Invasion of privacy

I natt skjedde det noe jeg opplevde som veldig ubehagelig. Jeg bor i det man kan kalle et belastet nabolag, med mye.. Rare skruer ute og gr. Ikke for det, jeg er en rar skrue selv! Men noen er hakket mer ukomfortable ha rundt seg enn andre.. Klokka to i natt banket det nemlig p dra, og jeg skvatt himmelhyt. Livredd gikk jeg bort til terassedra og utenfor stod det en nabo.. Som lurte p om det var greit at han ryket p terassen min! Jeg ble serist s forbanna. Her er det et stort ute areal med benker og what not, og s skal du komme her p MIN terasse ta deg en sigg? Midt p natta?? Hell no! Synes det er helt vemmelig at noen lusker rundt leiligheten min p nattestid. Snakk om ha ikke-eksisterende sosiale antenner. Jeg hper virkelig ikke dette gjentar seg. Da flytter jeg! Ga klar beskjed om at dette er IKKE greit, men her snakker vi jo tross alt om noen som alts ikke har de lengste sosiale antennene. Grss!

Over til noe annet.. I morgen skal jeg f kjrt angstbarometeret litt: Jeg skal nemlig ta buss og tog. Som nevnt tidligere synes jeg offentlig transportmidler er en ganske stor angst trigger, men vet du.. I det siste har jeg nesten hatt mest angst for angsten. Den tar s utrolig mye plass inni meg at jeg nesten kveles, og jeg m bare f gang p ett eller annet. M f litt mestringsflelse. F litt andre impulser. Leve litt mer enn jeg egentlig tr. For jeg orker ikke den klaustrofobiske cella angsten fr meg til bure meg inn i!

 

I dag har jeg vrt flink tatt noen "skumle" telefoner for f ordnet opp i litt diverse styr. Yep, jeg har nemlig angst for telefonsamtaler ogs! Spesielt av den mer serise sorten. Men det gikk helt fint, og jeg fikk orden p alt. TRENGER SNNE OPPLEVELSER ALTS! Det meste lar seg tross alt fikse opp i. Mitt goal for life er bli mer lsningsorientert. Ikke bare oppfre meg som en hodels kylling hver gang jeg stter p et problem. Klarer mer enn jeg tror! Skal nok klare skremme bort innpslitne naboer ogs, moahaha.

🎃 Horrorween ☠

Om du synes disse ansiktene ser kjent ut; Ja, det er Kim Jong-un og Vladimir Putin. Bildene er knipset p en tursti ved Dale i Sandnes. Genialt, spr du meg. Visse maktmennesker burde oppbevares i bur! Mangla bare Trump..

🍂 That golden time of the year 🍂

Fra sndagsturen 🍁 Naturens dd er nydelig.

Dagen ble litt amputert, da jeg sov meg gjennom X antall alarmer. Blir s sur p meg selv! Det vanskeligste som deprimert er st opp, synes jeg. Nr jeg vkner om morgenen er min frste tanke at jeg bare skal sove bort resten av livet mitt. Men det er jo innerst inne ikke det jeg vil!

But on a positive note.. Jeg har hatt det litt bedre de siste dagene. Ikke fullt s mye flashbacks og suicidale tanker. Det er s godt med slike ‘pusterom’ i alt som er vondt, vanskelig og overveldende.

Depresjon tapper s utrolig mye energi! Jeg fler at hele personligheten min er i ferd med slipes bort. Kan ikke huske sist jeg fikk noen til le. Hukommelsen min er p gullfisk stadiet. Og nr gav jeg sist noen en klem? Jeg roter og surrer flt. Vasker jeg klr blir de hengende p stativet minst en uke. Husker ikke sist gang jeg hadde en skikkelig treningskt. Dette begynner bli gammelt- jeg er lei. Lei av vre zombie, flelsesmessig flat og avstumpet. Jeg vil innfre nye tider. Sette meg sm ml hele tiden. Bli litt friskere hver dag. Jeg forteller meg hele tiden at n.. N SKAL jeg skjerpe meg. Og jeg mislykkes i dette hele tiden. Noe som fr meg til fle meg enda verre.

Baby steps, Sunniva. Baby steps! Og minne meg selv p at jeg gjr s godt jeg klarer. Jeg gjr jo faktisk det! Jeg er i en prosess, og jeg skal komme ut av denne metaforiske sumpen sterkere. Jeg skal snekre sammen et bedre liv for meg selv. Jeg skal bli en ressurs for andre og meg selv. *bank i bordet*

I morgen skal jeg gjre noen velser p matta, ta p makeup og hye hler, g en tur, ringe en venn, sette p en maskin med klesvask, lage meg en kopp kaffe med kremdott (bare jeg som synes det er godt?), rydde litt i skuffer og skap.. Sm ml!

