Been some lazy, unproductive days in my sweats- but today I woke up and thought «Ok, today I’m gonna dress up with a little effort!» And very pink, apparently! But it’s a really grey, rainy day here so colors are welcome..
Knitted sweater from Only, satin pants from H&M, gold belt is vintage/hand-me-downs.
Raincoat and bag from Kapp Ahl, and shoes from H&M on sale for 150 NOK 🤓 Just a tip: Syntethic shoes with a little heel is a great alternative to rain-boots..
I clearly have a thing for deets in gold! Clock is vintage, from Halston- paid like 10 $ for it and it’s worth a lot more.. Ring is from H&M, I collect jewellery that is inspired by nature and animals.
Today I’m gonna get stuff done 👊🏼 I have such a need for sleep lately, seems I can’t get enough and I rarely feel fully rested- but today I do. Gotta use it for what its worth. Wish you a good day 🌹
Mamma spurte meg her om dagen om jeg ville bli med å kikke på salget, og jeg sa selfølgelig ja, siden mamma har blitt (etter noen års intens krigføring, unnskyld mama bear!) min soleklart beste og mest lojale venninne i dette livet 🥰 Og det er jeg så stolt over å si, for GUD vi har jobba for å komme dit, og jeg har IKKE vært den letteste ungen/tenåringen/voksne dattera å holde ut med!
Men å «kikke» på ting med mamma, gjør som regel at jeg ikke kommer hjem tomhendt (hun sier at jeg ser fin ut i alt, uansett..) og det gjorde jeg ikke denne gang heller. Men altså, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Det er på salgsracken at mye av det kuleste, mest spesielle, «ikke for alle» klærne ender opp, og det er jo akkurat det jeg liker! Timeless, classy pieces er forsåvidt også min greie, men jeg liker å blande det med mer spesielle plagg også, å kombinere vågalt og safe 🤪 Så er målet mitt her i livet også og prøve å balansere en crazy hjerne på et mest mulig stabilt punkt, kanskje det er derfor.. 😅 Klesstilen min representerer min indre kamp?? Har gått for lenge i terapi, må tydeligvis psykoanalysere alt.
Uansett, her er catch of the day (og for å psykoanalysere det litt mer, kanskje shopping er sånn den primitive huleboerhjernen min som absolutt ikke er egnet for dagens hypermoderne samfunn får utløp for jakt-og samler instinktet sitt?? Ok, nå skal jeg slutte..)
Til mitt forsvar: En laaang cardigan i en nøytral farge har stått på ønskelista lenge, og endelig fant jeg den. Til 100 kr, steal!
En annen ting jeg har ønska meg lenge: En discokule av en t-shirt! Jeg har tenkt i alle år at skal jeg bruke crop-tops så må alt magefettet bort og jeg skal helst ha en six-pack men på tide å innse det: This girl likes to EAT og jeg har faktisk begynt å like babybumpen min (som altså ikke er en babybump, det er pure fett-ingen trenger å bli stressa nå). Forsvinner den så er det også farvel til det jeg har igjen av pupper, og jeg er skikkelig puppe-menneske (aldri skjønt meg på rumpe-mennesker, tits all the way og faen at jeg ikke har større, men ja ja).. Prisen var 75 kr, føler nesten jeg har begått et lite ran mot H&M nå.
Ellers i livet, så baler jeg fortsatt hardt med en skrudd døgnrytme og det skyldes nok mye at jeg alltid våkner med tunge tanker om morgenen. Jeg vet ikke hva som skjer med meg når jeg sover, for før jeg legger meg kan jeg skrive i Positivitets-boka mi at jeg skal stå opp og tenke positivt, gjøre ditt og datt og ha en produktiv dag med positivt mindset, men så våkner jeg og bare «Åååååårh, jeg ORKER ikke en ny dag som meg selv, jeg vil bare soooove til jeg døøøør», også gjør jeg det da, helt til det ikke er fysisk mulig å sove lenger. HVORFOR?? Er det noen andre som har det sånn?? Jeg blir så frustrert og oppgitt over meg selv!
Men det er bare å prøve og prøve. Kanskje jeg har vært deprimert så mye og så lenge at hjernen trenger tid på å restarte helt? Lære å leve nytt..? Jeg vil videre, men å ikke greie en basic lifeskill som leggerutiner og stå opp-rutiner og generelt bare gripe dagen.. Jeg sleit så mye psykisk i så mange år at natta ble min safe-spot, turte ikke gå ut i lyset, turte ikke å bli sett av andre mennesker.. Jeg er jo fortsatt redd til en viss grad, men har mer kontroll på det nå og jeg VIL eksponere meg, gå rundt i lyset med alle andre, kjenne at jeg takler det, at jeg er klar for det, at jeg kom dit til sist.. Men det er så vanskelig å snu! Har satt seg biologisk og ikke bare psykisk, natta var for meg, den levende døde, dagen var for de modige levende.. Men jeg vil være blant dere nå! Jeg vil være modig, jeg vil være i live..
