Tror jammen jeg har landa på at sånne hverdagslige innlegg jeg alltid har syntes var så kleint å skrive har blitt koselig..? Denne bloggen var jo lenge bare et mørkt høl på internettet av selvhat, selvkritikk og suicidale tanker, og jeg er glad for at mye har endret seg på den fronten. At jeg er gladere og i stand til å tenke noe positivt også, selv om livet mitt ikke er (og nok aldri vil bli) picture perfect.

Noe annet som ikke er picture perfect for øyeblikket: Hælene mine. Jeg skrev jo tidligere at disse skoene er det søteste paret jeg har eid, MEN det ble anbefalt å gå en størrelse opp og jeg tenkte at neida, går sikkert fint med den vanlige størrelsen min, meeen jeg skjønte fort at det var en tabbe av meg. Tror jeg svetta av smerte de siste meterne, heh Jeg har jo faktisk blitt flådd..

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Lillesøstra mi kommenterte faktisk i går «Så mye gnagsår du har!» (Jeg hørte «så mye nesehår du har» haha ) men disse må være rekord. Hun har mindre føtter enn meg, så håper hun vil ha dem ((har vaska bort blodet, Dini )

Og tanteungen min har klippa bort krøllene sine i dag, selv om jeg har prøvd å overtale ham til å beholde dem, jeg ELSKER kosekrøllene hans Men han ble veldig fin da.. Ser han plutselig for meg som 18-åring i militæruniform. Hvis ikke dette bildet sier så vet ikke jeg. Gud, som jeg elsker denne ungen.

Soldier, salute!

Veldig stolt av den kjekke broren min også altså, men jeg tar det faktisk for gitt at han ikke vil ha trynet sitt på display her så måtte croppe han ut Sorry, ladies and gay men!

Aillon er så skjønn da, han sa etterpå at «Du kan få krøllene mine Suja, og du kan faktisk lima di på ditt eget hår!» Skjønner dere hvorfor jeg er helt fortapt i han her eller?? Så nå har jeg en pose full av Aillon-hår, og jeg tenker å få printet ut ett av disse bildene og ramme det inn med krøllene hans Selv om det kanskje kvalifiserer til tidenes creepiest tante-award.. Jeg synes det blir søtt

Er så glad for at jeg har triben min.. Er så mye i livet mitt som er ustabilt, og folk har alltid kommet og gått, men at jeg har disse fine folka.. Som jeg ikke når til knærne engang.. Jeg er jo veldig velsigna der. Jeg SKAL prøve å bli litt mer som dere, og litt mindre.. Kaotisk kløne

Håper alle har hatt en fin helg da- og at uka blir bra. Jeg kommer sikkert til å skrive noe kreativt før jeg tar kvelden, men det blir ikke ‘Bloody heels of Putin’ i hvert fall.. (Er sikkert ikke sosialt akseptert å tøyse med det, sorry!)