Ha en riktig god natt 😘

Under the stars

Hold me tight

Rock me goodnight

Reach for me from the other side

🌑

It’s not that I need you

It doesn’t mean that I miss you

It just gets so lonely here

under the stars

Sometimes when I’m not watching my mind

I wonder where you are

And when I’m not watching my heart

I dream of being there with you

🌑

It’s a lonely thing

To be alive

We’re born alone, we die alone

Sometimes I feel so far from home

So I buried my heart under 6

feet of snow

At a place that only I know

🌑

It’s not that I had to

It doesn’t mean that I’m broken

It’s just that I have no use for it

since you left my side

I’m not angry

It just gets so lonely

here under the stars

🌑

Stjerneklart ute. Kald hstluft som prikker i huden. Det er s mye jeg ikke vet, s mye mellom himmel og jord jeg ikke forstr. Jeg liker at det er snn. At livet til syvende og sist er et mysterium. At uansett hvor mye kunnskap menneskeheten tilegner seg vil det store bildet forbli skjult. Vi skal ikke vite alt. Det er ikke ment for oss. Jeg synes det er vakkert. Vi er bare mennesker. Jorda var her fr oss. Jeg hper hun overlever oss. At hun leges fra srene vi har pfrt henne. At hun bestr etter at vi er borte. For vi vil en gang d ut. Det er det eneste jeg er sikker p.

Blue leather

What do you know, dagen i dag ble fin. Trengte en snn dag. Mestringsflelse, dagslys og solstrler. Mlet mitt for uka er ha flere gode dager enn drlige. Jeg vil bevise for meg selv at jeg kan ta tilbake kontrollen over eget liv, til den grad det er mulig. Har kronisk angst, men det eneste som hjelper er g ut dra, eksponere meg selv, se at ting faktisk gr bra. Jeg fikser mer enn jeg tror! I dag hoppet jeg p en buss. Det er jo null stress for majoriteten, men jeg angster som faen av offentlig transport. S at jeg gjorde det i dag er jeg stolt av. Klapp p skuldra til meg selv! 

Free the nipple

Denne helgen har vrt fin, mye angst til tross. Jeg fikk angstanfall fra helvete i dag, selv om jeg gjorde noe s uskyldig som g tur med sstrene mine. Vanskelig forklare hvordan det oppleves, jeg fler meg helt transparent p en mte..? Som om alle kan se rett igjennom meg, alle dumme ting jeg har sagt og gjort i lpet av livet- alle vet. Det er nok selvtilliten som plasker rundt i dass som snakker. Det er ivertfall veldig ubehagelig! Men det er ikke farlig.. Noe jeg m minne meg selv p. Ofte!

Men over til overskriften.. Jeg greide nemlig f tatt ut nipple piercingen min i kveld! Jeg har gjort noen forsk p ta den ut de siste ra, uten lykkes- s da har den bare blitt vrende. Men n fikk jeg den endelig ut! Hatt den siden jeg var 18 og er litt over den fasen kan man si.

Goodbye old friend.

I morgen har jeg time hos psykiater for snakke nedtrapping av medisiner. Yup, still going at it. N str nedtrapping av antipsykotika for tur. Hjeelp, tenk at jeg tr dette nok en gang. Russisk rulett med psyken. Kjre univers, ikke la meg bli psykotisk igjen. Har ikke bensin nok p tanken til hndtere nok en psykose. Selv om mageflelsen sier at psykose ikke er ferdig med meg enda.. Eller kanskje det er den drlige selvtilliten som snakker.

En grunn til at jeg er s redd for bli psyk igjen, er fordi jeg har flybillett utenlands i begynnelsen av januar.. Til et kontinent jeg har drmt om beske i revis! S hvis jeg m tilbringe tiden p psyk og la det flyet dra uten meg er det krise!

Men.. Det kan godt g godt, som mamma pleier si! Krysser fingre og tr for det.

N skal det soves. M bare ligge vri meg noen timer frst, kjenner jeg meg selv rett. I morgen skal bli en bra dag. Yes? Yes! Godnatt 💋

Rendezvous point

Life is this.. Beautiful, strange, terrible thing.

So damn unpredictable. Exciting.. Frightening.. 

With the highest highs and the lowest lows..

Birth and death. Joy and grief. Pain and pleasure.

When I look in the mirror I see a stranger.

Someone disturbed, lost, wounded.

Someone about to give up. Or someone who gave up a long time ago.,

It's hard to tell.

 

 

I know you're tired.

I know you are physically and mentally drained..

