Sitter her med sola i trynet (litt sånn av og på, men likevel) og akkurat nå er ikke livet så verst. Føler meg ikke så langt nede som jeg gjorde i går i hvert fall. Her må vi ta alle små seire vi kan!

Det skjer fint lite her inne, og da er det ikke så mye å skrive om heller naturlig nok. Bortsett fra å skildre et bølgende følelsesliv, men det gjør jeg jo allitd. For følelser GÅR i bølger, og ingenting er permanent.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg må minne meg på det når ting ser mest håpløst ut. Alt går over en gang. En gang slipper jeg ut herfra og kan gjenoppta A4-livet jeg har bygget meg opp med trening og jobb. Gleder meg til det, selv om jeg frykter at jeg er helt grønnsak av oppholdet mitt her på det tidspunktet jeg omsider skrives ut.. Merker jo at jeg bllr redusert av tvangsmedisineringen og hele pakka.

Men fokus på her og nå. Sitte her i frisk luft med en sigg og en aloe vera drink i hånda. Har det fint nå. Akkurat nå er det det som betyr noe.

Natt igjen, og jeg er selvfølgelig våken..

Ikke rart når jeg sover til pokkers 15-tida på dagen.. Har følt meg som shit siden jeg rullet ut av senga omsider.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Været her i Stavanger har stått i stil med humøret mitt i dag, grått og regnfullt. Tenk at hele våren og sommeren min omtrent har gått med til å være innelåst her! Og enda er det ikke over..

Siden jeg ikke vil benekte traumene jeg mener jeg har, har legen overmakta til å holde meg her så lenge han vil. Og han har ingen planer om å slippe meg, så mer jævla tvangsinjeksjoner på meg med alt det innebærer av kjipe bivirkninger.

Jeg gir litt opp nå kjenner jeg. Å bare sove bort dagen er jo det eneste som funker. Det og å kjederøyke, og begge deler får meg til å føle meg som dritt på sikt. Men sånn er det nå..

Ellers har jeg mange ting foran meg som virker helt uoverkommelige med den energien og det mindsettet jeg har nå. Det føles som om jeg ikke klarer noe selv lenger. Jeg har vel blitt institusjonalisert for lenge siden, er jeg redd.

Jeg skulle så gjerne ha postet noe positivt, kjenner jeg. Er så lei meg selv og denne modusen her.

Jeg vil skrive låter om håp og glede, sykkelturer med vind i håret, bading og strandturer, låter fylt med overskudd og god energi. Ikke denne deppa dritten her.

Men nå er det nå en gang sånn. Her er jeg igjen, innelåst på psyk nok en sommer.. Det gjør meg trist, litt forbanna, veldig oppgitt og ja.. Du kan kalle meg The summer bummer, I guess.

Håper dere andre har det fint ❤️

I’m fighting against forces beyond my control

Facing the fact you’ve played your role

But it’s not over yet

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

This ain’t the end

Yeah, it’s true: I look at death as a friend

But tomorrow I’ll wake up again

And it will be fucking dreadful

I won’t wanna open my eyes

But eventually the feeling will pass

and I’ll be back in the ring again

’Cuz yeah, it’s true: I look at death as a friend

But tomorrow I’ll wake up again

Hope is so easily lost

I’m counting the years and what they’ve cost

Drowning in a sea of misery

It will always be part of my history

But tomorrow I’ll wake up again

The story is yet to be completed

and I am yet to be defeated

It’s not over yet..

And this ain’t the end

And yeah it’s true:

I do look at death as a friend

But tomorrow I’ll wake up again

Tomorrow I’ll wake up again!

E så lei av disse veggene at eg kunne spy

Hodet føles grust, tungt som bly

Alle drømmer, alle planer e glemt

Og eg så ville ut å fly

Fanden ta dette liv!

Ka galt har eg gjort nå??

Mer voksen-kjeft, men eg har null respekt

Du møte alt eg seie med blankt nekt

Og nå føle eg meg faen så knekt

(Argh!)

Kjempe krig på alle fronter

Dømt te å tapa

Men eg må ta alle knuste drømmer

Lima samen bit for bit

For eg ble født te å skapa

Slutte ikkje nå, det blir over mitt lik

Det blir over mitt lik!

Så her e nok en sang

Håpe eg sutre for siste gang

Håpe eg sutre for siste gang!

For fanden ta dette liv!

Ka galt har eg gjort nå??

Mer voksen-kjeft, men eg har null respekt

Du møte alt eg seie med blankt nekt

Men eg e ennå ikkje knekt

Eg e ennå ikkje knekt!

(Wooh!)

I dag har jeg bare ville blitt værende i komatøs tilstand og kom meg ikke opp av senga før 15.30.. Et klart tegn på at jeg har vært her for lenge, mener jeg. Har egentlig bare fristet å gå tilbake til senga, men jeg har nå gått meg en tur i det minste.

Kjenner meg trøtt, tung, umotivert. Burde stått opp tidligere og kommet meg hjem på dagsperm, vært med venner og puslet rundt i hobbithula mi, men ja ja.. Ny sjanse i morra.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg får jo ikke begynne å jobbe før jeg har fikset døgnrytmen, men akkurat nå finner jeg bare ikke motivasjonen til det. Jeg er så trøtt og uopplagt, og morgenen er verst. Skulle ønske jeg slapp de satans tvangsinjeksjonene, de bare ødelegger for meg. Tvangen generelt ødelegger for meg.

