No point

Thinkin' bout dressing up but

No point

Pondering about getting outta bed but

No point

Wondering if I should get my head fixed but

No point

 

All my efforts

No point..

 

Dreaming of being in control but

No point

Wish I could play another role but

No point

 

All my attempts

No point

 

Hoping to find peace but

No point

Want to release my inner child but

No point

 

My very existence

No point!

So damn miserable

Falling outta love with blogging..

 Ingen hemmelighet at jeg er ganske miserabel for tiden. Fr ikke noen ting p gang, verken trening eller sprette opp tidlig p morgenen. Fler meg skikkelig stygg siden jeg har rast opp i vekt OG vendt meg av med bruke makeup.. Jeg er IKKE naturlig pen for si det snn! I tillegg sliter jeg skikkelig psykisk, jeg fler meg stort sett deprimert og suicidal; Skal jeg ha alvorlige utbrudd av psykisk sykdom resten av livet s vil jeg ikke leve mer (sorry mamma) .. Jeg ser skikkelig svart p fremtiden, og orker ikke forholde meg til nuet. Jeg plages veldig av tanker om alt det dumme jeg har sagt og gjort under psykose, skalt skam angst-eller kan vi bare kalle det en forjvlig variant av fylleangst??.. S har jeg mistet litt kjrligheten til skrive, har null inspirasjon og det tekniske rundt bloggen er et svare stress. Blir s sur nr jeg ikke fr det til snn som jeg ser for meg! vre ekstremt visuell er en forbannelse noen ganger. Og jeg hater ogs vre s pessimistisk at hvert innlegg blir sutring, men snn er det n om dagan.. Toppen av kransekaka er at jeg har et lite hint av kjrlighetssorg, lol. Bare det som manglet n. Fler meg s utrolig u-elskelig just nu! Ok, nok syting.. Jeg skal sitte litt i tenkeboksen om blogging og jeg skal skille lag.

 

Throwback to better days! Sometimes I have to remind myself they exist, better days I mean..

 

 

Every little thing is gonna be alright

Livet utenfor institusjonsmurene er.. Rart. Fler jeg har mistet et halvt r, nesten. Nr jeg ble lagt inn var det vinter, skrevet ut til sommerferie. Very strange. Og bittelitt vemodig. Man blir jo vant til det meste her i livet. Jeg har hatt mye angst i forbindelse med utskrivelse, og litt av skrekken sitter igjen enda. Men det kan jo bare bli bedre p sikt?! Hper det. Heldigvis for meg kom bestevennen min p besk i gr (hei Chris) og det hjalp mye (takk Chris).. N skal jeg vre tante 🙈

Love is the master of lies

 

It was good but now it's ending

we both know we've been pretending

I said goodbye, you said it too

Two people lost under the moon 

I'm not getting over you anytime soon

 

 

Love is the master of lies

That's what I read from your eyes

Sometimes I think it's worth nothing at all

My mama used to tell me; If you can't get up then crawl

Guess I broke both my legs falling for you

 

 

It was great but now it's ending

We both know we've been pretending

There's nothing left worth defending..

Only bitter words of resentment

Some people are just not ment to be

People like you.. People like me

 

 

Sp I pick up my broken heart

and put it in my front pocket

Pretending it was a test rocket

Nevermind, whatever: 

It was great but it's over now.

Let me move on.

You'll always be the best I ever stumbled upon  

To F..

In spite of this life, I'm still alive

I was the throbbing vein, you were my sweet sweet heroin

My darling medicine

leaving a bitter taste on my lips

and your blood stained my fingertips

as you left bruises on my hips

God knows I loved you

 

In spite of this life, I'm still alive

Am I? Am I..?

In spite of this life, I'm still alive

It only feels like I'm dead inside

 

I was the corrupt queen, you were my merciless king

Only without you was I able to sing

 Leaving me with nothing but a string

to stitch my broken heart back together

And even after all these years

not one of them was wasted tears..

And I still love you

 

In spite of this life, I'm still alive

Am I? Am I..?