But you must keep going

Teddy coat

Jeg er fan av pent ytterty. Og hsten er perfekt for fine jakker og kper! Jeg har dratt frem fjorrets favoritt fra H&M, en pudderrosa kpe i over 50% ull:

 

Ellers.. Jeg har mye angst for tiden. Det spiser meg opp innenfra og gjr meg ganske paralysert. Jeg har liksom bare energi til holde ut de negative flelsene..? Det er utrolig vanskelig f noe som helst produktivt gjort. Men i dag har jeg i vertfall gtt tur i finvret! Det er snn crispy frisk hstluft ute som gir roser i kinnene. Og i morgen samles sskenflokken for g tur og spise middag sammen.. S gjelder det bare ST OPP og f det med seg. Jeg sover nemlig til kl.17 (!!) om dagene og svnmnsteret kunne ikke vrt mer p tur. S jeg har mye jobb med f orden p det fremover. Forsinket dgnfaselidelse kombinert med depresjon alts..  Ska'kkje ver lett! 

Ting jeg skal gjre mindre av:

•Bekymre meg for alt og alle. Det hjelper ingenting uansett!

•Vre s helsikes passiv. Bli flinkere til f ting gjort. Sette den svre rva mi i gir!

•Ryke mindre. Lungene mine kollapser snart. Og s er det jo s dyrt! *gnien*

•Slutte med overspising- mindre junk og mer sunn mat. Prve trappe ned til n cheatday i uka.

•Vre mindre i ro. P tide vre mer utendrs i frisk luft og bevege p kadaveret

•Se meg selv s nye i speilet og lete etter feil.

•Spise som en sultefret ulv. Ta meg tid til nyte maten. Ha litt manerer i det minste..

•Ha s hye forventninger til meg selv! Starting from scratch ova here

•Dyrke selvmordstanker.

•Fantasere om uoppnelige menn.

•G rundt som en boms! Legge litt mer effort i se presentabel ut.

•Slutte ryke innendrs!!! Tenk at jeg begynte med det. sj!

•Ignorere meldinger, mail og tapte anrop.

•Sove bort majoriteten av dagen.

•Trkke mest mulig sppelmat i trynet.

•Snakke meg selv ned

Where do I go from here

Mte i morgen. Gruer meg. Hva skal jeg si liksom? Det gr jo ikke bra. Og det har jeg ikke lyst til si hyt. Flink pasientsyndromet i full blomst. Jeg har liksom ikke tro p at noen kan hjelpe meg lenger. Hvem kan redde meg fra meg selv?

Men jeg skulle ikke blogge s depressivt lenger! S eehm.. Tenk p noe positivt! Uuhm.. Fint vr i dag?! Nei, det var det jo faktisk ikke. Men jeg har gtt tur i drittvret! Og hengt litt med tantegullet. Herregud, s klein jeg er med babyer alts. Man kan liksom ikke gjre s mye med dem..? Jeg er flink til beundre ham p avstand da. Og jeg har spist enchiladas og kake. Men siden jeg er ganske feit n er det egentlig negativt. Spiseforstyrrelsen har nemlig gjort tilbaketog og n trste/overspiser jeg bort flelsene mine for full guffe. Nei, faen heller n ble det negativt igjen! Jeg gir opp. Takk for meg

De tyngste tankene

Denne dagen har vrt fail etter fail. Frst forsov jeg meg til mte med psykiater, s turte jeg ikke g ut dra for neste avtale. Ryket sikkert ti sigaretter p rappen for mote meg opp (ryker som en kamikaze for tiden, lungekreft here I come). Kom meg omsider avgrde og mtte opp bare to timer senere enn planlagt.. GRRREAT! For toppe det hele glemte jeg ta kveldscocktailen med medisiner fr n, s jeg er ikke litt trtt engang. Og skal st opp klokka syv i morgen. Det gr sikkert heelt smooth!

Ja, jeg vet. *sutre sutre, klage, klage* Ser det selv. Er i et satans svartmalende humr om dagen. Gjr stadig opp regnskap over livet mitt, og konklusjonen er den samme hver gang: Jeg vil ikke ha det lenger. Jeg orker ikke. Har ikke energi eller motivasjon til bekjempe mrket som regjerer oppi skallen min. Ingenting hjelper! Ingen kan hjelpe meg heller. Jeg er bare.. Tom. Utbrent. Hpls. Stagnert. Fortvilet. Resignert.

Jeg trenger pause. Bare g i dvale liksom. Slippe forholde meg til meg selv for en lang tid. Jeg er s lei av meg selv! Dumme, deprimerte dust. Som bare spiser bort flelsene mine og sitter p rva. Eller ligger i fosterstilling under dyna. Som ikke klarer ta ansvar for meg selv en gang. Drittsekk!

