Sunniva Creative soul with a crazy twist

Ja, sånn gikk det selvfølgelig. Etter noen timers liksom-død der jeg kunne sove meg bort fra røykesug og stress og problematiske tanker, stod jeg så klart opp bare for å gå på butikken å kjøpe røyk.

Den første og den andre smakte helt jævlig, som det alltid gjør når kjeften og lungene har fått en liten pause. Men så er det godt igjen, dessverre.. Den kjemiske stormen i kroppen roer seg, og aaaah.. Å stilne den stormen føles jævlig godt. For fy faen som den stormer når den står på som verst!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Åh, hvordan skal jeg takle dette? Hvordan skal jeg takle dette nå..? 

Det finnes aldri et rett tidspunkt å slutte på, heter det. Men akkurat nå står jeg i så satans mye, har så mye jeg må håndtere, føler meg allerede helt overveldet. Det kunne definitivt finnes bedre utgangspunkt enn jeg har akkurat nå.

Men når har livet mitt noen gang vært enkelt. Når har det noen gang vært stille sjø..?

Jeg vil bare gå å legge meg igjen. Vil bare krype under dyna og dra den over hodet og bli der.

*sutre sutre sutre*

Jeg klarer ikke røykeslutt! Jeg klarer ikke A4-døgnrytme! Jeg klarer ikke økonomiske problemer, hverdagslivet, jobb, trening!

JEG KLARER INGENTING! Ikke be meg om å mestre noe som helst, kjære livet, for jeg klarer ikke å prestere!

Jeg vil legge meg under dyna og bli der, isolere meg, slå av telefonen, drite i å møte mer opp på det jævla sykehuset, drite i medisiner, drite i å spise og drikke, bare ligge under den dyna til jeg faktisk dør.

(Men jeg kan jo ikke gjøre det. Da står politi og ambulanse på døra mi, og så må jeg være på sykehuset enda lenger)..

Livet virker helt uoverkommelig, altså.
Helt fuckings uoverkommelig.

Og jeg er så lei av det akkurat nå.

Snart går jeg tom for røyk igjen, snart begynner dét stresset også igjen, faen i helvete så lite lyst jeg har på det stresset på toppen av alt annet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg går og tar en røyk.

Faen ta meg.

Herregud, jeg orker ingenting. Står opp bare for å høre senga kalle igjen.

Vært en bomtur på sykehuset, legen var der selvfølgelig ikke så intet nytt om utskrivelse. Faen, jeg trenger å vite at det blir en ende på det snart!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Røyke-slutt appen har snart telt 50 minutter, 50 skarve minutter og jeg føler meg allerede utsulta. At det er mulig..

Alt stress trykker meg ned ovenfra, skviser meg og jeg blir paralysert. Legger meg bare ned for telling, orker ikke ta tak i noe som helst. Alt virker helt uoverkommelig, fra oppvasken på kjøkkenbenken til telefoner som burde tas.

Ting som må fikses opp i, jeg makter ikke det. JEG trenger å fikses opp i først.

Jeg trenger å inhalere gift ned i lungene mine, skriker hjernen min. Jeg trenger trøst, støtte, håp! Og alt det prøver hjernen min å lure meg til å tro at jeg får fra en pakke sigaretter. Men etter den pakken må jeg ha en ny, og sånn fortsetter det hvis jeg ikke drar i den jævla bremsen.

Men fy faen som det suger. Abstinensene, apatien.. Suget som drønner gjennom hele kroppen. Fy faen så avhengig jeg er.

Jeg klarte ca 25 dager uten sigg en gang jeg slutta, og det suget var med meg hele veien. Det er så demotiverende at det tar så lang tid for kroppen å glemme, kanskje det aldri gir seg, savnet og behovet..?

Jeg vil på butikken NÅ, jeg vil ha en 20-pakning minst og jeg vil bare sitte ute å røyke opp hele jævla greia i en session!

Som om det løser noe som helst. Som om det liksom kommer noe produktivt ut av det.

I stedet legger jeg meg bare flatt ned med hendene foldet over brystet og later som om jeg er død.

Som om det løser noe som helst. Som om det liksom kommer noe produktivt ut av det.

Men akkurat nå er det alt jeg orker. Midt oppi alt jeg ikke orker..

Livet er jævlig bråkete, masete og kavete og stressende og belastende og akkurat nå er jeg drittlei av det.

