Days like this

I dag har jeg bare ville blitt værende i komatøs tilstand og kom meg ikke opp av senga før 15.30.. Et klart tegn på at jeg har vært her for lenge, mener jeg. Har egentlig bare fristet å gå tilbake til senga, men jeg har nå gått meg en tur i det minste.

 

Kjenner meg trøtt, tung, umotivert. Burde stått opp tidligere og kommet meg hjem på dagsperm, vært med venner og puslet rundt i hobbithula mi, men ja ja.. Ny sjanse i morra.

 

Jeg får jo ikke begynne å jobbe før jeg har fikset døgnrytmen, men akkurat nå finner jeg bare ikke motivasjonen til det. Jeg er så trøtt og uopplagt, og morgenen er verst. Skulle ønske jeg slapp de satans tvangsinjeksjonene, de bare ødelegger for meg. Tvangen generelt ødelegger for meg.

 

Dette ble en ganske kjip dag, men man må ha noen av de også, må man ikke. Jeg har bare hatt så alt for mange av dem i dette ene, korte livet. Klar for bedre tider, jeg. Satser på at de kommer snart.

Samtidig ville du ikke ha et enkelt liv, Suja! Du fikk akkurat det du ba om, aldri glem det!

 

Håper dere andre nyter siste rest av sommeren! Vi snakkes.

Faens angst del II

Det ER noe med disse sykehusveggene. Jeg blir i perioder så sykt dårlig av å være her, og akkurat nå vil jeg bare hjem. Hjem til det vante, trygge, hjem til hula mi og bare være.

 

Men jeg ligger her i sykehussenga, mens angsten krafser i hode, hjerte, kropp og sjel.

 

Har jeg gjort noe galt? Er jeg en dårlig person som fortjener dette; belteleggingene, tvangsmedisineringen, tvangen generelt? For dette føles som STRAFF, ikke hjelp!

 

Må bare puste meg gjennom det. Forsøke å skrive det av meg. Tømme søpla fra hodet og ned på virtuelt papir.

 

Faen som jeg gleder meg til det er over.

Til å være fri igjen.

 

Hvor går du..

Når ingen vil se, ingen vil lytte..?

 

Jeg kjemper en kamp mot psykiatrien som jeg konsekvent har tapt i 12 år nå. 12 år som kunne vært brukt på helbredelse og vekst dersom jeg bare hadde fått diagnosen kompleks PTSD i 2014 under den første, katastrofale innleggelsen min (Jeg har per dags dato enda ikke fått diagnosen stilt, selv om jeg har alle symptomer på den).

 

Jeg kunne skrevet så mye mer. Jeg har gjort det tidligere, men slettet det. Jeg angrer nå. At jeg tok bort ordene mine, sannheten min, fordi andre fikk meg til å tvile på meg selv. No more of that. Men jeg får mer av det. Jeg blir ikke trodd, jeg blir ikke tatt på alvor. Som jeg visste at jeg ikke kom til å bli, dersom jeg omsider fortalte alt. Det er så sårt og vondt.

 

Men sånn er det nå. Jeg prøver å holde fast på meg selv i et system som helst vil drukne meg. Sånn oppleves det hvert fall. Det har blitt beltelegging og tvangsinjeksjoner med grufullle bivirkninger denne gang også, når jeg egentlig trengte traumeterapi. Og jeg vet vi er flere som blir møtt sånn i psykiatrien. Alt for mange, frykter jeg.

 

De injeksjonene jeg får nå gjør meg tung om morgenen og får meg til å sove ekstra mye, og for å få begynne å jobbe igjen må jeg vise at jeg kan ha en normal døgnrytme. Catch 22..

 

Men det er fint her også, nå som jeg har mer frihet. Englene mine som jobber her, englene som er medpasientene mine.. Det er stort sett fint å være her. Bortsett fra at jeg får massiv angst av traumene mine og tvangen med hyppige mellomrom. Men jeg takler det.

 

Jeg er faen så tøff, har jeg innsett. Jeg kan bare bli tøffere. Det er jeg nødt til tror jeg.

 

Siden ingen vil se, ingen vil lytte. Ingen vil tro..

Status quo

Hvordan oppsummerer jeg de siste månedene av livet mitt? Krevende er ordet, tror jeg. Det er beintøft å være pasient i norsk psykiatri. Beintøft..

 

Jeg ville inn hit frivillig pga. søvnproblemer forårsaket av komplekse traumer, men det ble så klart på tvangsparagraf. Som alltid skjer, jeg får ikke sjansen en gang. Og den tvangen har gjort meg både suicidal og desperat.

 

Men de som bestemmer over skjebnen min akkurat nå har omsider begynt å løsne opp. Jeg har vært hjemme på permisjon-endelig! De ønsket å sende meg til DPS, men det ønsket jeg ikke selv. Orker ikke en ny lege som ikke forstår meg og det jeg i bunn og grunn sliter med- som som nevnt skyldes komplekse traumer. Noe psykiatere etter min erfaring kan-eller bryr seg- alt for lite om.

 

Jeg har det under omstendighetene bra nå, men er forferdelig sliten av hele innleggelsen- og sånn skal det jo egentlig ikke være. Vanligvis ville jeg vært mentalt knekt på dette tidspunktet, men denne gang SKAL jeg ikke la det skje. Jeg skal tllbake til det normale livet med jobb, trening og sosialisering med de beste menneskene mine som jeg ble tvunget til å forlate.

 

Men før jeg drar herfra SKAL jeg også ha en utredning for kompleks PTSD. Og jeg vil ha en second (eller third, som det blir) opinion på bipolar diagnosen de har brennemerket meg med også. Bank i bordet!

 

Det var alt jeg hadde å komme med for denne gang. Ønsker alle en fortsatt god sommer! Vi snakkes.

See you at the cemetery

I know you hoped this would be the last of me

You’ve always underestimated me

Well bad news: I’m still alive bitch

I’ll see you at the cemetery

 

All the lies, all the torture, all the weight in the world

I’ve carried it all my fucking life and I ain’t dropping shit now

Aiming for the Utopia I know could exist

Yeah, it’s true: Death was hard to resist

Sometimes it’s been my only wish

But I’m choosing LIFE

You’ve always underestimated me

I’ll see you at the cemetery

 

Will you fight me?

You have to

I know that’s what we got left to do

You have ALWAYS underestimated me

I might just bury you but it won’t be at the cemetery

 

I’m king amd queen of the day now

I no longer hide from the light

I no longer long for death

I long for the final fight

 

And it’s gonna be between me and you

Turn off the lights and claim to be God, doc!

I’m both David and Goliath and I don’t need no fucking rock

You should not have underestimated me

Fatal mistake

Your life is now mine to take

I’ll see you at the cemetery

 

See you at the cemetery, bitches!

 

 

 

 

 

 

 

I’m not dead yet

And this is so far from over.

 

In fact it’s just the beginning.

 

To be continued

En siste ting

De siste tolv årene av battlefield life dedikerer jeg til ære for deg, pappa. De neste får bli for meg selv- og så mange gode sjeler jeg får med meg på ferden..

 

Ingen får dra deg ned i dritt så lenge jeg lever for å beskytte ettermælet ditt. Spesielt ikke en inkompetent satans legejævel. Og spesielt ikke i MIN satans pasientjournal..!

 

Hvil i evig fred i Finnmarksjorda di, pappa. Takk for at du valgte mamma. Og om det skulle finnes noe liv etter døden- ja, da finner jeg deg! Kniv i det store samehjertet mitt!

An angel from Hell

Believe it or not, but I was always a good girl at heart

(Some have even called me the best)

But now I am burning my halo

God only knows how it’s been put to test!

 

And you blame my father, cuz you can

And I know you tried to blame my mother too

But both of them are in a league of their own

They are fucking ANGELS you bitch!

So very very different from you..

 

And I hate you all now with no remorse

I am an angel from Hell!

And I can promise you one thing:

My story is MINE

And it is mine to tell!

 

You can burn me and belt me

Choke me and cut me

Strip away all of my rights

But I was never ever ever

One to go down without a fight!

 

I am an angel from Hell

Rebuilt  with blood, sweat, tears and rage

I am an angel from Hell!

And just know one thing:

I’d rather go back there

than spend more time in a cage!

 

I am

I am

I am an angel from Hell

I claim full ownership of my story

And now I am gonna tell..

 

Now I am gonna tell!

 

 

If only

It’s been so many years since I’ve seen your face

Yet it still haunts me

I have tried so hard to forget

But it’s still you I want

 

If only..

I curse the stars for crossing us

And I wish I could hate you for what you put me through

It’s been so many years since I last heard your voice

Still I only want you

 

Time moves so fast

It’s no wonder nothing ever lasts

I want to wipe out the memories

I have cursed every part you’ve played in my past

 

If only..

It’s you who makes me so damn lonely

And I wish I could hate you for walking away

I have known for so many years nothing you said was true

Still the only one I want is you

 

And I know I am destined to walk the rest of my life alone

Only I can heal the void in my wounded soul

Still when I close my eyes, it’s your eyes I see

I think I’d be willing to die for

You just holding me

Just one last time..

 

But you will never hold me again

And I have no choice but to deal with the  pain

 

If only..

There’s no point in thinking like that

In keeping the memory alive and burning

I know I have to kill the flame that keeps you alive in my hopes and dreams

You sacrificed me like I was nothing..

It should have been so easy

But nothing ever is as easy at seems

 

And I know I am destined to walk this life alone

Only I can fill the void within my wounded soul

Still when I close my eyes.. It’s always your eyes I see

And I think I could die for

You just holding me

 

Just one last time..

Just one last time.

(And I shouldn’t say it but..)

If only

If only..

 

 

Warrior child

Bleeding soul, the deepest cut

I thread the needle, but this wound won’t shut

Sleepless nights, I’m not all right

Curse this body and its fight or flight

 

I am all grown up now, and the past is behind

But in the darkness safety is a thing within I cannot find

And you know, I know you do.. Tell me, can you sleep? ‘Cuz I bet you can!

I still pay for your sins and the price is my mind

I don’t want to lose my sanity, but sometimes I’m forced to

You try carrying all this weight without breaking!

 

I rebuild myself from scratch again every damn time!

 

Broken glass in my blood

When I act out the pain I am always misunderstood

I am trying so damn hard to make sense of other people’s fucked up behaviour

It’s hard, so damn hard!

Always having to be your own saviour

 

I am all grown up now, FUCK YOU for calling me a child

’Cuz when did I ever really get to be one..?

And this healing process sure is gonna take me a while

(maybe the rest of my life, but I am willing to do the work)

Fully whole is what I aim to become

I’ll get there!

 

I’m all grown up now, but I will always have so much respect for younger me

What you went through, what you dealt with..

The warrior child inside, I’ll set you free

I’ll set myself free!

The warrior child inside, keep living on in me

You live on in me!

 

I am the storm that survived the rain

I am the beauty born out of the pain

You tried to bend me, you tried to break

But I’m the soul you could never take!

 

Warrior child-rising from the dust

Warrior child-in myself I trust

The needle is moving, the thread is held tight

I’m stepping out of the shadows and into my light!

Warrior child..

You live on in me!