Må lære meg å holde pusten

under bølgene som skyller over meg

Lære meg å leve med

de skarpe kantene på livet som skjærer inn i huden min

Venne meg til synet av blod

🌑

Når alt er sagt og gjort

står bare håpløsheten igjen

På dette tidspunktet

har den blitt en gammel venn

🌑

Kanskje er jeg dum

som bevarte håpet så lenge

Holdt det hellig

Holdt på troen

«Ting vil løse seg til slutt»

sa jeg og trodde mine ord

Nå tror jeg ikke lenger

Vet bare hvordan det ender

At jeg skal bli til jord

🌑

Ingen hjelpende hånd

kan nå meg lenger

Ingen trøstende ord går fra øret til hjernen

Alt jeg vet er at det gjør faen så vondt

å klamre seg fast til et liv man begynner å lure på om man egentlig vil ha

Alt jeg vet..

Jeg vet så mye om hat og forakt

Og så alt for lite om kjærlighet