In spite of this life, I'm still alive

It only feels like I'm dead inside

 

You are leaving me with scars

"Hadde jeg ftt bare et nske, s mtte det vrt om livet kunne bli litt lettere" sier han og jeg er enig. Vi er proppfulle av angst begge to, en kjenner jaget etter rus og den andre kjenner jaget etter selvmord. Vi har alle vre greier, ey? Nobody around here is perfect. Livet blir s tappet etter en psykose, alt blir helt meningslst og uvirkelig. Eller kanskje alt blir for virkelig, jeg vet ikke. Vet ingenting lenger. Bare dette minnet, om den gangen jeg klatret som barn og ramlet ned og landet p halebeinet rett p glatt is. Slo pusten av meg, snn virker etterdnningen av en psykose ogs. Man slr pusten ut av seg. Hpet, gi meg hpet. Ser ingen ting lenger. Vil ingenting. Drar dyna over hodet og ZZZzzzz gjennom x antall alarmer. Meningslst. I en psykose s skjnner man alt. """ALT"""... S kommer man ut i virkeligheten igjen, og bare "Nei men faen da". Som bli fdt p ny, med tidenes hangover p kjpet. h, det er s ironisk! Jeg skulle ikke bli psykisk syk! Det var mitt livsml nr. 1, jeg skulle verne om psyken og unnslippe familieforbannelsen. Men vi velger ikke vre skjebner, gjr vi vel. Gud, som jeg misunner mennesker som kan tro at de har kontroll! Uansett, s endre jeg opp i psykiatrien jeg ogs. Og skal man dmme etter slektstreet s vil jeg vre svingdrspasient til jeg dr. Hpet, gi meg hpet.. Jeg kan ikke hpe mer. Orker ikke sl pusten ut av meg selv hver gang det smeller. Dear Psychiatry, you are leaving me with scars.

 

Lyset, gi meg lyset.. Orker ikke mrket mer.

Save a spot for me

My nerves are raw. Feels like I've been skinned like some animal, I feel completely transparent. There's life after this, they say; But I have my doubt. This infection goes deep.. The shame and the guilt are merciless and got me in a chokehold. I feel exposed like the fraud that I am, and no soothing words can help. Like someone poured gasoline on me and now I'm in flames, how can I escape the pain?! Please don't make me attempt to make a comeback after this disaster, pretty please. Tell someone to save a spot for me in the ground. Tell mama not to let this break her. Tell my brother and my sisters it was what I wanted. My sweet escape.. Tell them to forgive me in time, I just wasn't cut for it you know? Like something got under my skin at a young age, and I never learned to recover or how to heal when the bruising is internal. And as I grew up, my life gradually turned into the inferno it is today. I'm sorry. I tried, I really did. There's life after this, they say. But I don't want it.. Save a spot for me.

 

Tanketyven

"Jeg" vil tenke positivt! tenker jeg, men Tanketyven sier "Nei det vil du IKKE".. Og plutselig har jeg en drlig dag.

"Jeg vil vre litt optimist" tenker jeg, men Tanketyven skrur p det pessimistiske lyset i hodet mitt med en gang. 

"Jeg har bare dette ene livet og jeg skal leve det til fulle" tenker jeg, men Tanketyven brler "SELVMORD!!" s det gjaller i skallen min.

Prver psyke meg selv opp, og vips dukker Tanketyven opp i et hjrne og hvisker ydmykende ting jeg har sagt og gjort til jeg blir liggende drukne i mine egne fadeser.

Jvla tanketyv og jvla hodet mitt ogs, som lar seg s lett forlede inn p mrke stier. Det blir aldri fred der oppe, nr alle parter er korrupt og jobber for at dysterheten skal regjere oppi der til en hver tid. Jeg har prvd foresl lobotomering nr alle rundt meg spr "Hvordan kan vi hjelpe deg??" og blir like oppgitt hver gang det blir mtt med latter, for jeg mener det faktisk. Samtidig vet jeg at Tanketyven er litt som en feit rotte jeg har foret opp i skjul i revis, s det er ikke rart den har begynt spise av meg. Jeg vet bare ikke helt hvordan man tar livet av en tanketyv. Den er sleip som en l, og glatt som en sel, smidig som en slange og lur som Einstein. Tanketyven kan ikke avlives eller omplasseres, kan ikke bruke cellegift eller skalpell for kutte den bort.. Man kan visstnok ignorere den ihjel, men det har jeg ikke i meg tror jeg. Kanskje jeg innerst inne har blitt glad i Tanketyven og ser p den som en venn?! Hadde vrt tyyypisk meg.

Faen ass..

Life needs to move the fuck on

Ok, jeg sitter fast p sykehuset.. Skulle vrt utskrevet i gr, men snn gikk det ikke og god knows nr jeg blir det. "Tekniske problemer ved take-off", hah..  S jeg har rtnet bort foran tv'en (fotball VM, heia Island!) og fler meg i mitt livs drligste form fysisk og psykisk. Det er beintft komme ut av en psykose, livet som frisk blir mer grtt og kjedelig etterp; og den klokkertroen jeg har p at det er et ml og en mening med det hele fordufter som damp. Jeg blir kyniske, kjedelige meg igjen og det er nesten ikke til holde ut. Spesielt nr jeg har srget for blottlegge psykosen p sosiale medier ogs, yay. Gud, det er s flaut at jeg nesten kryper ut av mitt eget skinn. Vil bare f mest mulig tid mellom meg og psykosen, vil bare at livet skal g videre og akkurat det er vanskelig nr jeg ikke kommer meg ut fra psyk .