Disclaimer: Dette er snn jeg snakker til meg selv. Jeg ville aldri sagt det samme om noen andre i tilsvarende situasjon. Let me just get that on record.

Og en annen ting: Jeg har levd i tretti r fordi jeg blser ting ut nr det blir for trangt for tankene inni hodet mitt. Det er min survival mode. For meg hjelper det snakke om ting. Eller skrive av meg flelser som veier meg ned.

Innerst inne vet jeg jo at det betyr at jeg vil leve. Jeg vil egentlig det mer enn noe annet. Leve fullt ut, vge mer, gripe sjangser, jage lykken som en sommerfugl p lette vinger. Jeg fr det bare ikke til. Jeg er drlig p LEVE rett og slett. Jeg bare eksisterer, selvmedisinerer p alle tenkelige destruktive mter, hater meg selv litt mer hver dag.. Jeg vet s innmari godt at livet er kort, bare et glimt mellom to evigheter faktisk- og likevel str jeg fast i en liten fengselscelle jeg har konstruert selv og det begynner bli pokker s klaustrofobisk inni her.

N har jeg klaget meg ferdig. Skal prve vre mer positiv i kommende blogginnlegg. Kanskje innfre regel om n negativ post=tre positive. Skal ivertfall prve! Sweet dreams 😘

Code red

Hold meg i hnda

Fr meg gjennom ddens dal

Jeg er ikke religis

Jeg trenger bare en hjelpende hnd

akkurat n

Mens stormen raser mellom rene mine

Og det fryser til is mellom ribbeina mine

🌑

Ikke se ned p meg

Mt blikket mitt heller

Jeg tler lese skuffelsen i ynene dine

Jeg tler alt, bare jeg blir konfrontert med det

Ikke synes synd p meg bak ryggen min

🌑

Ikke g fra meg

Her p bunnen av ingenting

Jeg er ikke redd

Jeg fler ikke s mye lenger, for vre rlig

Akkurat dt burde kanskje skremme meg

Men man blir vandt til det meste

Eller kanskje bare nummen

🌑

Ikke bli av sympati

M du g, s m du g

Jeg tler hre skrittene dine bort fra meg

Jeg tler alt, bare jeg blir konfrontert med det

Og for vre rlig

Burde noen andre leve i mitt sted

For jeg har gitt opp hpet

Kanskje da vil jeg f fred

🌑

A sign of life

Helluu.. I’m obviously still alive. Mostly because I lack the cojones to finish myself. Should add a ‘just kidding’ but I ment every word. Life is bad right now. Hitting me hard with the flashbacks, the anxiety, the isolation and how god damn hard is it to walk out that door..?! We are talking complete stagnation over here. I feel like I’m suffocating. Which is why I shy away from blogging. I feel like I’m consumed by negativity, and I have nothing to share except that life hurts right now.. I’m taking a time-out to figure out some deep shit, some ‘do I even bother to go on from here’ shit, some ‘where do I find the strenght and the courage to get out of this’-sh.. You get the picture. A lot of shit!

Me looking like a stuck up snot 😎

You know what? When they say ‘what doesn’t kill you make you stronger’.. Well, sometimes you wish it actually had killed you!

Sorry for pouring out my negativity here! I’ll go back to keeping it to myself while I weather or drown in the shit-storm. See ya suddenly!😘

Hiatus

Setter bloggen i dvalemodus mens jeg finner ut av noen store eksistensielle sprsml. Livet faller litt fra hverandre for tiden. Blogges plutselig!

-Sunniva

Bleh

Ligger her lysvken og fr ikkje sova! Samme prosedyre som vanlig, med andre ord. Trenger at noe lsner snart. Jeg jobber hardt med meg selv hver dag, og enda fles det som jeg bare spinner rundt i samme gamle sporet.

Ogs er jeg en kronisk bekymrer! Spesielt nr det kommer til de jeg er glad i. En av de viktigste personene i mitt liv er skikkelig ute kjre. Det gjr s vondt! Det er skrekkelig fle at noen bare glir fra deg og utfor det metaforiske stupet. Jeg spr meg selv hva jeg kan gjre og det finnes ingen svar. Man kan ikke leve andres liv, ta p seg andres problemer eller redde noen fra seg selv. Uansett hvor frustrerende det er, og det fr meg til fle meg s hjelpesls.

Lille engelen min, jeg fortalte deg en gang at jeg ikke kan leve i en verden uten deg og jeg mente hvert ord..

