Ligger her og er ikke litt trøtt en gang.. Men ikke så rart når jeg presterte å stå opp kl.18 (!!!) i dag.. What even is this life??
Jeg må få jobb ASAP. Men jobben jeg har søkt på skulle i gang med intervjurunde snart, fikk jeg beskjed om i starten av oktober. Enda ikke hørt noe, og mannet meg til slutt opp til å sende en mase-melding som jeg heller ikke har hørt noe fra siden. Og nå tenker jeg faen også, har jeg gått glipp av et viktig anrop, er løpet kjørt..?
Jeg ikke bare ønsker meg denne jobben, jeg TRENGER den. Får prøve å ringe dem en dag jeg har litt ekstra store cojones.. A4-hverdag og sunne rutiner kaller på meg, og jeg lengter sånn etter å få det til.
Men skal jeg klare det MÅ den hersens døgnrytmen klikke på plass altså!
Nå har jeg svelgt en Imovane og venter på at den skal kicke inn. Forhåpentligvis får jeg meg litt søvn i natt hvert fall, skal trene i morra kl.10 og har funnet ut at før styrkeøkter kan det være lurt å få seg nok søvn. Litt søvn i det minste!
Ingenting roer hodet mitt som å skrive hvert fall, man får tømt seg litt og gitt utløp for siste rest av kreativ eller dårlig eller god energi, og for meg er det medisin.
Jeg har sagt det før, men jeg er så takknemlig overfor dere som kikker innom her av og til, at jeg aldri har fått et vondt ord, aldri har blitt dømt, aldri har blitt kritisert. Jeg og mine maniske faser, dere hadde virkelig hatt mye å ta meg på om dere ønsket det. Dere bidrar til at denne lille plassen min på internett er sånn et safe space, og det er jeg evig takknemlig for. Takk ❤️ (Men dere må feel free til å gi meg konstruktiv kritikk på skrivefeilene mine altså! Det kunne jeg trengt 😅)
Da gjenstår vel bare å ønske god natt, håper alle andre sover søtt nå og har en døgnrytme som ikke herjer med dere eller gjør dere frustrert. Jeg må bare være tålmodig, så SKAL jeg komme meg dit jeg også. Banna bein!