Skulle slutte, skulle quit cold turkey

Beina skjelver og hodet er shaky

Skal vi heller slutte i morgen, maybe..?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For nå sitter vi her igjen

Og røyken er vår bestevenn

Skulle aldri ta i den dritten igjen!

Men nå sitter vi her igjen..

Og røyken er vår beste venn

Skulle videre med livet, skulle ri av stormen

Finne tilbake til den gode, gamle formen

Men hodet vil bare ha en ting, den forbanna kreftpinnen

Røyken har seira igjen, jeg er så jævlig langt fra å være drømmekvinnen

Så jævlig langt i fra!

For nå sitter vi her igjen

Og røyken er vår beste venn

Skulle jo aldri ta i den dritten igjen!

Men så satt vi her igjen..

Og røyken er vår beste venn

Man har alltids i morgen, right..?

I morgen er vi helt sikkert fit for fight.. 🙄

Kan ikke fortsette i dette løpet, kan ikke la det være kjørt

Men alt jeg har sagt har du allerede hørt..

For nå sitter vi her, igjen!

Og røyken er vår beste venn

Skulle jo aldri røre den dritten igjen!

Men så satt vi her igjen..

Og røyken er vår beste venn

Men man har alltids i morgen, right..?

I morgen er vi heeeelt sikkert fit for fight..

Helt sikkert..

Yeah, right

Den stygge sannheten er at jeg har vært helt slave for røyken. Den har eid meg, tiden min, pengene mine, kroppen min, psyken min. Alt har dreid seg om den neste røyken. Alt har dreid seg om å sitte på ræva og pumpe giftpinne etter giftpinne. Den har overdøvet alt, skriker høyere enn alle.

Jeg vil ikke ha det livet lenger. Jeg vil ha ren luft ned i lungene mine. Slippe å våkne med røykedotten langt nedi halsen og en munn som smaker surt. Slippe skammen over å være en slave, slippe den kjemiske stormen som raser i kroppen når den ikke har fått nok nikotin.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Slippe gusten hud og gulnede tenner og fingre, slippe å stinke gammal røyk, slippe å alltid føle meg ufresh.

Slippe å løpe desperat på butikken fordi jeg snart er tom for røyk, slippe å brenne opp pengene mine. La dem gå til fremtiden min, heller enn den skitne tobakksindustrien.

Slippe å hoste, harke og nyse. Slippe en nese som er helt tett av røyk og omtrent ikke har luktesans lenger. Slippe det evige jaget, det konstante stresset, det konstante suget etter å få røyke, og å røyke NOK, som vil si til jeg er kvalm.

Jeg vil være SUNN for helsike! Alle gode valg jeg allerede tar i hverdagen, røyken saboterer for alt det. Den sunne maten jeg spiser, hudpleien jeg utfører, turene mine og treningen.. Røyken får alt det til å gå i minus.

Nå skal jeg drikke et kaldt glass vann med isbiter, gjøre hudpleie-rutinen min, gå meg en tur i finværet og ikke tenke på den forbanna røyken på en stund.

Gjett hvem som ikke kom seg opp fra senga før klokka 14 i dag? Joda, det var meg det. Og gjert hva det første jeg gjorde når jeg stod opp var? Joda, jeg ringte en kompis og spurte «har du røøøøøyk..?» Så her sitter jeg, sånn 5 røyk etterpå og føler meg som tidenes fiasko.

Jeg ER tidenes fiasko!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg fikser ikke normal døgnrytme, fikser ikke økonomien min, fikser ikke jobb (er sykemeldt nå, men hadde jo tenkt å stå på og møte på jobb flere dager i uka likevel), fikser ikke røykeslutt, fikser ikke NOEN TING AAARGH..!

Nå sitter jeg her helt paralysert og vet ikke hva faen jeg skal gjøre med meg selv. Hvordan jeg skal ta tak i noe som helst, hvordan jeg skal få gang på meg sjøl, hva jeg skal bruke resten av dagen til.. Rydde? Jeg roter jo bare mer! Gå på butikken og handle inn en sunn middag? Jeg har jo ikke råd! Og dessuten selger de røyk på butikken, og den fristelsen kan jeg ikke oppsøke nå.

Nei, æsj altså. «Alt blir bra», sier bestevennen min støtt og stadig, men akkurat nå er alt bare en jævlig komplisert floke.

Men det er akkurat nå. Jeg må bare puste meg gjennom dette også. Ri den kjemiske stormen som raser i kroppen av.