On the bright side; Jeg fikk komme hjem p uventet perm fra i kveld til i morgen tidlig. N skal jeg klippe plen og prve ikke drukne meg selv i skam angsten som medflger en psykose. 

 

God, can life just move the fuck on?! ( I don't believe in you, but it's worth a try )...

Lone rider

I'm an open book, you're a closed door

Every time you slam it in my face;

it only makes me crave you more

I never learn:

You can't have what you did not earn

and I sure as hell don't deserve to be happy

 

So I'm still flying solo

Acting like I don't miss a thing

I'm a satisfied free-bird, baby

Don't take me under your wing

 

You're a Lamborghini, I'm a Ford escort 

You are top notch, I'm the last resort

and every time you rush by me I feel a little sick

knowing I'll never be your sidekick

You only ride with the hot chick

GOD, I never learn;

You can't have what you didn't earn 

And I sure as hell don't deserve you

 

So I'm still flying solo

Acting like I don't miss a thing

I'm a satisfied free-bird, baby

Don't take me under your wing

Don't take me under your wing..

 

Rrrrridin' solo!

Spring fra livet

Dag 22 p psykiatrisk divisjon. Jeg har blod i munnen, blod i fjeset, blod og glassbiter overalt. Det gjr dritvondt i armen etter at en politimann har prvd dra den av meg, snn kjennes det ivertfall ut. Jeg har knust vinduet p rommet mitt, ups. Hvorfor gjr vi det vi gjr? Jeg vet ikke. Vet  bare at noen ganger gjr man det bare, uansett om man tenker konsekvens analyse eller ikke. Noen ganger skjer ting bare. Snn er mitt liv, ivertfall. 

Dag 54 p psykiatrisk divisjon. Jeg har blodskutte yne og spytter blod. Jeg har nettopp prvd ta livet mitt. Noen ganger skjer ting bare. Det fltes rett der og da. Jeg er forbannet og lei meg, lei av kommunikasjon som gr i vrangls og drer som ikke pnes. Jeg er p skjerming, det er beintft- jeg vil bare kjenne p at det finnes noe igjen her i livet som jeg har kontroll over. Sitter igjen med flelsen av vre maktesls, jeg greier ikke befri meg selv fra mitt eget liv en gang. Hvorfor gjr vi det vi gjr? Kanskje et bedre sprsml er; hva presser oss til gjre det vi gjr? Jeg vet ikke. Jeg kan ikke si hva som burde vrt gjort annerledes. Vet bare at jeg sitter igjen med en flelse av at det meste har blitt gjort feil. 

Nrmer meg dag 100 p psykiatrisk divisjon, og plutselig har tiden begynt g for fort. Jeg henger ikke med, det fles som om alle beslutninger har blitt tatt over hodet p meg og jeg som har ropt s hyt jeg kan, har blitt stum. Har betong i beina og orker ingenting, frihet.. Jeg som lengtet snn etter frihet..? N vet jeg ikke hva det betyr engang. Livet blir aldri som fr etter en psykose, man mister seg selv- den eneste man har. Nr man ikke kan stole p seg selv lenger, hva gjr man da? Jeg har ingen svar. Man kan bare prve stable p beina seg selv og et slags liv, men jeg vil egentlig ikke det. Jeg vil helst springe fra livet. Men nr man har mennesker som er glad i en, s blir man boltet fast p et vis. Alt jeg vet er at det finnes mennesker som er glad i meg og jeg skylder dem prve. Prve en gang til.

 

In the end it hurts

I feel for you, I do

I saw the map you drew

Knowing without saying outloud

Your dreams would never come true

 

First it felt good then it became sour

Your heart was the apple for me to devour 

And like a lioness I left you while blood covered my mouth

Too stubborn to even say 'sorry'

 

Well I feel bad now, after all these years

Now I recognize the value of your tears

and how you always came through for me

even those times I was so far from who I wanted to be

I'm caught in those times right now

Wishing maybe you'd love me somehow 

But it's too late 'cuz...

 

First it felt good then it became sour

Your heart was the apple for me to devour 

And like a lioness I left you while blood covered my mouth

Too stubborn to even say 'sorry' 

Well, guess who's feeling sorry now

Wishing you'd care somehow 

But it's too late

 

To suicide or not to suicide

Det gr mye i deppe-innlegg her i grden fortiden, sorry!! Men jeg har det ganske enkelt ikke bra med meg selv, og lurer av og til p hvorfor jeg blogger om det i det hele tatt. Det hjelper jo litt, akkurat som det hjelper si "AU" nr du dunker ta, selv om ingen ndvendigvis er rundt deg for hre det. Mest av alt s blogger jeg fordi jeg vil kunne se tilbake en gang i fremtiden tenke "Snn hadde jeg det da. Snn har jeg det heldigvis ikke lenger". 