Litt av problemet mitt med miste pappa og hendelsene som frte til at jeg fikk kompleks PTSD er at jeg har mistet litt av uskylden p en mte. Nr folk sier ting som at ‘alt ordner seg til slutt’ og ‘det finnes en mening med alt’ s tenker jeg bare.. Bullshit! Livet kan vre s brutalt og ndelst. Livet har knivskarpe kanter du kan kutte deg p og fallgruver du kan sl deg halvt ihjel i. Om du ikke er klar over det, s er du privilegert.

P toppen av alt har spiseforstyrrelse gjort ett tilbakefall i livet mitt. Jeg har helt mistet kontrollen p matinntaket mitt, og det frister stadig oftere stikke fingeren ned i halsen igjen. Men jeg vet at dersom jeg tillater meg selv gjre det, s pner jeg Pandoras eske igjen. Jeg vil ikke tilbake dit. Da fr jeg heller tle legge p meg. Jeg har sagt det fr, men nr skal jeg lre tolerere egne flelser?!

N skal jeg tvinge meg selv til sove. Og prve st opp p rett fot i morgen.

God natt 💋

30 ting jeg har lrt p 30 r

1) Ikke alle vil deg vel. Noen forteller deg ting fordi de bevisst nsker trykke deg ned. Snne folk gjr du best i ta avstand fra!

2) Ikke involver deg for mye i andres problemer. Er bestevenninna di sammen med en skikkelig drittsekk? Hun vil ikke forlate ham fr hun blir klar for det selv. Av og til kan det involvere seg for mye i andres problemer bare stte dem bort fra deg.

3) Involver hodet ditt nr du forelsker deg! Om varsellampene oppi der blinker, hr p dem.

4) Vr tro mot deg selv. Om det innebrer melde deg ut av statskirka, hre p metal, eller ta masse tatoveringer.. Do it!

5) Ikke vr s redd for forandringer. Livet har en tendens til bare falle p plass om du lar det.

6) Vr kresen nr det kommer til relasjoner.

7) Du dr ikke av kjrlighetssorg og du kommer over det.

8) fle alt intenst er bde en velsignelse og en forbannelse, men du kan gjre det til en fordel!

9) Quality over quantity.

10) Ikke bruk tid p vre sjalu. Gled deg heller p andres vegne- det vil kun gagne deg positivt!

11) Le s mye og ofte som du kan

12) Selv den mrkeste depresjon vil g over- Gi deg selv TID!

13) Jobb med sette pris p alle sm og store ting du har en tendens til ta for gitt.

14) Du trenger ikke vre flink til alt. Og du kan ha mye glede av en aktivitet selv om du er drlig til det!

15) vre populr er overvurdert og de kuleste kidsa er ofte de som anses som mest upopulre.

16) vre tenring er BEINHARDT.

17) Ikke g fra noen du er glad i etter en krangel, skvr opp frst.

18) Sminke skal vre gy, ikke noe du fler du M ha p for kunne g ut dra

19) Sex blir bare bedre med alderen

20) Ikke dagdrm bort livet ditt.

21) vre barnslig er undervurdert.

22) lre seg stole p egne instinkter og dmmekraft er en lur investering.

23) Materialisme vil aldri kurere problemene dine og ting vil aldri kunne gi deg ekte lykke.

24) Du kan lre like mye fra de som er yngre enn deg som fra de som er eldre. Kanskje mer.

25) Aldri aldri aldri gi opp hpet.

26) Det er lov til ta timeout fra problemer.

27) Livet er en prosess.

28) Foreldrene dine vet ikke alt, de heller.

29) Endring tar tid, kan vre pokker s frustrerende, men det er verdt det nr ting omsider smeller p plass.

30) Tiden flyr og livet er kort. Du har faktisk bare her og n- det kan vre lurt minne seg selv p det daglig ;)

Og en bonus siden jeg snart fyller 31:

31) Jeg har fortsatt s mye igjen lre!!

Junkie

It's a substitute

It's self medication

It makes me feel cheap and hollow

And I hate you for stringing me along

Making me desperate for leftovers

🌑

Love me, love me, love me

🌑

It’s heroin in my veins

The lust I feel between my thighs

Making me feel dirty in a bad way

In dire need of just one more hit

🌑

Leave me, leave me, leave me

🌑

I swear each time you walk out that door

My heart drops all the way to the floor

and every time I think this is the last time

Then you’re knocking on the door again

and I greet you with open legs

Fuck me..

Sugar rush

Har spist s mye sukker at jeg er drlig, hah.. Tidenes kakefat= more junk in my trunk. N m det bli orden p kostholdet fr jeg triller rundt! Og ikke minst m jeg begynne trene igjen. M m m.. Men skjer det noen gang? 🙄

Feiringen gikk bra forresten. Ikke noe grue seg for. Bare kjekke folk som vil meg vel. Det gjorde s godt❤ For meg var min siste psykose helt katastrofe, men for andre er det jo ‘old news’ og det er tilbakelagt forlengs. Kanskje jeg ogs kan komme over det snart. Er drittlei av at det hjemsker meg hele tiden. Har flashbacks fra hele jvla livet mitt omtrent, og det er s plagsomt.

