Sunniva Creative soul with a crazy twist

Dip into me just one more time

So I can grip around you and never let go

I think I’ll always want you the most

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

And something tells me that you know

Fuck my life, I wish I could forget

All these men you made me regret

There’s only one that’ll do now

And something tells me you know

That smile, I just want to wipe it from your face

Fuck you smiling for

Everytime I walk out that door

It’s mostly you that I come here for

These thoughts, the memories, I just can’t ignore

If I had a thousand nights with you

I would still be starving for more

God, there’s nothing left to fight for is there

I don’t even belong in your atmosphere

And ever since we met

You’ve lived rent-free in my head

I won’t find peace until I’m dead

Guess it’s just my luck to turn into a ghost

Watching you from the afterlife instead

Someone, please send help

I’m not making any sense

I feel way too intense

The cost of this obsession is immense

And something tells me it might all be nonsense

Still, can’t get you off my mind

If I’m honest, I ain’t even trying

Told ya I was over it, guess I was lying

Fuck you laughing ‘bout

All the times I go crazy and scream and shout

Raging maniac, but still it’s you I want to ravage the most

Of all the beasts I’ve known, I miss my savage the most

God, you are so evil and beautiful, it drives me mad

I’m just evil and ugly and all the way bad

Still, the times we had..

God, it lives rent-free in my mind, and this desire makes me go deaf and blind

Is there even other people in this world..?

Dip into me, just one more time

Just this last time, I don’t just want to picture it in my mind..

I’ll seize you and never let go

I think I’ll always want you the most

(May all the gods made up by man help me)

And something tells me that you know

Of all the beasts I’ve known..

Only the savage one can do me so

You’re the only one that makes me wish we were two

My hands are pro, but they can’t do the things you do

And no matter what, I can’t forget you

Something tells me that you know I’d hold my breath until I’m blue

And I am, ‘cuz it’s long overdue

Something tells me that you know..

The only one I truly want, is you

Det ringte på døra mi tidligere i kveld, og jeg bare «Faen! Hva gjør jeg nå??», for jeg fikk en idé om å gjøre en glam skull-makeup (Google det for bedre resultater enn det jeg fikk, heh) til mitt forrige innlegg, og så altså sånn her ut… 🤡

Jeg har jo bipolar- og det står faktisk noe om det å sminke seg drastisk i kriseplanen min- så jeg turte ikke å åpne døra sånn 😅 Ikke ble det sånn jeg ville heller, så denne looken hadde IKKE vært verdt en tvangsinnleggelse..

Det er litt kjipt da, jeg føler av og til at jeg må holde litt igjen på det kreative så folk ikke skal bli unødvendig bekymra.. Og i det siste har jeg vel bare gitt litt faen også, og skrevet og sminka som jeg vil- men jeg lurer jo alltid på om folk skjønner at dette bare er for gøy, eller om alle bare tenker «Å ja, nå har hun klikka igjen».

Tingen er vel at det kreative gjør livet verdt å leve for meg, og det siste halve året har jeg virkelig blitt bevisst på hvor glad det gjør meg. Tidligere har det handlet mer om å overleve, å kunne pøse ut det vonde i ord, for å prøve å tømme det fra hodet. Jeg har alltid tenkt at hvis jeg klarer å ha der mest bra, så vil jeg ikke klare å være kreativ lenger- og det er så GØY å erfare at det ikke stemmer. At den delen av meg ikke dør fordi jeg ikke lider 24/7 lenger. At jeg får ta det med meg videre. At det faktisk er en del av meg, jeg føler jeg eier det så mye mer enn jeg gjorde før, når det var livbøya mi. Nå er det først og fremst leketøyet mitt.

Jeg fikk beskjed av en skjønn sykepleier på DPS at jeg måtte gjøre mer av det som gjør meg glad, og da følte jeg at noen ga meg lov til å ha denne lidenskapen. Og jeg trengte å høre det, tror jeg.