Vil jeg, så skal jeg få det til. Patience and practise and DO NOT GIVE UP 👊🏼 Er det liv, er det håp!
Avslutter med dette blinkskuddet tatt av Aillon, tante sitt gull på 3 år. Meg på mitt styggeste, null sminke og sliten etter vrangsøvn men hey, dere fortjener å se mitt sanne ansikt også 😅 Lærte han å ta bilder med telefonen min, og han var så skjønn når han entusiastisk sprang rundt og knipsa bilder av alt og alle.. Takk til min søster og (sviger)bror for at dere skapte disse to miraklene, tante er desidert min fineste tittel og jeg er ikke i nærheten av å være den de fortjener- men jeg skal dedikere livet mitt til å jobbe mot å bli det!
Okay, okay- Let me be the first to admit it: I have ENOUGH items in my wardrobe.. But you know when you are bored and tell yourself you’re just gonna peep what’s out there..? I thought it was safe- When I’ve been looking in physical stores lately, I have found nothing that pleases my aestethic and I started to believe that nothing that’s on trend right now is my thing.. Well, of course looking online is a different story because the possibilities are pretty much endless.. So now (damn me) I fell down the rabbit hole and I have a wish-list.. That I try really hard to not obsess over. Maybe typing it will help..? Or maybe it will make it worse.. Anyway, here goes:
This coat from H&M is currently at full price (699 NKR) During a Norwegian winter I crave colors, and it does not get any better than a vibrant green. If I had to pick one color that describes «happy» I’d pick this shade. BUT I have enough coats, so I can’t really justify buying this one.. Unless it drops to a ridiculously low price.. One can hope, right?
Imagesource: Zalando.no
I’ve wanted a pair of metallic gold boots for years now, and the only thing more tacky than that are perhaps these in metallic pink.. (Also available in gold, but I think I love the pink ones more).. They are so ME on my boldest and I love it.. How cool would these babies be paired with the green coat above?? From the brand Even & Odd/ Zalando..
This dream of a seconhand faux fur is currently listed on Ebay.. It looks so glamorous and exclusive, and I kinda want to sell all my coats in exchange for this.. I’m just scared it’s mostly for show and not practical for the cold Norwegian winter.. Oh and yeah, I do NOT need it 😅
This vintage treasure is also up for grabs on Ebay.. I want it so bad! Cropped blazer..? Red sequins all over?? It’s one of those timeless pieces that you just know you’ll keep until it falls apart..
Okay, that’s it.. I’ll be strong! You need food and roof over your head, woman! 😅
Nyttårsaften er årets største pyntedag, eller..? Jeg trives IKKE i kjole, men julaften og nyttår er det liksom obligatorisk.. Vingla veldig når det kom til hvordan kvelden skulle feires, men det ble ganske perfekt: Først pizza med gjengen min hjemme hos mamma, og så videre til party.
Jeg har hatt rimelig kontroll på angsten det siste halvåret, men når jeg kom inn døra til kompisen min bare utstyrt med 0,5 l cola zero som «styrkedrikk», og innså at rommet stort sett bestod av ukjente.. Uæh, da kjente jeg den stygge gamle angsten kicke inn for fullt. Men det gikk bra. Klarte å ikke miste hodet helt. Stolt av meg selv 😅
Klar over at det kan se ut som jeg sporter en liten babybump, men kan AVKREFTE det- og bekrefte at i året som gikk ble det ikke mye trening på meg.. Så vet dere det 😅
Kveldens makeup 🤡 Og favorittkåpa, føles som å gå rundt med dyna mi. Veska er Alexander Wang, bruktkupp fra Ebay.
Haha, disse skoene har jeg faktisk kjøpt brukt av ei av værdamene fra TV2, fra den tiden hun hadde blogg 😅 Så har hatt dem i mange år, kan du si.. Elsker dem fortsatt, skikkelig «stripper heels» med noen solide cm på hælen, men de er faktisk veldig komfortable. Elsker høye hæler, men de fleste er jo så vonde å gå i at man nesten griner etter 5 min!
Skal snart ha et møte og forsøke å legge en plan for det nye året.. Jeg vet at 2022 kommer til å by på utfordringer, faceplants og fuck-ups, men faen heller: Det skal også være plass til VEKST. Tok noen store steg i 2021, og opplevde mer fremgang enn jeg har hatt på lenge. For ikke å snakke om at jeg kom meg gjennom mye vondt og vanskelig.. Jeg har klart mer enn jeg har gitt meg selv cred for!