Skulle aldri begynt å røyke som 18-åring. Fy faen så dumt av meg!

Jeg hadde glemt hva det verste med å forsøke livet uten røyk er: Deppa-tankene du får med på kjøpet. Herregud som de rir meg nå. Alt er håpløst, jeg er håpløs, livet ser helt svart ut.

Men det er abstinensene som snakker. Jeg vet jo det. Jeg har hatt en fin dag med familie og venner, og i natt sover jeg i egen seng igjen-endelig! Og snart skal jeg forhåpentligvis skrives ut, selv om jeg skal innrømme at akkurat det overvelder meg litt nå som det faktisk later til å skje.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For nå har jeg vært skjermet fra det vanlige livet så lenge at det virker helt absurd å ta en del av det igjen. Handle jevnlig på butikken, trene to dager i uka, jobbe fem.. Rush-trafikk og pendling, planlegging av middager og oppvask. Det virker som Mount Everest jo! Og leiligheten min da, som er overfylt av ting nå, prosessen med å rydde som tar meg en evighet og kommer jeg noen gang i mål?

Alle greiene jeg har kjøpt i mani, alt det nye, alt det gamle, hva faen skal jeg med det og hvor skal jeg gjøre av det?

Trynet mitt, mens vi er inne på ting som gjør meg deppa. Det slitne trynet mitt som ikke er ungt lenger, faen at man ikke skjønte hva man hadde tidligere i livet. Makeup er ikke gøy lenger, den «wow» effekten man følte man fikk tidligere uteblir fullstendig. Herregud, så overfladisk jeg er men jeg tenker jo faktisk disse tingene. Jeg begynner å eldes, det vises, og alle årene med røyk har nok bidratt kraftig der.

Livet mitt er jo dritkjedelig uten den jævla røyken, virker ikke verdt å leve en gang, og pokker heller så lyst jeg bare har til å drite i hele røykeslutten. Bensinstasjonen har døgnåpent, har den ikke..?

Skjerp deg. Nå må du faen skjerpe deg. Denne nedturen så jeg jo komme!

Hadde bare glemt ut at den treffer så hardt, slår pusten ut av deg.

Jeg skal bare ligge under dyna og slappe av nå. Det er jobben min akkurat nå. Bare koble av og prøve å ikke tenke (noe jeg aldri i mitt liv har fått til virker det som). Bare puste meg gjennom dette. Faen ta meg om det første jeg gjør i morgen er å løpe på butikken!

Bare slapp av. Bare pust..

Pokker heller, jeg har sprukket litt allerede. Tok fem sigg på rappen nå nettopp når kompisen min stod på døra med røykpakken i hånda.. Vi skulle egentlig slutte sammen, og denne fristelsen klarte jeg så klart ikke å stå i mot. Det var de pokkers tillatelsestankene da! «Skal bare ta en», og så blir en til to og tre og fire og fem, som jeg landet på før vi gikk tom for sigg.. Er så typisk, akkurat en sånn felle jeg har gått i så mange ganger før!

Men så var det det da, og la en glipp bare forbli en glipp og ikke bli til en full blown sprekk. Nå frister det så klart som bare faen å løpe opp på butikken og hamstre røyk, men det skal jeg IKKE gjøre. Selv om jeg nå bare sitter på sykehuset og det er kjedelig som bare rakker’n.. Fint lite å finne på annet enn å stirre i veggen og telle sekunder. Også er det så fint vær ute, ingenting som frister mer enn å bare sitte ute og pumpe da..! Men jeg SKAL ikke gjøre det.

Ett annet problem med å stumpe røyken nå, er at jeg ikke orker å stå opp om morgenen. Er så mye lettere å bare sove bort suget. Men det var jo vanskelig nok å stå opp før, så den unnskyldningen rekker ikke..

Nei, denne kampen må jeg bare stå i. En liten glipp, that’s all it’s gonna be. Nå starter jeg på nytt igjen!

