Jeg vet ikke om noen kjenner seg igjen, men ett av mine mange problemer med søvn og normal døgnrytme er at jeg får night brain.. Og med det mener jeg at tankene mine bare dundrer på og jeg KLARER faen ikke å stoppe å tenke. Jeg tenker jo stort sett mye hele tiden, men på natten tar det helt av.. Jeg prøver å si «Nå holder du kjeft!» til min egen hjerne men den er jo komplett døv for min egen stemme.. 🙄
Så jeg håper at hvis jeg tømmer meg litt her (Tar en tøm og røm inn i drømmeland håper jeg, høhø) så hjelper det kanskje litt.
For å være ærlig (og unnskyld meg for at jeg er FOR ærlig og rett fram som jeg pleier, men jeg håper dere er vandt til det nå;) så skulle jeg helst ønske at jeg ikke lå i min seng nå og at jeg gjorde noe helt annet enn å sove. Det er pokker så ensporet i hodet mitt for tiden, what can I say and I just said it.. Shoot me!
Herregud, vi må snakke om noe annet..
Hva har jeg gjort i dag, annet enn å drømme meg vekk i det enspora hodet mitt kanskje..? Prøver det.
Har hatt en superkoselig dag med nevøer og familie. Har lekt, hørt på musikk (skibidi toilet, skibidii skibidii toilet), spist verdens beste fiskegrateng, spilt spill, tøysa og ledd masse.. Faen som jeg har savnet dette. Familien har jo vært der hele tiden mens jeg har vært deprimert, men det har ikke jeg. Har hata den versjonen av meg som bare går å legger seg når gutta mine er på besøk, fordi jeg bare ikke orker mine egne tanker.. Bare vit mine fine at det handlet aldri om dere. Det var bare min egen battlefield brain.. Som det alltid er når jeg forsvinner inn i meg selv.
Jeg kommer faktisk ikke på noe annet å skrive om. Tror ikke jeg har noe annet valg enn å være litt i det ensporede hodet mitt før jeg forhåpentligvis ikke sovner så aaalt for seint..
Legger ved et bilde av pepperkaka som er pyntet av den kuleste 7-åringen jeg vet om. Et kunstverk om jeg får si det selv! Hahahaha!!
God natt!