Det er så mange som synes jeg er teit, at det jeg liker er teit, og jeg har alltid følt at min måte å uttrykke meg kreativt ikke er bra nok eller riktig nok, men nå har jeg landet på at hva andre synes om meg ikke spiller noen rolle, det viktigste er hvordan JEG har det med meg selv, for alle andre kan jo velge meg bort- men det kan ikke jeg. Det er så jævla viktig å trives i eget selskap, det er så viktig å ha noe som gjør deg tilfreds og fornøyd, og så lenge jeg kan være kreativ sånn som det faller seg naturlig for meg, så er jeg det. Jeg vil jo klare mer, jeg vil jo oppnå noe mer, men veldig lenge så var det nesten uutholdelig å leve med meg selv.. Og det er det ikke lenger, fordi jeg gir meg selv tillatelse til å.. Jeg tror det riktige ordet blir å LEKE. For jeg føler jo at ved å gjøre disse tingene slipper jeg fri den modige ungen jeg egentlig var, og jeg tror kanskje det kan hjelpe meg til å bli mer modig generelt i livet. Når jeg slipper ut disse sidene av meg, så lærer jeg jo også mye om hvem jeg er.

Bla bla bla.. Jeg har vel fått fram poenget mitt for lenge siden 😅 Men jeg heier altså så jævlig på at vi alle bare kan få være sånn som vi er, bare det ikke skader noen. Og helt ærlig, så tror jeg det har vært en velsignelse for meg at jeg aldri har vært verken kul eller populær, for det har gjort det lettere for meg å bare følge min egen vei. At folk slenger dritt om meg nå er liksom sånn.. Ja, ja- sånn har det jo alltid vært 🤷‍♀️ Jeg blir nok aldri RETT for alle andre, men heller det enn å være feil for meg selv.

Så please, hvis du også er en «raring»- Stay weird with me 🤗

Ha en god uke 🌹

They all say I gotta let go

But there never was much to hold on to

Of all the suicidal missions I’ve embarked on

I guess the grand finale was you

Fuck my head

I fucked you in my head again

You probably forgot all about me by now

How I taste, how I sound, even my name

I should know better than to walk down this bloody road

But it’s the only way I know, somehow

Wish you could go back to being a stranger

Everything about you screams ‘DANGER’

But nothing feels like you do, like medicine, like heroin

Nothing and no one gives me such a rush of adrenaline

And the world without you grows so grey and dim

But keeping you alive in my mind and in my dreams- it’s peccatum mortale- The deadliest of sin

They locked me up once, I took a lighter and tried to burn away my flesh

It always felt like my skin was too thin, ‘cause all my wounds are open and fresh

You know this, you know I scar easily

So please explain how you thought I’d cope with this treachery

I can only hope that one day I’ll have bled dry

And I can only hope my mind will find closure

’Cuz you’ll never provide me with a ‘why’

Wish you could go back to being a stranger

When I’m around you, I’m in danger

But nothing feels like you do, like medicine, like heroin

Nothing and no one gives me such a rush of adrenaline

Shark-infested waters, that’s where I seem to swim

But keeping you alive in my mind and in my dreams- it’s peccatum mortale- The deadliest of sin

Guess this blog now has its own theme-song.. 😅

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Enola, it’s the name of the plane

Dropping the first atomic bomb

Enola, Enola-

To me, it’s my reality

I think it might just be my destiny

No cheerleaders, no hypequeens

Only myself to stitch myself back together

Fix all my loose seams

Enola, Enola

Read it backwards, it makes sense then

I can dress up and do my makeup like Barbie

But I can do without a ‘Ken’

No plans, no goals

I tried and failed at all my roles

Damn, should have arrived somewhere by now I guess

But all my efforts somehow just end up making a bigger mess

And now I say goodbye to lovers, goodbye to old friends

Too much shit went down, now me can’t make amends

With me there’s not much of new beginnings, I’m more familiar with stuff that has bitter ends