Dette ble en ganske kjip dag, men man må ha noen av de også, må man ikke. Jeg har bare hatt så alt for mange av dem i dette ene, korte livet. Klar for bedre tider, jeg. Satser på at de kommer snart.

Samtidig ville du ikke ha et enkelt liv, Suja! Du fikk akkurat det du ba om, aldri glem det!

Håper dere andre nyter siste rest av sommeren! Vi snakkes.

Through the fire and through the flames

I know there is a way back

But what’s the fucking point

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

When I have to return all alone

One last time

Just one last time

Make it all worth while

Only you can

And I’m writing like you’d read it

Truth is you’ll never even see it

And god am I lonely

Now that I am the only

Dying for a wish that’ll never come true

Only you

It could only ever be you

Damn it.. And damn you too

Because silence speaks louder than words

And I have to cut the cords

But I can’t ‘cuz I’m chained to you in ways I can’t explain

And truth is

I would not have it any other way

One last time

Just one last time

Through the fire and through the flames..

Make it all worth while

Only you can

Only you can..

Can’t let all these battles be fought in vain

All of my sacrifices, all of my pain

I have no choice

but to start over again

Valkyria, rising from the dust

Valkyria, my pure heart- my blood lust

Valkyria, I want revenge!

Valkyria, I want to change..

Strange things I can’t explain

Yet I keep score of my sacrifices and all of my pain

Now I have no choice

but to start over again..

I have no choice but to start over again!

Oh Valkyria, rising from the dust

Valkyria- my pure heart and my blood lust

Valkyria, I want revenge!

Valkyria, I need to change

I need to change..

And I have no choice

but to start over again!

Walking through flames

The war inside my head ain’t over

Right now it’s hell

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Burning hot inside my skull

I wish it was over

Red cloth, here comes the bull

Through hell and back again

Is there a way back?

My demons still whispers in my ear

And they know just where to attack

And I can’t breathe

I can’t breathe among these flames!

’Cuz the war in my head ain’t over

Right now it’s fucking hot, burning inside my skull

Oh, how I wish it was over

Red cloth, here comes the bull

Through hell and back again

IS there a way back..?

I want to tell myself there is

But confidence is a thing I lack

It’s a thing I lack!

So thank you for this

Just what I didn’t need

The war in my head ain’t over

It’s burning hot inside my skull

I wish it was over..

Red cloth, here comes the bull

Here comes the bull!

And I’m losing my voice again

Det ER noe med disse sykehusveggene. Jeg blir i perioder så sykt dårlig av å være her, og akkurat nå vil jeg bare hjem. Hjem til det vante, trygge, hjem til hula mi og bare være.

Men jeg ligger her i sykehussenga, mens angsten krafser i hode, hjerte, kropp og sjel.

Har jeg gjort noe galt? Er jeg en dårlig person som fortjener dette; belteleggingene, tvangsmedisineringen, tvangen generelt? For dette føles som STRAFF, ikke hjelp!

Må bare puste meg gjennom det. Forsøke å skrive det av meg. Tømme søpla fra hodet og ned på virtuelt papir.

Faen som jeg gleder meg til det er over.

Til å være fri igjen.

Når ingen vil se, ingen vil lytte..?

Jeg kjemper en kamp mot psykiatrien som jeg konsekvent har tapt i 12 år nå. 12 år som kunne vært brukt på helbredelse og vekst dersom jeg bare hadde fått diagnosen kompleks PTSD i 2014 under den første, katastrofale innleggelsen min (Jeg har per dags dato enda ikke fått diagnosen stilt, selv om jeg har alle symptomer på den).

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg kunne skrevet så mye mer. Jeg har gjort det tidligere, men slettet det. Jeg angrer nå. At jeg tok bort ordene mine, sannheten min, fordi andre fikk meg til å tvile på meg selv. No more of that. Men jeg får mer av det. Jeg blir ikke trodd, jeg blir ikke tatt på alvor. Som jeg visste at jeg ikke kom til å bli, dersom jeg omsider fortalte alt. Det er så sårt og vondt.

Men sånn er det nå. Jeg prøver å holde fast på meg selv i et system som helst vil drukne meg. Sånn oppleves det hvert fall. Det har blitt beltelegging og tvangsinjeksjoner med grufullle bivirkninger denne gang også, når jeg egentlig trengte traumeterapi. Og jeg vet vi er flere som blir møtt sånn i psykiatrien. Alt for mange, frykter jeg.

De injeksjonene jeg får nå gjør meg tung om morgenen og får meg til å sove ekstra mye, og for å få begynne å jobbe igjen må jeg vise at jeg kan ha en normal døgnrytme. Catch 22..

Men det er fint her også, nå som jeg har mer frihet. Englene mine som jobber her, englene som er medpasientene mine.. Det er stort sett fint å være her. Bortsett fra at jeg får massiv angst av traumene mine og tvangen med hyppige mellomrom. Men jeg takler det.

Jeg er faen så tøff, har jeg innsett. Jeg kan bare bli tøffere. Det er jeg nødt til tror jeg.

Siden ingen vil se, ingen vil lytte. Ingen vil tro..