Men tilbake til det positive: Jeg er privilegert som har s fantastiske mennesker i livet mitt! Srlig med tanke p at jeg er helt HPLST sjenert og ca. aldri blir kjent med nye mennesker. Takknemlig!

Cookie monster alert

Jeg har brukt lrdagskvelden p bake cookies. I morgen er det nemlig surprise bursdagsfeiring for to fine sjeler ❤

M si jeg gruer meg litt! Det blir nemlig den strste sosiale sammenkomsten jeg deltar i etter min siste psykose. Er livredd for at noen skal komme med en kommentar om det. Jeg jobber hver dag med komme meg videre i livet, og helt rlig.. Jeg fler ikke jeg kommer noen vei! Har flashbacks hver jvla dag, og jeg er drittlei. Snart m da hjernen ha bearbeidet det!

Men jeg skal delta i morgen og gjre mitt beste for vre i partymodus. P tide komme seg ut av komfortsonen som jeg prater om hele tiden! Wish myself luck og satser p at folk har sosial IQ nok til la vre rippe opp i noe som fortsatt er et pent sr.

God natt 🌹

A string of words I put together

I sometimes dream that we are together

Even if I promised myself I wouldn’t

and I’m aware I really shouldn’t

To give imagination free wings

is to jeopardize my sanity

🌑

And still

Still it feels so right

To wish you’d company me in the night

For me to give you my all

Even if it means risking to fall

and break every damn bone in my body

🌑

Shatter my mind

Into a thousand pieces

Until I’m left clueless

Broken

Lost

🌑

And yet

If someone would ask

I’d tell ‘em

It was worth it..

Skjerpings!

Jeg m virkelig gi meg selv ett spark bak n. G all in for ha det bedre psykisk. Kan ikke fortsette i dette sporet.

Problemet er bare.. At jeg er s lei av livet. Jeg tenker fort at hvis jeg dyrker det negative s blir jeg kanskje tff nok til gjre slutt p det. Jeg synes det er vanskelig motivere meg selv fremover nr dden hvisker meg sukkerstt i ret hele tiden.

Jeg lever mest fordi noen vil bli knust dersom jeg dr. Det er drlig samvittighet som holder meg i live. Jeg vet ikke om jeg noen gang har levd for min egen del. Jeg vokste opp som prrende til en psykisk syk forelder, jeg gikk all in i den rollen. S dde min elskede pappa likevel. Den dagen dde en del av meg ogs. Etter det har jeg ikke greid forholde meg til en fremtid. Livet fremover er bare ett gapende svart hull for meg. Jeg ser ingenting strekke meg frem mot.

Nr andre snakker om ‘lande i livet’ med partner, hus og kid ser jeg frem til at det skal vre over. Det er typisk for posttraumatisk stresslidelse. Men jeg skulle nske jeg kunne sette meg ml og ha noe jakte p fremover! Jeg har begynt i det sm, ved skrive lister om ml jeg vil oppn i det som gjenstr av 2018, 2019 og -hold fast- en 5 rs plan! Jeg har rota bort de to siste listene da, typisk nok 🙄 Men det er bare skrive nye. Eventuelt rydde de fram fra Casa Del Chaos..

Men uansett, dette skulle egentlig ikke bli et dystert innlegg. For i dag har tross alt vrt en bra dag! Jeg har greid holde flashbacks noenlunde i sjakk (nr skal jeg komme meg over fortiden min??), jeg har vrt med de beste folka jeg kjenner og det hjelper alltid p humret. Jeg tror hele tiden nr det kommer kjipe dager at dette kommer til vare for alltid, men det gjr det jo faktisk ikke. Det kommer heldigvis alltid lysglimt. Jeg har vrt deprimert i s mange r at det glemmer jeg sttt og stadig. Blir helt paralysert av negative flelser og tanker, og graver meg ned i dritten.

Fremover vil jeg bli flinkere til pushe meg selv. Trre gjre noen konstruktive grep, ta ett skritt utfor komfortsona, you know the drill. Investere litt i mitt eget liv rett og slett! Gjre ting som fr meg til fle meg bra. Bygge meg selv opp stein for stein. Ta grep hver dag og finne aktiviteter fylle livet mitt med. Stole p at hvis jeg jobber med meg selv hele tiden vil brikkene begynne falle p plass. Det er jo litt spennende ogs, at fremtiden min ikke er hugget i stein og tross alt s ligger mulighetene der ute om jeg bare vger.. Bare vger g fremover.

