Det er de snilleste folka vi må stå mest opp for

Ei tidligere venninne av meg pleide alltid å si at man  ha spisse albuer i denne verden, for det er en ‘Dog eat dog’ verden når alt kommer til alt.

 

Og selv om jeg vet at det der er mer rett enn feil, så har jeg alltid tenkt at enn sånn verden vil jeg ikke bidra til. Jeg vil leve i en verden der ikke alle de mykeste menneskene til slutt må bli harde ellers så klarer de ikke mer av livet. Jeg vil leve i en verden der det er rom for de mest sensitive, de mest ydmyke og forsiktige, de som er fornøyd med å ikke presse seg helt opp til de andre drittsekkene på toppen, de som har mest empati og flest sjanser å gi til de av oss som ikke alltid er snille lam å være rundt.

 

Denne venninna mi avsluttet forresten vennskapet vårt med å sette den spisse albuen sin solid i øyehula mi (metaforisk, damer gjør det jo gjerne på en sånn måte, og ikke med fysisk vold, men faen så vondt det kan gjøre likevel), og jeg skjønte jo da veldig godt at mennesker som tenker sånn, at det man vil ha det tar man bare, det er ikke sånne mennesker jeg vil bruke livet og lojaliteten min på i hvert fall.

 

Men det er jo sånne folk som kommer «lengst» og grabber til seg mest i løpet av livet sitt. Det er ofte de folka som får beundring og makt de absolutt ikke burde ha, de leder land og organisasjoner og eier det meste, og starter kriger og finner opp dritt som ingen har godt av, og de tjener seg vemmelig rike på at de har disse spisse albuene og spisse tennene, og de spiser opp andre på veien sin mot toppen av pyramiden vi mennesker utgjør med forskjellene våre i levestandard, og de driter i at noen må være på bunn, de vil at noen skal stå på bunnen, så de kan nå opp og leve livet sitt på toppen og se ned å være stolt av at de har klart det.

 

Og jeg tenker bare at det der er for faen ikke noe å klare. Å være så jævla grådig og sulten og aldri kunne si at «nå har jeg faen samla opp nok av rikdom». For hva faen skal man med det egentlig? Hva slags hull i deg kan egentlig de greiene der fylle? Hva betyr alt det der, egentlig..?

 

Folk har en tendens til å sette negative merkelapper på folk som ikke har det der gribb-genet i seg. At de er naive og godtroende og «for» snill og da er det ikke rart at de blir utnyttet og brukt heller. Men det ER rart å utnytte noen som er veldig snill! Og det er faen ikke greit at folk utnytter sånne mennesker, og det bør alle som blir vitne til sånn si klart og tydelig fra om, at det er ikke greit eller akseptabel oppførsel!

 

Noen mennesker har faktisk ikke moral, de har ikke rettferdighetssans og de er egoistiske tvers gjennom. Og de menneskene fortjener faktisk å bli tatt hardt tak i og få klar beskjed om at «det der er ikke greit at du gjør».

 

Jeg kan sikkert virke snill for folk som ikke kjenner meg godt nok, men jeg har veldig tydelige grenser og jeg stoler veldig på det jeg bedømmer som rett og galt, og hvis noen pusher for hardt på de greiene der så er jeg ikke mye snill lenger, da blir jeg sylskarp og beinhard.

 

Jeg har ikke mye empati eller sympati å gi til noen som tar gjennomførte dårlige og dumme valg, og som dermed helt frivillig har satt seg i en kinkig situasjon som de ikke kan redde seg ut av selv.

 

Finner du noen som vil hjelpe deg ut av en sånn situasjon, så skylder du mer enn penger og mer enn takknemlighet. Hvis noen har reddet livet og helsa di så står du i en jævlig stor gjeld, av flere faktorer, og om du da er så gjennomført idiot at du ikke respekterer det et annet menneske har gjort for deg, når ingen andre mennesker-verken venner eller familie har vært villig til å gjøre det for deg, hvis du ikke skjønner at den gjelda skal du betale tilbake, så ikke faen om jeg gidder å bruke ett sekund mer på deg. Ikke faen om jeg gidder å være god mot deg mer da. Da er du et sånt menneske jeg blir kvalm av. Da er du ett av de menneskene vi som rase ikke trenger flere av, for det fins nok sånne.

 

Og kan jeg gjøre noe mot deg da som svir skikkelig, som lærer deg at handlinger får konsekvenser, at det er straff for å være en ego  parasittisk drittsekk, visst faen om jeg gjør det, jeg lærer deg gladelig den leksa.

 

Er det noen vi trenger, så er det de menneskene som er «for» snille. Skal det være håp for menneskerasen, håp for verden, så må vi ha de som er mest uselviske og mest empatiske. Og det er de som er viktigst å stå opp for. For det finnes NOK av egoistiske, grådige klør som vil rive dem fra hverandre i denne forbanna «Dog eat dog» verdenen vi dyrker.

 

 

 

Skulle egentlig tegne en illustrasjon til dette innlegget, men jeg finner ikke en eneste fungerende penn i hula mi, så insta-filter får gjøre susen 😅

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg