Når sex er viktigere enn forhold

Jeg har vel kommet frem til denne konklusjonen for lenge siden, at for meg er faktisk sex viktigere enn forhold, det er faktisk viktigere enn kjærlighet- for meg, altså. Og siden jeg også er kvinne, så tenker jeg at det er greit at jeg sier det høyt- for kvinner skal kanskje ikke tenke sånn, men noen av oss gjør faktisk det.

 

Jeg er fullt klar over at jeg er en jævlig privilegert og heldig kvinne som kan si dette høyt, og jeg er fullt klar over at noen vil dømme meg for det og kalle meg nedsettende ting, men det takler jeg, for det vil folk gjøre uansett.

 

Jeg har alltid valgt å avslutte forhold når tiltrekning og sexlyst forsvinner, og det vil jeg nok alltid gjøre (siden jeg ikke vil ha barn, og skulle jeg fått det så måtte jeg jo også være villig til å fortsette uten de «primitive» lystene, for da kommer jo deres behov før mine, men det er per dags dato ikke et valg jeg vil ta). Det har jeg ikke hatt dårlig samvittighet for heller, for jeg ville ikke vært sammen med noen som ikke har lyst på meg lenger, og jeg tenker at ved monogame forhold som de fleste foretrekker så er jo sex det eneste behovet du får fra en partner som ingen andre kan gi deg. Andre kan alltids lytte, forstå, klemme, gjøre kjekke ting med deg, men er du i et monogamt forhold så er det bare ÉN person i hele verden som kan knulle deg.

 

Jeg har en hjerne som sjelden «tar det chill», for å si det sånn, det er fullt kjør hele tiden jeg er våken, og det tenkes ofte veldig stort og langt og MYE, og herregud, det kan være slitsomt. Sex er det nærmeste jeg kommer å meditere tror jeg, når jeg har sex er jeg tilstede i øyeblikket fullt og helt, og jeg tenker ikke på annet enn her og nå, jeg er bare helt tilstede og jeg gir alt. Det er det beste med greia for meg, og jeg har vel skjønt at det er viktig og sunt for meg å ha det i livet mitt. Jeg har klart meg i lange perioder uten, og jeg har alltid kunne dekke mine egne behov på den fronten, men da tyr jeg helst til fantasien og etter alle psykosene jeg har hatt, så har jeg lært omsider at FY FAEN fantasier og virkelighetsflukt kan være jævlig farlige saker, og spesielt når man fantaserer om noen som egentlig har vært skadelig for psyken min, men pokker, så lett jeg går i den fella igjen, for noen fantasier er så deilige og potente til å ta meg dit jeg vil, men det er IKKE bra for meg. Og jeg burde IKKE gjøre det, men jeg er jo i grunn og bunn et primitivt dumt naut av et menneske-dyr, så jeg gjør det jo. (Faen!!!!)

 

Og nå har jeg valgt å avslutte tilgangen min til regelmessig sex, og grunnene er valide. Men det har jo gitt meg noe bra også, for regelmessig bra sex ER bra, og jeg har følt meg jævlig satt pris på, og selvtilliten min har hatt godt av det. Og det har vært så sykt godt å ha et EKTE menneske å ta på, gi til, komme av, og ikke en idiotisk og potensielt farlig jævla fantasi. Og det skylder jeg jo denne personen en stor takk til. Jeg har fått mye, jeg har fått mye av å gi av meg selv til deg. Og jeg skulle vel innerst inne ønske at jeg kunne være 100% egoistisk, og drite i det som har vært vanskelig å akseptere, og bare fortsatt.

 

Men jeg har valgt å gi slipp, og jeg skjønner jo at det ikke er godt for en annen at jeg sier «stopp» men likevel kommer krypende tilbake og vil gi det en sjanse til stadig vekk. Jeg skjønner jo at det kan tas som å leke med følelser, selv om det aldri har vært ment sånn fra min side. Jeg må bare stå i det når vi er to mennesker som leker bra når vi knuller, men alt annet tenker vi helt ulikt over, og da vil det alltid komme nye knuter på tråden-dessverre.