Men jeg tenker veldig dystert for tiden rundt det ha hp og det satse p livet utenfor institusjonsmurene, tenker at det aldri kan bli bedre for en idiot som meg, jeg blir aldri lykkelig jeg blir bare psykotisk, det kommer til ende i selvmord fr eller senere uansett, HVORFOR greier jeg ikke holde min egen psyke i sjakk og s videre og s videre.. Jeg har lyst til skrike at noen m sette meg i pausemodus, eller lobotomere meg, jeg stoler ikke p sttteapparatet fordi jeg har blitt sviktet av de samme folka fr. De har tatt feil valg og jeg har blitt s drlig at jeg har vrt til fare for bde meg selv og omgivelsene. Jeg har gjort alt rett nr jeg har blitt drlig fr, varslet ifra og lagt meg inn frivillig- og enda blir jeg alltid sittende igjen med en flelse av -unnskyld sprket- blitt rvkjrt av psykiatrien. Og det er helt legitimt at jeg sitter igjen med en svart klump i magen av skyld og skam. Jeg klarer ikke se p det som skjer med meg som en sykdom, det er jeg som feiler i livet. Eller jeg 'ba' om at det mtte skje, fordi jeg gjorde snn og snn. Argh, jeg blir gal av det, av mine egne tanker- spinner bare rundt p det samme igjen og igjen. 

Jeg skal bruke helgen hjemme til noe positivt, lagre positiv input i hjernen og kjenne p gleden i hjertet av vre tante, sster, datter. Prve ta kontakt med venner og planlegge litt sosial liv fremover.. Kanskje poste noen harmlse innlegg om cruelty free produkter til sminkepungen. P mandag blir jeg skrevet ut, no mercy. Sparket ut av flyet med en fillete fallskjerm, great! Neida, lol n skal jeg skjerpe meg for alvor.. Har noen en valium til overs?! God helg, fine mennesker der ute. Jeg er glad dere finnes.

 

Dette bildet henger i gangen hjemme hos meg.. <3

Man trenger alltid psykologen mest nr han eller hun ikke er tilgjengelig.

En kompis sa nettopp det for en stund siden, og han har rett. For psykologen er ikke der de kveldene alkoholikeren sprekker, eller nr dama med post traumatisk stress-syndrom skal prve  legge seg. Psykologen er der i det behagelige dagslyset mennesker som meg selv elsker sove bort. Fordi det er trygt da, og dessuten har dagslys blitt skummelt med tiden. Jeg googlet nettopp "hvordan regulere flelser", men det er litt som gresk; Jeg skjnner det ikke. Forstr jo hva jeg leser, men klarer ikke overfre det til praksis. Er det noe som tar tid s er det endre atferd, s det er hp. Det m jo lres, akkurat som sprk kan lres.                 

 Jeg har satt meg noen korttids ml :

* Bli bedre til trste meg selv

* St opp og legge meg til samme tid hver kveld.

* VELGE MINE KAMPER KLOKT 

* Bli bedre til snakke meg selv opp til ting istedet for ned. Bare prv ting ut! Ikke ta alt s alvorlig. Puste meg gjennom strabasene.

* Bli bedre til ta vare p meg selv med tanke p svn, trening og kosthold.

* Vre veldig forsiktig med alkohol og holde meg langt unna weed, speed og det som verre er.

* Ta avstand fra ustabile relasjoner og rusmilj 

* Heale og ta vare p det skadde barnet inni meg, bli min egen trygge voksenperson.

* Jakte p harmoni, samle det opp alle steder jeg kan til det flytter inn i sjelen min.

 

Oi, dette ble mer langsiktige ml men jeg begynner NUH. God natt :*

As the future repeats today

 

 

