Jeg må nesten komme med en «public statement» her, og den må jeg lese sjæl sånn ca. 10 ganger daglig fremover så ordene trenger inn i den tjukke skallen min som trenger å høre dette mest:
Det er jeg som har dratt meg selv ned i denne depresjonen jeg står i nå.
Jeg begynte å tukle det til i eget hode i høst, når det viste seg å bli veldig vanskelig å få på plass et (for meg, ingen andre) mer ambisiøst prosjekt for det kommende semesteret. Altså ingen skole eller jobb eller noe som kunne gi meg følelsen av å bruke tiden min på noe som har »verdi».
Jeg utviklet tunnelsyn og skylapper og etterhvert ble jeg omtrent blindet av mørket som utviklet seg i eget hode. Jeg gjorde ingenting av «verdi», og dermed hadde ikke jeg noen verdi, og da ble jeg håpløs og det var ikke vits i å gjøre noe som helst, og jeg la meg ned og ville bare dø, sånn kort oppsummert.
Men jeg skjønner det jo nå, at ting som føles meningsløst i vonde øyeblikk absolutt har en verdi. Faste rutiner, opprettholde normal døgnrytme, fysisk aktivitet og frisk luft, være sosial, tenke positive tanker og se muligheter fremfor å låse seg fast i det meningsløse, regelmessige måltider- alt det der er faen så verdifullt!
Herregud, det er bare snakk om noen skarve måneder, og hvordan skal noe av det destruktive jeg har gjort denne tiden liksom ruste meg for det nye året..? It sure as hell doesn’t! Jeg legger jo bare eksemplarisk til rette for at livet mitt skal fortsette i dette blindsporet.
Jeg hadde vel egentlig kommet fram til at denne julen skal jeg tilbringe alene som det drittmennesket jeg er, og jeg skulle fylle 35 år og sitte for meg selv og evaluere meg selv og alle mine feil og mangler, og om det i det hele tatt er noe poeng i å leve videre på år 36. Well, screw that. Jeg vil ha en koselig jul med familen, det er jo virkelig et privilegium for meg som har hatt en lei tendens til å bli skikkelig syk med manisk utbrudd på denne tiden av året, og jeg har stort sett hatt jul på skjerming inne på psyk de siste årene, der jeg har vært en mildt sagt krevende pasient med null sykdomsinnsikt, og ja.. Jeg grøsser av den sykeste versjonen av meg selv, og vil virkelig ikke utsette noen for det beistet der.. Så jeg vil heller deale med en depresjon ANY day fremfor det, for i dette har jeg i det minste innsikten som kreves for å takle, og jeg HAR makta til å ta kontroll over hodet mitt nå. Og det er et STORT privilegium og ikke minst en kjempefordel!!
Nå har jeg skrevet det, og ord er lett nok.. Nå gjelder det å følge opp med handling, og der.. Der suger jeg. Men jeg tror det gjelder å tenke fremskritt fremfor perfeksjon, og hver minste ting jeg klarer er et steg fremover. Og det er lov å spørre om hjelp, det er lov å ikke mestre alt på en gang, og det er bedre å gjøre noen ting half-ass enn ikke i det hele tatt, og det er bedre å mislykkes masse enn å ikke prøve i det hele tatt.
Og til sist må jeg bare si: Om noen skulle relatere til å gå inn i jula med et mørkt sinn- du er ikke alene, men dette greier vi. Nå er tiden for å være supersnill mot seg selv. Ønsker alle den beste førjuls-tiden og selvsagt jula dere kan få ❤️
Også har det snødd i Stavanger, og for en evig finnmarking i hjertet så gleder det meg stort!! I kveld skal vi ake, Marte & Aillon!!
Du har de rette idèene. God jul.
Takk for at du sier det, det var godt å høre for ei som sjelden helt vet hva hun driver med 😅 God jul til deg også!
Mange kloke tanker og refleksjoner her. Ønsker deg en god jul, og en lysere start på et nytt år som kan bli fint:) Håper du finner noe du har lyst til å gjøre, og som gjør deg godt neste år!
Takk kjære deg ❤️ Ønsker deg en strålende jul tilbake (og litt tidlig kanskje) men ønsker deg et fantastisk nytt år i samme slengen!