Pjuh, det var godt å få ut forrige innlegg for selv om jeg har skrevet låter om det så har jeg aldri bare skrevet det rett ut. Og nå har jeg tømt siste rest av det jeg har trodd var mitt livs store kjærlighetssorg.
Men det er du ikke.
Du er og var alltid bare et luftslott og en ønskedrøm og helt ærlig så er det sykt av meg når du faktisk har vært med på å voldta HJERNEN min Jeg kan faktisk ikke forklare det bedre. Hvis du noen gang skulle lese dette så vet du faen hva jeg snakker om. Og tusen takk for bipolar diagnosen jeg bestemt mener at dere pådro meg..
Du er ikke mitt livs store kjærlighet. Du er en svak drittsekk, som alle drittsekker jeg har møtt på i mitt liv. Jeg kan faktisk bare drite i deg nå.
Og det er jo sånn 0.1% sjans for at jeg har den store kjærlighetssorgen til gode. Men jeg tror ikke det, ikke sånn egentlig.
For faen heller. Jeg elsker faktisk å gå gjennom livet solo. Hvorfor skulle jeg ikke det!
Jeg har aldri blomstret i et forhold, uten ar det betyr at det er de jeg har vært med som har vært problemet. For det har det stort sett ikke vært.
Jeg er vel bare en kreativ særing som aldri har passet helt inn noe sted. Det er kanskje ikke så rart at jeg ikke passer inn i noe forhold når jeg alltid har følt at jeg ikke passer inn i min egen rase. Men jeg har jo alltid vært der for MEG SELV. Og hvis jeg bare får lov til å være god mot meg selv og dekke mine egne behov og være så kreativ som jeg vil, da blomstrer jeg. Og jeg elsker FRIHETEN til å gjøre det jeg vil.
Også er jeg et lidenskapelig beist da, og har vel både en drage til hjerne og i hjertet og definitivt mellom beina. Men jeg er vel egentlig mest øm, snill og raus..
Jeg kunne godt holdt på en mann hvis han var LITT sånn han også.
For herregud, hva skal jeg egentlig bruke en partner til hvis det ikke er for sex. Alt annet kan man jo få dekket av andre tenker jeg. Jeg vil ikke ha barn (elsker barn, men har tusen grunner til å la være), jeg vil faktisk ikke ut på boligmarkedet for enhver pris og jeg drømmer hvert fall ikke om et stort hus og gjeld til over pipa. Så ja, sex matters!! Jeg gidder faen ikke å late som noe annet. Det har jeg vel heller aldri gjort.
Gi meg det og en interessant samtalepartner så hadde jeg vært fornøyd tror jeg. En jeg kan snakke med og ha eksepsjonell sex med, da hadde jeg faen kjempet for å beholde deg! Og han må være snill da. Like god som jeg hadde vært mot ham, for det trenger jeg virkelig på slagmarka som har utgjort livet mitt.
Men ja. Han finnes nok bare i fantasien min. Eller han finnes men han er for god for meg. Men fantasi har jeg jo nok av. Man kan leve lenge på den. Og det må jeg jo bare.
Så det går bra dette her! Jeg aksepterte tidlig at noen ting får jeg bare ikke i dette livet og sånn er det bare med den saken. Og ingenting varer evig, det er bare fakta.
Du må faktisk være din egen ride or die i dette livet først, det tror jeg hvert fall. Og det er lov til å både tvile på seg selv og å elske seg selv og å hate seg selv, og jeg er glad for at jeg har følt på alt. Jeg kommer nok til å gå gjennom hele livet sånn, og det er greit for meg. Det er også greit for meg at jeg ikke har verdens høyeste selvtillit, så lenge det ikke kommer i veien for friheten min.
Det er greit for meg at jeg er meg! Og jeg orker seriøst ikke press på å endre meg for noen mann, for å passe inn i livet til en mann, for å føle at jeg må bli bedre, bra nok- for en jævla mann.
Så vet dere det. Nå vet dere nok 😉
God natt! Hilsen Enola-Alone 👊🏼
(Jeg vil jo ha han jeg snakker om men jeg tviler så jævlig på om jeg faktisk fortjener en sånn mann og om han ville hatt meg i det hele tatt..)
«Livet kan bare forstås ved å se bakover; men det må bare leves fremover.» Søren Kierkegaard
De ga en slange honning i tusen år, og den spydde fortsatt ut gift.
En forrædersk person er forrædersk, en utakknemlig person er utakknemlig. Du kan ikke forandre dem med det du har gitt dem.
Alt er både veldig nært og veldig langt unna.
Forresten,
jeg nøler med å kommentere fordi du kan bli sint på meg, bare så du vet det.
Ikke vær redd for det, jeg blir veldig sjelden sint 😉 Og har vel tålt det meste i liver folk har sagt til meg, uansett hvor sårende det har vært. Og jeg har blitt hatet som bare faen av enkelte, og tro meg- de har vist det 😅 Så bare si hva enn du føler for du! Jeg takler det 😉
Ingen er overlegen.
Ingen er underlegen.
Men ingen er likeverdig heller.
Mennesker er rett og slett unike.
Jeg har også blitt dypt såret, men likevel vil jeg ikke såre noen, uansett hvem de er.
Det må matche på alle plan, også det intime – ellers vil det ikke fungere over tid.
Du er åpenbart særs lidenskapelig, og må ha noen som kan gi deg det samme tilbake.
Du skal ikke gå på kompromiss med deg selv, da forsvinner den delen som gjør deg til deg….
Og hvem skal kunne fortelle deg eller andre hvordan de skal være? Ingen.
Ta for deg, nyt og vit at det er fortsatt du som styrer 🙂