Hjelp, det er ti r siden jeg skrev denne teksten og det skremmer meg hvor spot on den beskriver hvordan jeg har det n. Som om tiden har sttt stille og alt jeg har gjort ikke har betydd en damn shit. Kanskje er det problemet, at jeg ikke har gjort nok? h, rdvill. Det som er s vanskelig n som jeg er frisk er at jeg kan bli psykotisk igjen nr som helst. Fles som om det bor en terrorist i hodet mitt som kan ramme meg fra innsiden nr som helst. Og det er her jeg sliter med f et fornuftig svar fra meg selv, for p den ene siden s hres det jo logisk ut gjre mest mulig ut av livet mens man er frisk, og samtidig er det akkurat det at ting blir for mye for meg som gjr meg syk.. Men jeg vet ikke hvor den jvla grensa gr, og ingen andre veit det heller! S jeg str midt i det metaforiske minefeltet og tr ikke en gang slippe en metaforisk fis, skjnner du hva jeg mener?! S da gjr jeg det jeg er best til, legger et sinnsykt press p meg selv og gjr livet til en blodig alvorlig deal. Men det er blodig alvor for min del, jeg har holdt p d av psykosene mine mer enn en gang, og jeg kommer alltid ut av sykehuset hakket mer traumatisert enn jeg var fr.. Og s har de tatt fra meg valium, n nr jeg trenger den som mest. Ja, jeg vet man kan bli avhengig men det kan man jo egentlig av alt. Og jeg har vrt inne p tanken om at jeg kanskje har blitt avhengig av pilla allerede, og at kroppen savner krykken sin? Jeg vet ikke, ingen later til vite. Velkommen til psykiatrien, lille forskskanin. *snakke til seg selv* *angst som faen* *send hjelp*

Hello, it's not me you're looking for

Hello, it's not me you're looking for

Didn't mean to stumble through the door

or suggest that we have met before

I don't picture you naked at all

and I don't secretly expect you to catch me when I fall

And it certainly don't hurt worth a damn

To hear you say you're not my man 

 

I was born to end up alone

I was bound to fail on all accounts

I was destined to drift away from you 

 

Hello, it's not me you're looking for

Yet i keep invading your space

Just like you invade my mind all the time

I can't erase your pretty face

Or keep myself from falling in disgrace 

 

I was born a failure

I was bound to fail on all accounts

I was destined to drift away from you

 

If I am north then you are south

If I'm bitter you are sweet

and if God had a heart we would never ever meet

at this godless place where I learned to know your face..

Tell me my faith, as it feels like I'm dying

Stop mocking me for trying

connect the dots and lead me to my final destination

What's with all the hesitation

You leave me starving 

This is my letter of resignation 

 

Lord of the things part II, og en liten flause

Herregud, jeg er ekspert p drite meg ut. Jeg har en rar fobi (for de fleste andre, tilsynelatende) for sette meg inn i feil bil nr jeg venter p bli henta. S i dag ble jeg selflgelig hentet av den kjekkeste fyren som jobber p avdelingen, og istedet for satse p at det er rett bil og bare jumpe inni blir jeg gende som en idiot rundt bilen p frersiden mens jeg desperat leter etter logoen til sykehuset. Jeg blir s nervs at jeg ikke greier se gjennom front ruta liksom! Til slutt pnet dra seg og jeg ble bjeffet inn i bilen, hah. Sikkert en snn ting som jeg synes er superflaut, og alle andre bare "meh", men det er alts veldig flaut. Til tross for alt jeg har vrt gjennom den siste tiden evner jeg fortsatt bli flau, djeez. 

 

Har nevnt at jeg har mye ting..? Alt for mye. Er nesten p det punktet at hvis noen hadde ringt fortalt meg at leiligheten med alle tingene inni hadde brent opp, s hadde jeg blitt lettet. Hater kaste ting, hvis jeg kjper noe s har jeg forpliktet meg i et serist forhold til denne dingsen, og den m ligge i skapet ta opp plass og gi meg drlig samvittighet et visst antall r fr jeg kan gi det videre and move on. Men det er greit ha flere dingser p si da, det er ikke et monogamt forhold- s med andre ord, jeg har mye stsj. Klr, makeup, sko, billig dritt fra st og vest- I don't care. Mtte bare ha det. Jakker og kper er jeg en versting i, klarer ikke g fra fine jakker og kper. Takk faen for at jeg er blakk for tiden.

 

Jeg tror jeg har ftt mer markerte magemuskler?! Har bare sittet p rva, og ingen bukser passer s ganske sikker p at jeg fortsatt veier rundt 80 kilo.. Hvis jeg er under det, kan jeg sikkert skylde det ogs p at jeg er blakk.. Ikke s vondt at det ikke er godt for noe, eller hvordan det ordtaket gr n igjen.

Con artist

He asked me if I was only thinking with my cunt, and I lied and said of course not. Mistake number one, don't lie, cuz if you get caught that's it- they will never trust you again. But I wasn't caught, so I got to go ahead and fuck my life up. That's the only fucking I get these days, I've officially become one of those un-dateable women and I'm fine with it of course, If it wasn't for you I mean. What the hell are you even doing in a place like this. You blew my mind, not right away because you are not handsome in that way, or maybe I just wasn't paying attention. But once I got my eyes up for you, that was it. I love how you talk so slow, you sound dirty without even trying to be. I wish I was more like that, I can do the dressing up part and use what I got part, but it's always a lot of work for me- You are effortless in seducing people, I'm more of a con artist.