 

Jeg har skrevet nok «bitre» (det har ikke vært ment sånn, men de tolkes nok lett sånn) låter om denne greia jeg har gitt slipp på, men jeg skylder denne personen en takknemlighetsgjeld-låt/hyllest også. Jeg vet ikke om den kommer til meg akkurat i kveld, for jeg burde legge meg snart- men jeg kjenner meg jo selv såpass godt at sannsynligvis så vil ikke hjernen holde kjeft, og da blir den vel til likevel.

 

 

Men takk i hvert fall, til dette menneske jeg ga alt jeg hadde å gi til, det var jævlig bra det som var bra, og å si noe annet ville vært løgn. Og det er derfor jeg har vingla fram og tilbake, for jeg HAR ikke hatt lyst til å leve uten det. Jeg håper du får et bra liv, for det ER noe bra i deg. Jeg håper du dyrker det videre.

 

Hilsen hu så va your gloryhole in the wall for ei stund.

 

 

 

34 years of trial and errors and fatal mistakes

Overskriften er fra en låt jeg skrev nylig, og når jeg skrev akkurat disse ordene så tenkte jeg på alle feilene jeg har gjort som har fått konsekvenser for andre. Og i går gjorde jeg nettopp en sånn feil, en av de verre jeg har gjort i mitt liv. For det gikk ut over Aillon, min elskede tanteunge på 4 år. Det siste mennesket på jord jeg vil at feilene mine skal gå utover.

 

Det var egentlig en koselig dag, vi var på Soma gård og jeg skulle bare dytte han litt på huska i hagen til Bibi før middag. Jeg har sett at de andre har huska han med full kraft, og tenkte at dette var testa og trygt nok til at det bare var å gi full kraft. Han er ikke en pysete gutt og når han ler er det seriøst ingen lyd som er vakrere, så jeg kjørte på og ga han superfart. Så skulle jeg bare gi ett siste dytt før vi skulle inn, og da hoppet kroken på det ene festet av- og det viktigste mennesket i mitt univers falt rett i bakken- hardt.

 

Det var et sånn øyeblikk som både oppleves som altfor fort men samtidig som det skjer i slow-motion, og jeg tror jeg rakk å tenke at dette skal gå bra, jeg rekker å få tatt han i mot. Men det rakk jeg ikke, han falt hardt og fort mot siden av hodet, og vanligvis når han gråter så vil jeg gjøre alt i min makt for at han skal stoppe og bli glad igjen, men denne gangen var jeg faktisk glad for lyden og at han ikke var bevisstløs. Heldigvis er både mammaen og bestemora sykepleiere, sier jeg bare. Han har et blodig øre og en kul i hodet, og har vært hjemme fra barnehagen fordi han har hatt vondt i hodet i dag- og det er min feil.

 

Takk og lov at huska hoppet ut av festet på det laveste punktet, hadde det skjedd på det høyeste kunne jeg ha knust hodet til den dyrebare uerstattelige ungen- og jeg fatter ikke at jeg kunne være så dum, du er en tøff fryktløs gutt som liker fart og spenning, men dette burde jeg skjønt at kunne skje, og denne feilen burde jeg ikke gjort. Jeg skal aldri gjøre det igjen, og jeg skulle ønske jeg kunne ta smerten, kula og det oppskrapa øret ditt over på meg selv.

 

Tanten din er uvøren og dum og tankeløs til tider, men det skal ikke gå ut over deg igjen. Og heldigvis har jeg booka time for å bytte ut spiralen min når den går ut på dato allerede, for jeg blir ALDRI ansvarlig eller klok nok til å ha egne barn.