Dette ble ett laaangt innlegg, om du orket lese gjennom hele: Tusen takk 😘 Blogges!

Skikkelig dragqueen makeup p gang 😛

Empty words

Life is this

weird and scary thing

with its up and downs

Calm and storm

Life and death

🌑

I wish I knew

how to grab it with both hands

Shape it to the form I’d like

Live the way I want

🌑

No room for joy it seems

Only misery exist within my skull

Only hatred flows in my veins

I loathe the person looking back at me in the mirror

🌑

If I could switch places with you

Wherever you may be

I would happily grant you to live in my place

I have no use for it

My life is a cage

and only death will set me free

🌑

Excuse me for being too scared

For taking my time

I will eventually join you

There at the other side

Wherever you may be

I’m just asking you this last favour

Take my breath and set me free

Crash landing

Jeg gjorde en ganske god jobb med holde problemene mine unna mens jeg var p ferie. Men gjett hva: De ventet p meg her hjemme! Selvmords og deprimerte tanker har truffet meg med full styrke. Jeg kan ikke fortsette snn. Jeg er s lei kampen som foregr i hodet mitt!

Jeg sover bort s mye av dgnet som jeg kan. Jo mindre jeg m vre vken jo bedre. For jeg orker ikke forholde meg til tingenes tilstand. Jeg blir overveldet av alt og har null energi eller tiltakslyst. Jeg er litt satt ut av at ting kan forandre seg s fort. Jeg trodde virkelig at jeg hadde kommet meg ut av depresjonshullet mitt!

Det frustrerer meg snn at livet mitt er s turbulent. At det er to skritt frem, fem tilbake. At jeg er gissel for negative tanker og flelser. At jeg ikke klarer f dem under kontroll.. At jeg ikke greier f noe som helst under kontroll. Bare flyter rundt i ett opprrt og bunnlst hav, og jeg lengter snn etter bare synke til bunns. Bli ferdig med det en gang for alle. Slippe kjenne p flelsen av ikke ha et anker, eller en flytevest klamre seg fast til. Jeg drukner litt hver dag fles det som.

Veldig dystert innlegg n, I know. Noen ganger m det bare ut. Kompenserer for det med et smil:

Ting kan og vil bli bedre. Du har ingenting tape p dette stadiet. Du m gi ting tiiiid. Du har klart vanskelige ting fr. Pust. Inn og ut og inn igjen. Se for deg ansiktene til dem du er glad i. Minn deg selv p at det er dem du holder ut for, kjemper for. Slutt pirke i srene dine og la dem heles. Det koster vre i krig med seg selv. P ett eller annet tidspunkt m du legge ned vpnene og vifte med ett hvitt flagg.

Drop the bomb

So it seems I’ve played out the hand I was dealt

I may be a smooth talker, but I’m no politician

I might be a flirt but I’m nobodys wife

And I fuck up all the time but

after all it’s my life

🌑

I’m gonna drop the bomb

Said I don’t need you

Watch my ass walk out the door

I’m heading somewhere better

Yeah, and I’ll find someone better!

🌑

Some say I’m dumb but

I don’t repeat my mistakes

(That’s a lie though)

Some say I’ve been around but

I can keep track though

I may be a total failure but

At least I get up each time I’m knocked down

🌑

I’m gonna drop the bomb

(Drop the bomb yeah!)

Said I no longer love ya

Watch my ass walk out the door

I’m heading somewhere better, hah!

I’ll find someone better, yeah

🌑

Watch my, watch my..

Ass out that door

I’m not turning around this time

Back to norsk

Jeg kommer til fortsette med hoppe frem og tilbake p norsk og engelsk. Rett og slett fordi det er snn ADHD hjernen min foretrekker det 😎

I dag er det som de fleste sikkert har ftt med seg Verdensdagen for psykisk helse. Jeg har lest s mange gode innlegg angende dette p blogg.no, og det gjr meg s glad! Man fler seg litt mindre ensom nr man ser at det er flere i samme bt som en selv. Takk til alle som deler sine egne historier ❤

Jeg fler meg fort veldig ensom nr det kommer til slite psykisk. komme p institusjon i en alder av 26 ble etterhvert en velsignelse for meg, for der var jeg plutselig ikke alene om ha det vanskelig lenger! Det ble normalisert ikke fungere fullt ut i arbeidslivet, ha problemer med sosialisering, slite med psyken.. Plutselig opplevde jeg vre normal, og det fltes s godt. Jeg savner fortsatt det aller mest fra oppholdet der, flelsen av TILHRIGHET.

