Jeg prøver å se tilbake og kartlegge hvor jeg har vært, mentalt sett. Sånn sett er det greit å ha en blogg der du kan lese tilbake på dine egne tanker. Det er vanskelig å ikke si seg enig i psykiateren min som mener jeg har vært «litt høy».. Det er veldig grandiose og pompøse innlegg her i gården 😅 Det hadde vel vært dritflaut, hadde det ikke vært for at jeg har vært gjennom det X antall ganger før.

Det verste er vel at mesteparten kan jeg fortsatt stå for, for jeg skjønner jo hvordan jeg har tenkt.. Kanskje det går litt mer tid, og så får jeg tidenes skamangst over det, dét har skjedd før! Kanskje jeg bare er medisinert til en falsk nonchalant holdning.. Huff. Tiden vil vise.

Jeg mener fortsatt at jeg er traumatisert, da. Og det har ikke denne innleggelsen hjulpet så mye på, for å si det mildt. Men nå må jeg nesten snakke om noe hyggelig her..

I dag traff jeg begge tantegullene igjen! Selv om jeg fortsatt er Zombie-Suja.. Snart må vi vel begynne å trappe ned på de satans medsa.. Jeg vil bli meg selv igjen, 100%. Åh, jeg vil ha tilbake energien og liiiivet mitt!

Jeg tenkte jo lenge at legene her inne stjal tiden fra meg, men det hjelper faktisk å tenke at det har vært sykdom med i bildet også. At det ikke bare var et ran liksom, dette oppholdet mitt. Det var faktisk nødvendig.

Og ja, jeg har gjort mye dumt. Men ikke så ille som før, tro det eller ei. Det går fremover, dette livet. Det gjør faktisk det.

God natt!