Det nye mottoet mitt når ting skjer som fucker litt med flyten min om dagen, er å bare si til meg selv «Ja, ja..» og så bare la det bli med det heller enn å overtenke og grave meg ned i hva det nå måtte være. Bare et enkelt ja, ja.. Det er overraskende effektivt på min til tider alt for kompliserte hjerne hvert fall!
Livet er jo så fint for tiden, så helga mi har vært veldig fin den også. Hatt kvalitetstid med kvalitetsmennesker, kost meg med tanteungene, gått på ski igjen, spist (litt for mye) god mat, trent, gått tur.. Kost meg, rett og slett. Kjære Trude, du fortalte meg for flere år siden at jeg måtte fokusere på å bli en livsnyter, og nå er jeg der tror jeg altså! For jeg nyter faktisk livet nå. Les tilbake i arkivet før desember og det var en helt annen vibe her inne. Var rimelig klar for å dø jeg gitt.
Det eneste jeg kjenner skikkelig på er vel hvor kjipt det kommer til å bli når jeg blir syk igjen hvis livet fortsetter i dette sporet. Det er så mye bra jeg blir rykket bort og isolert fra når jeg havner inn på psyk igjen, noe av det saboterer jeg helt sikkert selv, og tanken på å gå gjennom nok en i innleggelse i seg selv, baah.. Det er tøffe greier å stå i. «Det er en hard jobb å være pasient», sa en sykepleier til meg en gang. Og det er vel aldri enkelt å være skikkelig syk, heller.
Nei, faen altså.. Jeg får vel ikke gjort så mye med verken sykdommen jeg har eller det som ligger foran meg. Det gjelder å nyte her og nå for alt det er verdt. Bare ta en dag om gangen, gjøre mest mulig ut av tiden jeg har i min habituelle tilstand så lenge det varer. Kjenner jo bare på frykten for å miste alt dette dagen det smeller igjen.
Ja, jaaah.. Blir aldri enkelt dette livet, gjør det vel.
Ikke utstyrt med min alt for kompliserte hjerne hvert fall 🙄😅
Ja, ja! Avslutter med et bilde fra dagens skitur..
