, når jeg kjenner at det går mest en vei, når jeg føler at det alltid skal være på andres premisser, når jeg skjønner at denne personen bare vil bli hørt men ikke høre, bare bli sett men aldri se, at jeg må gjøre alt rett og holde kjeft om det som er feil.

 

Det er så vanskelig å gå fra noen når de er alt du har.

 

Det er så vanskelig å gå fra den ene personen når du vet at det skal så jævla mye til for at du finner noen nye.

 

Det er så vanskelig å såre et annet menneske. Uansett hva du måtte tro. Jeg skulle ønske jeg bare kunne gi deg det du ville ha, eller at du forstod at det er ting jeg ikke klarer å bare svelge og da blir du til slutt uspiselig. Kanskje du kunne valgt annerledes da, og da kunne jeg valgt annerledes, men du vil ikke og nå vil ikke jeg heller lenger, og please ikke kall meg toxic for det, for jeg vil faktisk ikke svelge at du er giftig.

 

Så må jeg vel bare trekke konklusjonen at jeg valgte det jeg valgte, og at det er bare meg som kan bestemme om det var rett eller galt. Og jeg må bare stole på det, at det er bare meg jeg kan stole på her. Så det var vel rett da, når det har føltes så feil. Det må jo være rett da. Jeg vet det jo egentlig.

 

Tøyle meg inn. Roe meg ned.

 

Slå meg AV.

 

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg