Ok, så har jeg bipolar lidelse type 1, og det innebærer for meg i hvert fall svart belte i å drite meg ut.. Lista over absurd flaue, ydmykende ting jeg har gjort mot meg selv er laaaang. Jeg var en sånn som ble lett flau før dette, men har kanskje utviklet litt tykkere hud på akkurat det området etter alle årene med periodevis MEGET pinlig atferd.
Men i dag! I dag ble jeg faktisk skikkelig flau- uten at det involverte en manisk episode. Det involverte derimot et folksomt basseng og en upålitelig bikinitopp..
Jeg hadde såvidt hoppet uti bassenget da jeg bare følte et “SPJONG!” bak ryggen min, og joda- der hadde bikini toppen min gått opp gitt! Jeg har tolv tommeltotter minst, og klarer ikke å lukke en vanlig bh med hendene bak ryggen en gang- GLEM den kompliserte lukkemekanismen på denne greia.. (Er sikkert bare meg og neanderthal hendene mine som finner denne lukkemekanismen komplisert- men det trenger vi ikke å henge oss opp i!)
Jeg fikk totalt panikk, og kjente bare at denne situasjonen må jeg ut av fort som faen. Så da sprang jeg opp av bassenget mens jeg tviholdt bikinitoppen på puppene, hahaaaa… Selfølgelig måtte jeg forbi de selfølgelig(!) bare mannlige badevaktene også, hørte liksom samtalen deres stoppe helt opp mens de fulgte meg med blikket. THE WALK OF SHAME! Aldri vært så lang vei fra bassenget til garderoben…
Orket faktisk ikke ta risikoen på å gå ut i bassenget igjen utstyrt med denne upålitelige greia, så jeg gjemte meg i badstua og så gikk jeg hjem. Fra nå av blir det badedrakt. Eller helst wetsuit.
Ja ja, som sagt: Jeg har en lang liste med hendelser som er MYE flauere enn dette, og det hjelper meg faktisk litt i sånne situasjoner, heh. Jeg tror kanskje det verste med meg er at jeg mister helt hodet når jeg blir pinlig berørt, og ikke er noe flink på å redde sånne situasjoner på en grasiøs måte. Men man må jo bare le av det etterpå.. Det klarer jeg ikke med alle de psyke flausene mine, for å si det sånn. Hvis skam var dødelig, så hadde jeg hvilt i fred nå!
Avslutter med noe helt annet: Jeg har så sykt lyst til å farge håret mitt mørkt. Lei ettervekst og “no colour hair” som jeg kaller min naturlige hårfarge. Men jeg vet ikke om jeg tør?! Må vel farge det relativt ofte da, eller? Og alt av farging sliter vel på håret i lengden?Jeg har ikke peiling på noe som angår hår. Og er mer redd for å gå til frisøren enn tannlegen av en eller annen merkelig grunn, haha.
God tirsdag da! Håper deres har vært flause-fri! 😉
Så lenge du kan le av det selv er alt i orden!
Må innrømme at jeg trekker litt på smilebåndet her, og skulle jo nesten ønske jeg var der og så det live 😉
Ha en strålende fin onsdag!
Haha, huff.. Alle som kan ha sett det må jo ha tenkt at jeg var tidenes attention-whore, som ikke bare kunne lukke den jævla greia diskré under vann liksom. Ja, det var sikkert et ganske komisk syn der jeg småløp tidenes walk of shame med et flaut flir rundt munnen mens jeg tviholdt på puppene som en idiot. Kunne jo ikke bare rope ut en disclaimer heller “HEHEHE UNNSKYLD MEG ALTSÅ MEN JEG KLARER IKKE Å LUKKE DENNE DINGSEN EHEHEHEHEHEH, MANNEHENDER VETTU HEHEHEHEEEEEH”.. Jeg er veldig takknemlig for at du ikke var der i hvert fall, det var vitner nok!
Takk, håper du har hatt en fin onsdag også! Klart meg uten flauser i dag, pjuh!
Jaja, av flauser var det jo tross alt en ganske uskyldig en, når alt kommer til alt 🙂
tror ikke jeg skal sette opp en liste over egne flauser gjennom tidene, men den ville blitt både lang og lattervekkende, tro meg!
Du får trøste deg med at du i det minste får frem noen smil oppi det hele, vi ler gjerne med, og ikke av…
stor klem