 

Unnskyld Aillon, jeg er så lei for det. Jeg elsker deg så høyt, og jeg vet ikke hvorfor men det at du ikke er min og at det ikke er en selvfølge at jeg alltid får være i livet ditt, gjør at jeg verdsetter deg enda høyere. Det er en gave å få være tanta di. En gave jeg faktisk ikke har krav eller rett på.

 

Og med denne hjernen, denne ustabile upålitelige hjernen jeg har, så har jeg tenkt at det kanskje kommer en dag der jeg ikke kan eller bør være i livet ditt eller lillebroren din sitt mer. En dag gjør jeg kanskje noe jeg aldri kan gjøre godt igjen, jeg kan jo ikke vite, dessverre så vet vi jo aldri, og jeg kan også bli så mye av en byrde og en belastning at det beste for alle er at jeg ikke er i noens liv lenger. Det vet jeg jo ikke, men jeg er så ærlig med meg selv fordi jeg må, og det KAN bli sånn. Jeg håper det ikke, jeg vil det ikke slik, men det hjelper ikke alltid, og av og til blir valgene tatt for oss.

 

Jeg setter pris på hvert øyeblikk med deg, det er bare det jeg vil si. Men det øyeblikket i går, det grusomme øyeblikket når jeg skjønte at denne feilen er det du som må lide og blø for, det var ikke greit og jeg tilgir ikke meg selv for det. Man skal være litt for forsiktig med unger, det er så mye bedre enn at dere må lide for en voksens dumskap. Kanskje er det spesielt viktig med de tøffeste guttene og jentene, som ikke blir fort skremt. Jeg skulle ønske jeg var smart nok til å tenke det før nå, i etterpå-klokskap.

 

Dette er det mest ubehagelige innlegget jeg har skrevet, men det er kanskje det viktigste. Jeg følte jeg måtte utlevere denne feilen min her, om så bare så jeg aldri glemmer (det tror jeg ikke jeg noen gang vil, men som sagt- vi vet jo egentlig ingenting) og kanskje noen slipper å gjøre en lignende feil ❤️

 

Unnskyld, Aillon, tusen ganger og tusen tårer unnskyld.

 

 

I’ll fight for love, but this ain’t it

So now you’re probably dragging my name through the streets
‘Cuz I’m that bitch that kicked you outta my sheets

It’s okay, let them know

I got my fair reasons why I chose to let you go

 

I’m not saying I’m a saint, I’m a sinner too

But I don’t have it in me to fuck people over the way you always do

And if the bible is right, we’re both ending up somewhere hot

But that doesn’t ment we are ment to be, Cuz we’re not

 

You claim I don’t see you like I should

But I saw every little flaw and I still gave it all I could

You reveal that you don’t know me at all

I’m just that wet cunt you call

But now I’ve blocked your number, and it’s over

 

I will fight for love but this ain’t it

I’ve analyzed what we had, and it smells like shit

I don’t want these stains all over my soul

(‘Scuse my french, just speaking blunt)

I can no longer let your dick into my hole

’cuz coming for you no longer feels like a goal

 

I’ll fight for love but this ain’t it

Do you even know a pussy comes with a clit?

And a woman also comes with a brain

Remember you called ‘red flags’ when you heard I sometimes go insane?

Then you met me and you found me hot

But there’s so much more to me that you never bothered finding out

Yeah, great, that you think I’m hot

but that doesn’t mean we’re ment to be, ‘Cuz we’re not

 

I’ll fight for love, but this, this ain’t it

I’ve analyzed the stench and I’ve had enough with your shit

and how you always choose not to deal with it

 

I will fight for love, but this never was and never will be it

I’m sorry to say, we’re both back to just our own hands now, and mine they’ve always done the trick

You’ll go back to endless one-night stands

And me, well I’ll go back to my own magical hands

 

Yeah, you go back to shitty sex

I might swap from dick to pussy, cuz

I heard you have a really stunning ex

 

I’ll fight for love

But this, this never was, never will be it

And I always told you so, so now you just gotta handle it