We played a round of card games, and I just wanted to scream "Put down your fucking cards and do me on the table", thank god I didn't. Would have been so typical of me to do just that, always acting like a horny neanderthal, never quite figured out subtle flirting. Never figured out subtle anything. You remind me of a male barbiedoll I used to have in the 90'ies, Malibu Ken I think. I told you that, me not mastering subtle again. Didn't even mean it as a compliment, because the only reminder was how I shaved Malibu Kens hair off and it makes me wanna shave YOUR hair off, but you still went ahead and grabbed yourself a compliment. Damn it! I was finally starting to act cool. No, that's a lie again because even a blind person would have noticed me obviously drooling over you.

Anyway, so I fall in love easily. Just pay me five minutes of attention and that does the trick for me. How the hell could I not be thinking with my cunt, I don't have a goddamn brain. I'm starting to think I don't have a heart either, so maybe it's not that I fall in love easily- maybe it's more that I fall in lust easily. Yeah, that sounds legit. It doesn't happen that often, but once it does.. I hate it. There's nothing cute about it; falling in lust with someone. It's like being a fly caught in the spider's web, and you can feel the tension and the web vibrating and you just know this shit is gonna eat you alive, but you are stuck and can only wait for that dang spider to eat you piece by piece. Slowly. Painful.. For some reason I still want to fuck you tho'. It's always the ones you can't have, ain't it.

It can and will get better

Sometimes I just need to remind myself

to breathe in and out

The world is not about to explode like my head does..

That it's okay to be weak

and to need a helping hand

or ten

Sometimes I need to remind myself

I might have all the time I need

To get to a better place than this

Remind myself

that pain is slow and happiness flows by fast

So let go of all the things that wasn't ment to last

Remind myself

Just breathe

In and out and in again

The world will not explode although my head does

And maybe it's true

that everything can and will be better 

 

4 r, 5 innleggelser, 0 hp og 0 selvtillit

Gad, jeg gruer meg s sykt til skrives ut p mandag. Ingenting er liksom p plass, verken utenfor eller innenfor hodet mitt. HJELP! Jeg skal, etter fire r som svingdrspasient og institusjonsbeboer ut klare meg p egenhnd. Er livredd for bli psykotisk igjen, ser for meg alle mulige skrekkscenarioer der jeg blir psykotisk igjen og ingen rundt meg til fange det opp.. Uh. Men alt tatt i betraktning ville det kanskje vrt rarere om jeg ikke hadde snne tanker, er ogs redd for bli s deprimert at jeg bare burer meg inne helt til ambulansen og politiet kommer for legge meg inn p tvang. Grss. Den jvla tvangsparagrafen. S mange faktorer som gjr at ting kan g til helvette. Ja, jeg vet jeg er negativ n men m bare skrive det av meg rett og slett.. F det ut. Det kan ikke vre inne i hodet mitt lenger, jeg m rengjre det satans hodet mitt og prve tenne gnisten i hpet og optimismen. Det er jo der inne i meg et sted, det vet jeg for ellers hadde jeg vrt dd n. S m jeg slutte gjre alt til s jvlig big deal, det bli psykisk syk for eksempel... Det ligger noe nede i veien for alle, speedbumps av et eller annet slag. Jeg fikk dette. Kanskje blir det noe helt annet neste gang, kanskje fr jeg kreft. Who knows. Livet bare skjer, det.

 

Fler meg litt bedre n, faktisk. Alle som sier klaging ikke hjelper, JO visst faen gjr det det, s lenge man reflekterer og ikke sutrer ;)

Every failure is a chance to improve

At least when you hit rock bottom, you can't sink any lower right? That's what I'm banking on. That bad luck or karma or whatever the fuck it is that keeps getting my ass in trouble has taken a seat at the back, and I can work on my self and moving forward without getting bat shit psycho again. As I've mentioned before, the worst part is the aftermath of a psychosis, at least for me. Holy shit, the feeling of being completely transparent and everyone can see right through the shittiest version of yourself; I wouldn't wish it upon my worst enemy. Wait a moment, isn't my worst enemy myself? So why do I keep whipping my own back for going sick for gods sake.. I did not wish it upon myself, after all. That's the thing about mental illness though: It's so easy to think it's your own fault because it's so invisible, the signs can be vague, knowing where the limit goes.. No one can tell you that. You just have to explore the wasteland by your self, and if a mine suddenly blows up in your face.. Uups, didn't see that one coming.