N bor jeg ikke lenger p institusjon, etter ha blitt innlagt p psykehus med psykose ble jeg sparket hardt og brutalt ut i egen leilighet. Jeg tryglet og ba om f komme tilbake til institusjonen, fordi jeg ikke flte meg klar for livet p egenhnd. Det hjalp ikke. N har det gtt 4 mneder siden utskrivelse, og helt rlig..? Jeg fler meg fortsatt ikke klar. Jeg fler meg mye alene, ensom, overveldet av skulle klare meg helt p egenhnd. Det skremmer meg hvor fort jeg har tendens til isolere meg, hvor mye jeg sover bort av dagen fordi jeg ikke har noe fylle den med. Frykten for aldri bli en ressurs, f brukt meg selv til noe nyttig, vre med ‘dra lasset’, bidra p et vis til samfunnet, vre en del av noe. Jeg tenker mye stygge tanker om meg selv, hvor hpls og mislykket jeg er; ting jeg aldri ville sagt til noen andre i samme sko.

Min strste utfordring i livet er ikke min mentale bagasje, men at jeg ikke har respekt og aksept for meg selv! S lenge jeg rakker ned p meg selv og pisker meg selv for hver minste lille ting vil jeg aldri bevege meg fremover. Jeg str i veien for meg selv! Og dette vet jeg s innmari godt, men slutte med det..? Det er en inngrodd vane, og jeg har enda ikke funnet en skarp nok skalpell til skjre den bort. Det har liksom blitt en del av meg; Forakten, selvhatet, den indre kritikeren som aldri holder kjeft.

Jeg har tenkt utallige ganger at hvis jeg ikke klarer ‘bli til noe’, s vil jeg heller ta livet mitt. Jeg sliter veldig med disse tankene, og de bidrar bare til skape mer stress og press i hodet mitt. Jeg fler at mangel p jobb og utdanning gjr at jeg ogs mangler en identitet. Jeg skyr sosiale sammenkomster fordi jeg ikke orker forholde meg til sprsml rundt dette. ‘Hva gjr du da’ er for mange ensbetydende med ‘Hvem er du’. Det fles ikke bestandig like komfortabelt fortelle en person du nettopp har mtt om psykisk uhelse! Jeg beundrer mennesker som tr gjre nettopp dette!

Mlet mitt for resten av 2018 er jobbe med skamflelse og selvtilliten som ligger plasker i doskla. Bli flinkere til klappe meg selv p skuldra. For hver minste lille ting!

For kanskje er det snn; At for bli en ressurs for andre.. M jeg frst bli en ressurs for meg selv.

Daddy’s girl

I dreamed about my father,

He said:

‘Surely kid, I get that you miss me

But you gotta find a way

to set yourself free

From the guilt that weighs you down

From the pain and the misery

Darling child o’ mine, I know you feel guilty..

But you must begin to live your life

Live your life..

Take it from me, it goes by so fast

Hold on to the light and let go of the past

These troubled times must eventually pass’

🌑

Daddy if I die

Will I find you on the other side

Are you waiting for me beyond this realm

Daddy if I die..

Daddy, sometimes I wish I would

Don’t blame me if I try

🌑

In the dream he spoke to me

Said: ‘Child, if you could see what I see

How much more you could be

If you just put your efforts on living

And treated yourself more forgiving

Death is for the dead, you must remain with the living

I’m cheering you on from the other side

But darlin’ child, you must live your life

Live your life

These troubled times must eventually pass’

🌑

Daddy if I keep breathing

Will it be worth it some day?

Right now I’m just wasting time away

Daddy please don’t leave me

I need you to stay

🌑

Once I went crazy, heard my dad in my head

And for a moment I forgot he was dead

I saw him walk towards me, I thought it was real

We believe what we see, we believe what we feel..

And I heard him say: ‘Child, you gotta live your life

Live your life..

I’m always by your side

Now go ahead and live your life’

But daddy, I don’t know how

Hodet over vannet

Hold hodet over vannet

Pust med magen

Ikke lek med ilden..

Ikke sov bort dagen

Prv litt hver dag:

leve litt mer

Le litt hyere

Ikke gi s mye rom til bekymringer

Slutt piske deg selv

Mot ett ml du tror andre vil du skal n

Ikke prv lpe

Nr du frst m lre g

Gi deg selv lov

Til g p trynet

Gi deg selv rom for feile

Det er snt du lrer av

Men ikke st stille s lenge

at du glemmer hvordan man beveger seg

Ikke ls deg selv inne i komfortsona

Av og til m man bare ta sats

og kaste seg utfor stupet

Stole p at det vil g vel

Innse at den som str i veien for deg

Mest sannsynlig er deg selv