Vært deilig å endelig få et skikkelig friminutt fra sykehus-livet. Har bare senka skuldrene og kost meg rett og slett. I går fyrte vi i badstua og jeg overrasket meg selv med å hoppe i det kalde vannet og svømme uti (skikkelig pingle når det kommer til kaldt vann 🥶). Fint å ha et skikkelig sommerminne å se tilbake på, selv om vi har hatt grått og tidvis regnfullt vær. Koselig å sovne til regnet som hamrer på hyttetaket da, er noe eget ved akkurat det.

På veien ned igjen fra fjellet kom flash-backene da, ting jeg har gjort når jeg har vært syk som jeg skammer meg over. Må prøve å bare legge det i glemmeboksen, jeg får det jo ikke ugjort uansett. Det er så kjipt å være syk, komme ut av det og innse hvor rart ting har vært inne i mitt eget hode, hvor lite kontroll jeg har hatt, hvem jeg har vært..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En fin ting med denne innleggelsen er at det har vært lite utagering fra meg, det ble med en episode og det er fremskritt til meg å være. Så kun en beltelegging, og den ble gjennomført på en sånn måte at det ikke var så traumatisk for meg som det pleier å være. Det er jeg takknemlig for, og jeg er takknemlig for at jeg har fått litt mer raushet fra personal denne gangen. Og for at jeg selv tross alt har hatt litt mer selvkontroll enn jeg pleier å ha. Håper dette er starten på en ny trend.

Og så er jeg så takknemlig for at jeg har gode venner, venner som forstår, venner som venter, venner som er der når jeg blir meg selv igjen. Sånn har det ikke vært alltid, jeg er så glad for at jeg har det nå. Er så glad i dere ❤️

Og min fantastiske familie da, hva mer kan jeg si. Hva skulle jeg vel gjort uten dere.. Takk for at dere holder ut med meg, og beklager for at jeg er sånn som jeg er.

Avslutter med litt bilder fra helga, hyggelig å ha i arkivet for min egen del:

Gud, så godt det føles å være ute i det fri! Har ikke kommet oss av gårde på hyttetur ennå, men jeg er ute å går tur i den grønne skjønne naturen mens jeg venter på kompisen min og bare nyter følelsen av å være FRI. Snart stikker vi til fjells, bare oss og naturen og jeg gleder meg sånn.. Har vært der en gang før og det er idyllisk.

En ting er sikkert: Det blir noe helt annet enn sykehus-livet, som jeg har langt opp i halsen på dette tidspunktet. Kanskje de må komme med politi og greier for å få meg ned fra den hytta.. 🤭 Neida, jeg må jo bare stå løpet ut. Men nå synes jeg det er på overtid å slippe meg løs altså.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men nå skal jeg bare nyte livet med frihet frem til søndagen hvert fall! Gleder meg til å bare være rundt trær og vann.. Det blir fint. Glad jeg bestemte meg for å dra. Lar alle bekymringer og stress ligge igjen i byen, nå stikker jeg fra alt. Tar en time-out, rett og slett!

Ønsker en god helg ❤️

Avslutter med et bilde av utsikten min akkurat nå:

Jeg er trøtt og sliten og orker egentlig ingenting

Føles som om jeg bare går rundt i ring

Jeg GÅR bare rundt i ring

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tenner en røyk med den andre mens hodet går i spinn

Hodet går bare i SPINN

Og jeg skjønner ingenting

Minner som piner og gnager

Hva er ekte, hva er falskt?

Alt jeg vet er at det plager

Fy faen som det plager

Psykiatrien byr bare på mer problemer

Blir ikke sett, hørt eller forstått

Kunne kanskje blitt hjulpet for lenge siden

Men det toget har nok gått

For jeg skjønner ingenting

Minner som piner og gnager

Hva er ekte, hva er falskt?

Alt jeg vet er at det plager

Fy faen som det plager!

Jeg kom inn første gang de dørene så traumatisert, så skada

Fikk ikke hjelp, blei bare mere plaga

Burde blitt reddet, burde blitt skåna

I stedet ble jeg bare mer skadeskutt, mer håna

Og jeg skjønner fortsatt ingenting

Føles fortsatt som om jeg bare går rundt i ring

Jeg GÅR jo bare rundt i ring!

Minner som piner og gnager

Hva er ekte, hva er falskt?

Alt jeg vet er at det plager

Fy faen som det plager!

I dag ble jeg informert om at siden jeg har vært innlagt over 4 måneder, kommer NAV til å kutte kraftig i stønaden min. Jeg stresser noe sykt med det nå, for jeg har rett og slett ikke råd til å være innlagt lenger, men er fortsatt på den forbanna tvangsparagrafen og kommer meg ingen vei med det første.. Hva faen gjør jeg nå..? Jeg kommer til å bli økonomisk ruinert av dette.

Pust. Må bare puste og være her og nå, som jeg har tenkt i det siste når angst og stresset over å være innlagt tar meg. Jeg fikk den jævla tvangsinjeksonen med cisordinol for noen dager siden også, så har vært helt skutt siden da og omtrent bare sovet døgnet rundt. Følt meg som dritt av det, men kroppen jobber mot meg med de jævla medisinene i blodet.. Sånn er det bare. Jeg må jo bare ta i mot siden det er tvangsvedtak på det. Men fikk gått en dag på jobb før det da, det var fint å se gjengen min igjen ❤️ Skulle ønske jeg hadde greid å gått mer på jobb denne uka, men som sagt.. Kroppen har blitt tvunget inn i dvalemodus mot min vilje.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Åh, psykiatrien dere.. Hele opplegget er så fucka. Nå hjelper det meg virkelig ingenting å være innlagt lenger. Men det finnes ingen plan over å slippe meg ut. Jeg føler meg rævkjørt av hele systemet, for å si det ikke så pent.

Men nå har jeg hvert fall fått perm fram til søndag, planen er å reise på hyttetur fra fredag til lørdag. Jeg stresser over det også, akkurat nå stresser absolutt alt meg. Hvordan skal jeg få pakket når klærne mine ligger spredt på sykehus og hjemme i skittentøyskurven, kommer jeg meg hjem igjen, har jeg råd til å reise på hyttetur nå (Jeg har jo egentlig ikke det).. Samtidig trenger jeg så jævlig å bare komme meg bort og ut i naturen, så jeg går for dette jeg. Trenger en pause fra alt, og mest av alt sykehuset..

Nå er vi inne i august måned, snart er det høst, jeg trenger i hvert fall ett sommerminne som ikke er fire sterile sykehusvegger. For en summer-bummer dette har vært! Jeg har blitt holdt på tvang alt for lenge, mener jeg.. Jeg har blitt holdt borte fra jobb og rutiner for lenge, jeg har blitt medisinert for mye, jeg har kastet bort for mye TID her.. Jeg er så lite fornøyd med norsk psykiatri..! Ikke rart så mange av oss blir svingdørspasienter og kasteballer i dette systemet, vi får jo egentig ikke HJELP, vi blir oppbevart og overmedisinert og man blir jo faen rar i hodet av mindre.

Men ja, ja. Nok syt for denne gang. Nå skal jeg prøve å nyte permisjonen min og legge bort bekymringer for helga hvert fall.

Vi snakkes!