 

I feel terribly bad most of the time right now, I'll be honest 'bout that. Time can heal, I know but can we speed it up a bit?? So I can get some distance and be able to laugh of myself, like "Remember all that stupid psychotic ranting I did ten years ago? HAHAHAHAHAAA"... No? Ok then. I guess I need to learn how to not take my self and life in general; so bloody serious. Wish me luck! :*

 

En negativ ting, tre positive

Begynner med den negative frst, som den episke pessimisten jeg er: Jeg skrives ut av sykehuset p mandag allerede. HJELP!!! Ja jeg vet, det eneste jeg har gnlt om siden jeg ble innlagt var at jeg ville ut, men n som det skjer.. Fler meg ikke klar. Og nr jeg fortalte det til en sykepleier her inne sa ho bare "Ja, men hvis vi skal vente p at du blir klar skjer det ikke fr om 100-200 r"... Lol, yikes, hva faen skal man si til det?! Det plager meg at ingenting er p stell, ikke har jeg telefon eller internett i leiligheten.. Jeg ligger bakp konomisk.. Og har skikkelig angst med panikk anfall sttt og stadig. Men ut skal jeg. Uh.

 

Over til det positive (og her mtte jeg vri hjernen litt..)

1) Man blir kreativ av ha det psykisk vondt. Jeg blir vertfall det.  kjenne p skrivegleden og mestringsflelsen nr jeg fr ordene slik jeg vil ha dem.. Aah, det er s deilig! Spesielt nr alt annet i livet butter i mot.

2) Jeg har nok innerst inne godt av et spark i rva i retning mot et mer selvstendig liv etter 4 r p forskjellige institusjoner innen psykiatrien..

3) Dette kan bli det beste kapittelet i livet mitt, hvis jeg fortsetter jobbe hardt og tr pushe meg selv utenfor komfortsona. Og bare samler opp bitene av egoet mitt, kaster de i dass og bare move the fuck on with the rest of my life. Yes, yes!

Bestemor sa det s fint her om dagen; "Kver sin gang te sei nge dumt".. True dat.

 

 

 

Psycho bitch

Here I go again, trying to consult my brain

Why do I do the crazy shit that I do

Why do I believe every thought is true

Been loco before, I should know the procedure by now

Shit's only gettin' harder somehow.

 

Crazy bitch, pick up the gun

I'm your guilty conscience, we're about to have some fun

Remember all the bullshit you've said and done?

You posted some of it online, it will never be gone

So put that gun in your mouth and blast off

What's the matter, don't you like it rough?

Come on bitch, blow your head off! 

 

Ah, fuck! Here comes anxiety kicking in the door

Reminding me of all the shit I did before

Oh, man I don't think I can take it

There's no way around it and I can't fake it until I make it..

Where's my gun again??

 

 Hello, here's your guilty conscience; Acting like a friend

Watching how you twist and bend

Hurts, right? The guilt and the shame..

Well let's play a little game:

Crazy bitch, pick up the gun

I know you hear my every word and you got nowhere to run

Pick it up, crazy bitch

I can feel your nerves unhitch 

 

Oh, god it hurts!

Every moment makes it worse..

Someone please call a doc or a nurse

Someone professional whom can lift this curse

I swear, it's too late now I can't be helped

Just get out of my way so I can.. Crazy bitch, just pick up the gun

Crazy bitch, just.. BAM.

 

Alt faller fra hverandre

Det drnner i rene mine. "Hva faen skjer!" Hrer meg selv skrike. Ingen svar. Noe vtt drypper ned p fttene mine, jeg ser ned p mine egne hender og det er hjertet mitt som ligger der og blr, smadret men pumper fortsatt. "Hva faen skjedde" hyler jeg, men ingen svarer. 

 

N er det fjerde gangen jeg skal opp p den metaforiske hesten etter en psykose, man skulle tro jeg var proff. Men istedet er jeg et sippete nervevrak. Mamma og jeg har diskutert det litt, og kanskje er det litt biologisk ogs at ting er s vanskelige n, jeg har nemlig sluttet p valium etter flere mneders bruk. Valium virker jo beroligende. Ikke vet jeg.. Jeg vet bare at nervene fles helt r, de ligger liksom utenp huden og jeg er hypersensitiv for alle negative flelser. 

 

Det blir mrkt rundt meg, rungende mrkt og jeg kan bare rope ut i stillheten: "Hvor skal jeg g n? Hvem kan hjelpe meg?? Jeg er iferd med bl ihjel!" Men mrket holder kollektivt kjeft og angsten spiser meg opp. Alt jeg kan tenke er "Faen, at jeg ikke dr av dette her!". Men jeg famler rundt i mrket med blodig hjerte i hendene og pulsen slr bedragersk i den stakkars kroppen min.

