Mamma spurte meg her om dagen om jeg ville bli med å kikke på salget, og jeg sa selfølgelig ja, siden mamma har blitt (etter noen års intens krigføring, unnskyld mama bear!) min soleklart beste og mest lojale venninne i dette livet 🥰 Og det er jeg så stolt over å si, for GUD vi har jobba for å komme dit, og jeg har IKKE vært den letteste ungen/tenåringen/voksne dattera å holde ut med!
Men å «kikke» på ting med mamma, gjør som regel at jeg ikke kommer hjem tomhendt (hun sier at jeg ser fin ut i alt, uansett..) og det gjorde jeg ikke denne gang heller. Men altså, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det er på salgsracken at mye av det kuleste, mest spesielle, «ikke for alle» klærne ender opp, og det er jo akkurat det jeg liker! Timeless, classy pieces er forsåvidt også min greie, men jeg liker å blande det med mer spesielle plagg også, å kombinere vågalt og safe 🤪 Så er målet mitt her i livet også og prøve å balansere en crazy hjerne på et mest mulig stabilt punkt, kanskje det er derfor.. 😅 Klesstilen min representerer min indre kamp?? Har gått for lenge i terapi, må tydeligvis psykoanalysere alt.
Uansett, her er catch of the day (og for å psykoanalysere det litt mer, kanskje shopping er sånn den primitive huleboerhjernen min som absolutt ikke er egnet for dagens hypermoderne samfunn får utløp for jakt-og samler instinktet sitt?? Ok, nå skal jeg slutte..)
Til mitt forsvar: En laaang cardigan i en nøytral farge har stått på ønskelista lenge, og endelig fant jeg den. Til 100 kr, steal!
En annen ting jeg har ønska meg lenge: En discokule av en t-shirt! Jeg har tenkt i alle år at skal jeg bruke crop-tops så må alt magefettet bort og jeg skal helst ha en six-pack men på tide å innse det: This girl likes to EAT og jeg har faktisk begynt å like babybumpen min (som altså ikke er en babybump, det er pure fett-ingen trenger å bli stressa nå). Forsvinner den så er det også farvel til det jeg har igjen av pupper, og jeg er skikkelig puppe-menneske (aldri skjønt meg på rumpe-mennesker, tits all the way og faen at jeg ikke har større, men ja ja).. Prisen var 75 kr, føler nesten jeg har begått et lite ran mot H&M nå.
Ellers i livet, så baler jeg fortsatt hardt med en skrudd døgnrytme og det skyldes nok mye at jeg alltid våkner med tunge tanker om morgenen. Jeg vet ikke hva som skjer med meg når jeg sover, for før jeg legger meg kan jeg skrive i Positivitets-boka mi at jeg skal stå opp og tenke positivt, gjøre ditt og datt og ha en produktiv dag med positivt mindset, men så våkner jeg og bare «Åååååårh, jeg ORKER ikke en ny dag som meg selv, jeg vil bare soooove til jeg døøøør», også gjør jeg det da, helt til det ikke er fysisk mulig å sove lenger. HVORFOR?? Er det noen andre som har det sånn?? Jeg blir så frustrert og oppgitt over meg selv!
Men det er bare å prøve og prøve. Kanskje jeg har vært deprimert så mye og så lenge at hjernen trenger tid på å restarte helt? Lære å leve nytt..? Jeg vil videre, men å ikke greie en basic lifeskill som leggerutiner og stå opp-rutiner og generelt bare gripe dagen.. Jeg sleit så mye psykisk i så mange år at natta ble min safe-spot, turte ikke gå ut i lyset, turte ikke å bli sett av andre mennesker.. Jeg er jo fortsatt redd til en viss grad, men har mer kontroll på det nå og jeg VIL eksponere meg, gå rundt i lyset med alle andre, kjenne at jeg takler det, at jeg er klar for det, at jeg kom dit til sist.. Men det er så vanskelig å snu! Har satt seg biologisk og ikke bare psykisk, natta var for meg, den levende døde, dagen var for de modige levende.. Men jeg vil være blant dere nå! Jeg vil være modig, jeg vil være i live..
Vil jeg, så skal jeg få det til. Patience and practise and DO NOT GIVE UP 👊🏼
Er det liv, er det håp!
Avslutter med dette blinkskuddet tatt av Aillon, tante sitt gull på 3 år. Meg på mitt styggeste, null sminke og sliten etter vrangsøvn men hey, dere fortjener å se mitt sanne ansikt også 😅 Lærte han å ta bilder med telefonen min, og han var så skjønn når han entusiastisk sprang rundt og knipsa bilder av alt og alle.. Takk til min søster og (sviger)bror for at dere skapte disse to miraklene, tante er desidert min fineste tittel og jeg er ikke i nærheten av å være den de fortjener- men jeg skal dedikere livet mitt til å jobbe mot å bli det!
❤️ KJÆRLEIK❤️