Enola, Enola

Read it backwards, it makes sense then

I always fuck up, it’s just a matter of when

Enola, Enola

Read it backwards, it makes sense then

No cheerleaders, no hypequeens

Just me to stitch myself together

Fix all my loose seams

And now I got no choice

but to start over again

For en stund siden surfet jeg gjennom Zalando (som jeg gjør alt for ofte 😅) og da kom jeg over dette bildet som seriøst gjorde meg glad langt inn i sjelen:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Image cred :Zalando/Monki

Denne vakre modellen som har fått ha strekkmerkene sine i fred 😍 Nå vet jeg jo ikke historien bak hennes, men jeg fikk masse strekkmerker av puberteten, og lenge følte jeg skam over det, for jeg trodde det bare var graviditet som forårsaket dem, men det er HELT normalt å få det av andre årsaker også. Vektoppgang/pubertet, f.eks.

I slutten av tenåra traff jeg en fyr som ville ha meg med i modellbyrået sitt (veldig sketchy greie som jeg tviler på at ble noe suksess) og da sa jeg «Nei, jeg har strekkmerker og greier» og han bare «Null problem, jeg bare photoshopper dem vekk» og da ble jeg irritert og bare «Javel, men jeg kommer med strekkmerker og hvis du tenker å photoshoppe dem bort så er det jo ikke MEG du vil ha, finn noen uten strekkmerker da!» 🙄

Det betyr så mye å se variasjon når det kommer til kropper og fjes, det betyr så mye å se de tingene man kanskje har skammet seg over og følt at man må gjemme bort, at det er lov for modeller som har som jobb å bare vise frem «skallet» de kommer i også kan ha hva det nå måtte være av «flaws» som egentlig er helt naturlig og menneskelig. Jeg håper det bare går fremover når det kommer til mangfold og variasjon i den bransjen- at det blir plass til alle slags kropper og alle slags fjes og alle slags hudfarger. For det er jo mangfoldet og alle variasjonene som er det vakreste ved menneskerasen!

Det er så skummelt nå synes jeg, med plastiske kirurger som virker som de alle er av samme oppfatning om hva som er «pent» og hvor viktig det har blitt å ha et vakkert ytre for å bli noe innen så mange yrker som krever at du viser deg fram, fra Hollywood til musikk-industrien til influencere til modeller- for da blir det jo sånn at de eneste vi ser omtrent når vi skrur på TV’en eller går på kino eller konsert eller åpner ett blad eller surfer på nett er «urealistisk» vakre mennesker, for de har jo så godt som alle måtte legge seg under kniven for å komme dit. Jeg håper sånn at vi kollektivt kan forkaste det at utseendet skal ha så jævlig mye å si, og at vi heller kan fokusere på kvaliteter som faktisk betyr noe. At vi kan heie fram unge mennesker som har talenter, kloke hoder, og gode hjerter- uten å kreve at de også skal se ut som perfekte dukker fulle av unødvendige operasjons-arr og farlige fremmedlegemer i kroppene sine.. Vi HAR jo makt, vi helt vanlige mennesker- vi har makt og vi har stemmer og vi KAN bidra til forandring.

Uansett, jeg fikk denne toppen ved en feil (hadde egentlig bestilt en annen til samme pris) og først tenkte jeg bare «NEI, denne må jeg returnere siden jeg ikke har perfekte pupper og de er fulle av strekkmerker» men nå tenker jeg faktisk at jeg vil beholde den. Det har vært mange plagg opp gjennom årene jeg har tenkt at jeg ikke er pen eller slank nok for, men fuck it. Jeg har den kroppen jeg har, enn så lenge er det en fysisk frisk kropp, den trenger virkelig ikke å være «perfekt». (Ser nå at jeg er såpass bleik og ikke har det beste kameraet så det vises ikke så tydelig, men trust me- got stretchmarks all over my boobs!)