 

 Jeg m lre meg vre snill mot meg selv, jeg vet jo det snn innerst inne. Men jeg fr det ikke til i praksis! Sykehuset er gira p sparke meg ut, en svingdrspasient som sitter fast i dra fler jeg meg som. Jeg er jo det.. Men jeg er livredd for at ting gr for fort, jeg har ikke noe p plass, det gr s fort at jeg blir svimmel. Har jeg nevnt at jeg lider av snill pike syndrom? Vel, jeg lider ogs av flink pasient syndromet. Sier jada og joda til alt behandler foreslr. Fordi jeg er s god til lese mennesker, jeg vet hvordan man pleaser de fleste og det er pokker s slitsomt i lengden.

 

 Jeg kan fle avgrunnen nrme seg, vet at jeg kommer til ramle utenfor bare falle; falle i en evighet. Lander aldri, ikke med hjertet i hendene og hjernen i fritt fall. Hjernen, den forbanna hjernen. Kunne jeg ikke bare ftt en svulst der istedet for, istedet for at hjernen ramler sammen- imploderer. For hvis hjernen faller fra hverandre, gjr alt det. Hele livet blir rasert. Og jeg kan aldri stole p meg selv igjen.

 

Get out of your head

Herregud. Dere vet Murphy's lov? Alt som kan g galt, vil g galt? Snn er livet mitt for tiden. Eller, snn har livet mitt vrt de siste fire rene mine i psykiatrien. Stort sett.. Jeg prver lsne opp i flokene, men det gr ikke. Prver stable p beina kadaveret som er meg selv, men det gr ikke. Svarte faen! Pleier tyse med at jeg er som Donald Duck, men det er ikke morsomt lenger fordi det er for sant.

I juli skal jeg egentlig i bryllup, men jeg kjenner mer og mer at jeg ikke tr. Har kjempe angst for alle sosiale greier n siden jeg ble s psykisk syk s offentlig med tanke p sosiale medier. Hjelpes, det er flaut. Jeg lider skikkelig av 'spotlight effekten'; nr man tror at alle vet alt om en og at man har en spotlight over hodet som gjr at man rdmer bare noen kikker i min retning. Jeg skal dra, da. M jo det. Men gud, jeg gruer meg til alle sosiale sammenkomster fremover. Ille nok bare ta en tur p butikken.

Skal ta en skjerpings n og ikke blogge s negative innlegg fremover. Mtte bare blse det ut. Peace and love from Donaldina Duck :* (Hvor kul er ikke t-skjorta mi snn ps!)

Show me the infection

Sweat is dripping down my spine. It's the Shame Monster again, here to whisper in my ear and talk trash while I'm just trying to walk outside my own apartment, outside those four walls. He finds me there too, naturally- as he is fluid as water and light as air and no doors can shut him out. Sometimes i stoop so low I think he's actually my friend, trying to seduce me into an early grave because he got shit figured out and he knows what's best for me since we've known each other for ever.. He knows all my embarassments, from the small ones to the big juicy stuff; He's sitting on an arsenal of weapons against my self esteem and holy shit- does he know where my weak spots are. "Don't attend that wedding, you'll only embarass yourself", "Don't take that exam, you'll fail and go crazy again", "Crazy, crazy, you are craaaaazy". GOD, SHUT HIM UP! And he laughs, and I take a closer look because that's a female laugh right there, and I look straight into my own eyes and damn, I hate those eyes right back and I realize.. I'm the Shame Monster. Damn.

 

Mirror mirror

Mirror, mirror

Am I broken

Could you verify what I see

Seems to reside a demon or two inside me

Didn't mean to set them free

 

Mirror, mirror

Where am I heading

Thought I'd done my time in hell

Is it too late to get off this ride?

I don't think it's ending well

 

Mirror, mirror

Can I be stitched back together

Cut myself to pieces on all your sharp edges

Guess I deserve to bleed to death

Mirror, mirror! I can't seem to catch my breath

Mirror mirror... Unfaithful until death

 

From WISH to reality

went a little crazy buying cheap shit from the WISH app when I was mentally ill.. Lucky for me, I have the same taste under a psychosis as after one ;)

 

 

 

I hate having long nails myself, so I love these edgy claw rings.

 

 

Tiaras, lol.. I'll have a challenge styling these without looking over the top. 

 

 

This bag is so cute! I love it. I find it more appealing than most of the current designer bags out there to be honest.

 

 

Yes, I'm in my pyjamas.. Yes, I am that lazy.

H&M wish list

 

Ok, so I'm officially broke but a girl can dream, right? I rarely pay attention to trends, and this summer I'm all about the silver, gold and sparkly stuff. Like usual, in other words.. I reeeally need some comfort shopping, so I hope these items stay in stock while I get my economy back on track!