Da var jeg blitt røykfri- igjen, og denne gang skal det pokker meg forbli sånn. Det vanskeligste for meg med å holde meg røykfri er såkalte tillatelsestanker.. «Du kan bare bomme én røyk», «du kan bare kjøpe én pakke», «du kan utsette røykeslutten liiiitt til». Men denne gang må jeg ikke gå i den fordømte fella, jeg må holde på motivasjonen- for siden jeg ikke slipper ut fra sykehuset med det første MÅ jeg slutte nå for å redde meg selv økonomisk. No pressure! 😅

Enn så lenge har jeg nikotinhjelpemidler tilgjengelig, men kommer jo ikke til å ha råd til det heller i lengden, så ja.. Det blir tidenes styrkeprøve, dette.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det hjelper å gå tur. Gikk meg en runde rundt Mosvannet i kveld, og da tenkte jeg nesten ikke på røyk faktisk. Men jeg tenkte på at jeg er et håpløst menneske da, og masse devaluerende tanker om meg selv.. Mye fordi jeg bare ikke klarer å være normal, beholde kontrollen over hjernen min.. Men jeg tenker jo ikke sånn om andre i samme båt! Og vi er jo faen så sterke, vi som har fått utdelt disse loddene i livet..

Og måtte reise seg igjen hver gang, vet du hvor mye krefter det kreves..? Å se seg selv i speilet igjen, stå opp av senga, gå ut den døra, møte verden igjen etter å ha vært gjennom noe sånt.. It ain’t easy.

Så er vi så mye mer enn de merkelappene behandlerne klistrer på oss også. Så utrolig mye mer.

Og nå er jeg en ikke-røyker også, og det er jeg faen så stolt over! Nå må jeg bare omfavne min nye identitet og holde fast på den. Blir hardt, dette, men det SKAL gå.

Pacing in circles

Leaving behind a trail of cigarettes

Thoughts racing, needs facing

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

My brain suddenly got Tourettes

And I can’t control where it goes

Or who I’m thinking of

All my disturbed memories

Are popping off

Night brain, I call it night brain

Got a lot to deal with now that I’ve been insane

There’s no way

To go back again

But I will keep pushing through

this battle too

Black smoke in the air

Helps the clouds in my head disappear

My fake friend, a habit I need to quit

And I will, I just gotta get through this

Cuz I got..

Night brain, I call it night brain

Got a lot to deal with now that I’ve been insane

Anxiety, my deepest fears they resurface

I got some broken parts in me I need to replace

But I’ll keep pushing through

This battle too..

Ps. At least my face got real tan this summer somehow 😎😬

Man føler seg faen så dum etterpå.

Forført inn i noe man absolutt ikke vil inn i, men likevel bare må.

Som om Huldra lokker deg inn i skogen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Du MÅ bare følge etter.

De gale tankene har rast inni hodet mitt, lenge også. Jeg har vært lenge i den skogen sammen med Huldra. Blind og døv for logikk, det rasjonelle, virkeligheten. Jeg har spydd ut de gale tankene til de som ville høre på.

Men ikke alt er galskap, mener jeg. Og jeg FORSTÅR hvor galskapen min kommer fra. Hvorfor jeg må bli med Huldra inn i den jævla skogen.

For psyken min ble alvorlig skadet når den allerede var på sitt mest sårbare under min første innleggelse i 2014. Det er en sannhet jeg står fast ved.

Og jeg vil ha den utredningen for kompleks PTSD. Det står jeg fortsatt fast ved.

Jeg er ute av galskapens rike for denne gang. Og det føles godt å være tilbake i virkeligheten, ha kontroll på tankene mine igjen, ikke vase rundt med Huldra inni den skogen.

Jeg har vært syk. Det er lov å være syk. Mennesker er ikke støpt i betong, er ikke laga for å aldri bli knekt eller bøyd.

Det føles godt å bli tatt i mot av andre mennesker her i virkeligheten igjen. At ingen dømmer eller er sinte eller skuffet. Takk for rausheten jeg får.

Veien må bare gå framover. Jeg har et godt liv nå jeg kan ta opp igjen der jeg måtte gi slipp. En jobb, trening, familie og venner.

Jeg har et godt liv. Som jeg har bygget opp selv, og fått mange velsignelser i på veien. Jeg hadde griseflaks og fikk den beste familien. Jeg har lojale, gode venner og en fantastisk gjeng på jobb som jeg blir glad for å se hver gang jeg er der.

Jeg kjenner på lykkefølelsen selv om jeg nettopp har vært gjennom en utrolig krevende periode. Akkurat dette er nytt for meg. Vanligvis er jeg helt knekt og i kjelleren på dette tidspunktet av ferden inn og ut fra galskapens rike.

Jeg føler meg heldig og velsignet.

Så takk ❤️