There was a time

I could balance the thin line

Between the desire between my thighs and the red flags in my mind

But in the end, there just wasn’t anything left to give

And I had to face that the time I spent with you

Is part of this one life I got to live

So I walked away

What’s left to say

No matter what, I couldn’t stay

And now it’s all out, all out, all out

All outta my system

Told myself it didn’t really matter

Good enough in bed, but what’s the catch

All the arguments, all the core beliefs that didn’t match

In the end, I could feel how the lust began to shatter

Wasn’t anything left to give

There’s no room for you in this one life I got to live

So I walked away

Not a word left to say

No matter what, I couldn’t stay

And now it’s all out, all out, all out

All outta my sy-sy-system

You probably think I’m looking for replacement

Someone that can save me from my own, mental basement

Truth is I’m doing fine by myself

I’ve placed this ‘lover’-thing on the shelf

Life is complicated enough

Don’t need a man to rough it up

And if there’s one thing I’ve discovered about myself..

It’s that I’m pretty damn tough

So I keep on walking, walking away

These rhymes, that’s all I got left to say

No matter what, I wouldn’t stay

And now it’s all out, all out, all OUT!

All outta my sy-sy-sy-SYSTEM

(Wasn’t intentional to smile like a smug cunt.. But I guess I am a smug cunt 😅)

Tror jammen jeg har landa på at sånne hverdagslige innlegg jeg alltid har syntes var så kleint å skrive har blitt koselig..? Denne bloggen var jo lenge bare et mørkt høl på internettet av selvhat, selvkritikk og suicidale tanker, og jeg er glad for at mye har endret seg på den fronten. At jeg er gladere og i stand til å tenke noe positivt også, selv om livet mitt ikke er (og nok aldri vil bli) picture perfect.

Noe annet som ikke er picture perfect for øyeblikket: Hælene mine. Jeg skrev jo tidligere at disse skoene er det søteste paret jeg har eid, MEN det ble anbefalt å gå en størrelse opp og jeg tenkte at neida, går sikkert fint med den vanlige størrelsen min, meeen jeg skjønte fort at det var en tabbe av meg. Tror jeg svetta av smerte de siste meterne, heh 😅 Jeg har jo faktisk blitt flådd..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lillesøstra mi kommenterte faktisk i går «Så mye gnagsår du har!» (Jeg hørte «så mye nesehår du har» haha 😂) men disse må være rekord. Hun har mindre føtter enn meg, så håper hun vil ha dem ((har vaska bort blodet, Dini 😅)

Og tanteungen min har klippa bort krøllene sine i dag, selv om jeg har prøvd å overtale ham til å beholde dem, jeg ELSKER kosekrøllene hans 😭 Men han ble veldig fin da.. Ser han plutselig for meg som 18-åring i militæruniform. Hvis ikke dette bildet sier 😍 så vet ikke jeg. Gud, som jeg elsker denne ungen.

Soldier, salute!

Veldig stolt av den kjekke broren min også altså, men jeg tar det faktisk for gitt at han ikke vil ha trynet sitt på display her så måtte croppe han ut 😅 Sorry, ladies and gay men!

Aillon er så skjønn da, han sa etterpå at «Du kan få krøllene mine Suja, og du kan faktisk lima di på ditt eget hår!» Skjønner dere hvorfor jeg er helt fortapt i han her eller?? Så nå har jeg en pose full av Aillon-hår, og jeg tenker å få printet ut ett av disse bildene og ramme det inn med krøllene hans ❤️ Selv om det kanskje kvalifiserer til tidenes creepiest tante-award.. Jeg synes det blir søtt 😅

Er så glad for at jeg har triben min.. Er så mye i livet mitt som er ustabilt, og folk har alltid kommet og gått, men at jeg har disse fine folka.. Som jeg ikke når til knærne engang.. Jeg er jo veldig velsigna der. Jeg SKAL prøve å bli litt mer som dere, og litt mindre.. Kaotisk kløne 🙄

Håper alle har hatt en fin helg da- og at uka blir bra. Jeg kommer sikkert til å skrive noe kreativt før jeg tar kvelden, men det blir ikke ‘Bloody heels of Putin’ i hvert fall.. (Er sikkert ikke sosialt akseptert å tøyse med det, sorry!)

