Here we go again.. Må tømme hodet mitt før det treffer puta.

En ting jeg hater med meg selv: Hvor usikker jeg fortsatt er på meg selv i en alder av snart 38. Hvor lett jeg lar andre slå sprekker i min egen selvfølelse og selvtillit (selv om det sjeldent er slik ment) og hvor grundig jeg klarer å rive dem ned selv. Hvordan jeg virkelig kan knuse meg selv i fillebiter når tvilen først slår rot.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har jo alltid våre grunner til hvorfor vi blir som vi blir. Jeg har vel gravd nok i mine sjelesår til at jeg forstår hvorfor jeg er som jeg er. Men faen at de fortsatt ER der. At jeg er så pokkers øm og sårbar innerst inne. Og pokker også at når  jeg prøver å forklare det for andre mennesker, så føler jeg stort sett at det forstår de ikke.

Og kanskje det er det ømmeste punktet jeg har i sjelen min. Den jævla følelsen av å ikke bli forstått.

Ja, ja.. Alle kan ikke forstå meg, og kanskje er det ingen som gjør det- men JEG må prøve å forstå og romme meg selv. Super hero-confidence simply does not exist. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde likt meg selv med en selvtillit og selvfølelse av stål. Man lærer jo veldig mye av å gruble over seg selv og å tvile på seg selv og grave i sjel, hodet og hjertet sitt. Jeg har hvert fall gjort det. Og kommer nok til å fortsette med det. Det er jo det livet er til for!

Phew! Det hjalp, gitt. Ordene altså, jeg kan alltid stole på dem. Om jeg bare får lov til å bruke dem som jeg vil, når jec bare kan la dem flommme ut uten å tenke kritisk over hva jeg skriver, det redder meg så mye i en rase jeg føler meg helt alien blant alt for ofte.

Og det FINNES jo folk som forstår meg, det er bare jeg som glemmer det innimellom. Og det er bare jeg som glemmer mine positive sider hver gang jeg føler jeg får kritikk, og det er alltid JEG som går løs med slegga på meg selv når jeg først begynner å tvile på meg selv..Ingen kan knekke deg som du selv kan..

Og det må jeg ta tak i. Det ansvaret må jeg ta selv.

Forever a work in progress, som er mottoet mitt når det kommer til meg selv. Det stopper ikke her så lenge def er liv i meg!

God natt..