Operasjon Snu Døgnrytmen går ikke så vellykket, jeg stod opp 14.30 🙄 Men men..

Dagens outfit & makeup:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ett style-hack jeg har skjønt siden jeg er kort: Stapp skjorta ned i buksa, får hobbitbeina mine til å virke liiitt lengre 😅 

Dette må være de søteste skoene jeg noen gang har eid.. Ballerinas fra Anna Field/Zalando til litt over 200 kr.

Prøver å lære meg litt mer diskrét sminkelooks, min indre dragqueen pleier å ta over, men jeg tror jeg klarte det i dag?? 😅 Og jeg elsker disse sommerfugl-spennene fra Wish!

Solbriller funnet brukt på Ebay, fra Versace.

Nå skal jeg dra til gjengen min, det er sol ute og jeg føler for å leke og herje med favorittgutten min på 4 år 🥰

Ha en fin søndag 🌹

Warning: Brutal as fuck. And it’s not about who you might think it is.. 😇

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Sometimes I go to the gun shop in my head

I don’t tho’, ‘Cuz maybe it’s taking revenge too far

To take it into my own hands to have you dead

But..

If I had a gun

I’d show up on your door so you have nowhere to run

And finger pulls the trigger, and..

One shot to your shoulder, for the shit you couldn’t shoulder

One shot to the balls I doubt you have

One shot in the ass for how you’re always bending over

Man, how I used to obsess

Had to murder you a couple a’ times in my head

Now I’m proud to say

I couldn’t care less

You do you

Live your life spineless

Still, if I had a gun..

Then one shot in your heartless chest

One shot in your weak knees

One shot to your brain you always think knows best

Then one shot to my own damn head

So this bloody mind that you still occupy from time to time

(just said I couldn’t care less)

Could be laid to rest

You ain’t worth it tho’

Nah, you ain’t worth it!

And now I finally know

Ps: I don’t own a gun 😅

In 2014 I lost my mind for the first time. The scenarios that played out in my head were terrifying. For a long time I thought they were real memories I had suppressed, and I was desperate to get the full story, to get the truth. Every time I went into madness after that, I thought I’d at least get that, but it never happened. Eventually I had to- for the sake of my own mental health- just let it go and label it all as «sick thoughts». There’s a room in my head I’ve locked the door to, and I never want to enter it again.

Anyway, I deleted the majority of content on this blog a while ago, and I thought this song was lost forever. But I discovered that I had posted it on my instagram, and after some thought I decided to post it here again. I no longer believe every word of it, but it helped me move on. I was either way a child that carried a lot of weight, and it did break me at times. It still does. But I made it this far. This is for everyone that carries a damaged child inside of them. May we all heal ❤️

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Cry, little angel..

Don’t be ashamed of your tears

Or sucking your thumb

to comfort you or cope with your fears

✨

It’s alright little angel

You can’t see me but I’m right beside you

I travelled through time

And in time I’ll save you

✨

See kiddo, you’re a stranger in a scary world

And you don’t know it but you’re a brave little girl

I can’t tell why they hurt you

To the point where they almost murder you

I can only suffer with you

Oh, I suffer with you

✨

I travelled in time

to witness what they put you through.. So you can forget for a while

Don’t you worry, angel

You can’t see me

but I’m here for you

I travelled back in time and in time I’ll guide you.. Wherever you want to go

✨

I’ll shelter your ears for the lies they tell you. Whisper from the back of your mind when they ring true.

Listen; I will never let myself betray you.. Even in times when it seems like I do.

✨

When I’m ready we will unite and become one. And then.. Then I’m coming home. I’ll keep you safe inside me and when we die we die together

✨

For I am… You

And you are who I’ll be

The reason I’ll always keep the child in me

✨

Sleep little angel

I’ve waited in time

to set you free

✨

Little child soldier

For you the war is finally over

I’ve waited in time so you can live within me

Oh brave child soldier

For you the war is finally over

Thank you for your bravery
Now sleep safe and sound inside of me