Snubla over denne på instagram og må nesten dele den her..
Spesielt det siste punktet der.. Jeg er så sulten på å finne mening med tilværelsen! For meg så er det veldig knyttet opp til hva kan jeg bruke meg selv til her i livet.. Og det har jeg ikke funnet ut av enda. Jeg vil jo bli en bedre venn, datter, søster, tante, og ikke minst bidra til samfunnet- men skal jeg komme noen vei må jeg nok også bli bedre til å ta vare på meg selv. Og tro på meg selv, og egne ressurser. Og det vanskeligste av alt: Tåle å være dårlig til ting jeg ikke mestrer fra før av! Stå i det å være nybegynner, rett og slett.
En kompis av meg sa for noen år siden noe av det beste jeg har hørt, noen gang: «I don’t stress. If I don’t make it today, I will eventually». Så målet mitt for dette året (og resten av livet for så vidt) er at jeg skal IKKE gi opp. Jeg skal videre, uansett hvor lang tid det tar. Og jeg skal heie like mye på meg selv som jeg gjør på alle andre.
Først av alt: Whoop whoop, julen 2021 ble FRISK, jeg har fått ha hjernen min i fred fra den pokkers manien, og jeg er så glad og takknemlig for det! Julaften ble både feiret på tradisjonelt vis, med familie og pinnekjøtt- og avsluttet på viking-vis med shots og vill sex. Haha.. Vet ikke om det blir en ny tradisjon, men det var gøy 😇
Hadde egentlig en plan om å kjøre full dress-up hver dag i julen, men DET slo jeg fra meg etter å ha gått rundt i kjole på julaften.. Jeg har gått rundt i samme «uniform» flere dager i strekk, superundertøy under jeans og hettegenser, null sminke.. For å være ærlig, det gjenspeiler kanskje litt hvordan jeg har følt meg også- litt demotivert, slapp og lat, lite overskudd, konstant sliten av en døgnrytme som bare sklir mer og mer ut.. Følelsen av at jeg sitter fast og ikke aner hvor veien skal gå videre. Jeg skulle jo egentlig ikke tenke på det i jula, men jeg er ekspert på å gå å drøvtygge på negative tanker, setter meg fast i dem og kommer ikke videre- Men samtidig: Nå er det nye året rett rundt hjørnet, og jeg trenger virkelig å spikre en plan! Jeg vil ikke kaste bort 2022.. Jeg vil vokse, utvikle meg, våge, bli smartere, tøffere!
Jeg kom over en bra caption på instagram; «Getting dressed as a form of selfcare» og syntes den var veldig bra.. Altså, det er helt greit å ha et avslappa forhold til klær og eget utseende, men samtidig så kan det gjøre noe med mentaliteten å legge litt innsats i å kle seg fint (fint betyr jo ikke automatisk noe man ikke føler seg komfortabel i), og for min del så gjør det meg litt mer motivert til å gå ut å finne på ting, å være sosial.. Hvis jeg går rundt som en slask så frister det så mye mer med sofa og Netflix, eller verst av alt: Bare gå å legge meg igjen.
Så et motto jeg skal ha med meg inn i 2022 er dette:
Må bare finne noe å «show up for».. Jeg trenger helt desperat å bruke meg selv til noe konstruktivt! Å være mer produktiv! Det har vært så mange år nå som jeg føler jeg bare har eksistert meg igjennom, jeg vil ha mer ut av dette ene korte livet enn det..
Nyttårsaften i morgen, og jeg vet enda ikke helt hva jeg skal gå for: Bajas og alko med venner, eller classy og voksen feiring med de nærmeste..? Kanskje en combo, sånn som julaften. Er så rart å ha blitt skikkelig voksen av alder, men ellers så er jeg jo seriøst underutviklet på alle plan 🙄 Føler litt på at nå «burde» ting gjøres på en spesiell måte, men jeg er jo ikke helt der enda! Og vet ikke helt om jeg vil være en satt, kjedelig voksen-voksen dame heller 😅 Føler jeg har en liten identitetskrise, haha. Det bunner vel mest i at jeg i en alder av 34 ikke aner hva jeg vil eller hva jeg har av ressurser som kan brukes til noe fornuftig..
Men kanskje det ikke er så farlig.. Jeg kan leve med det så lenge jeg fortsetter å prøve ut ting, utforske, være litt leken og ha det gøy, men samtidig være ansvarlig, ta vare på meg selv, kunne bety noe for noen.. Sånn vil jeg gå igjennom det nye året i hvertfall!
Godt nyttår fra meg i hverfall, måtte 2022 bringe deg god helse og personlig vekst- det er det jeg ønsker meg ❤️ Men må nok regne med noen faceplants og knock-outs i den prosessen, sånn er livet og man lærer av det også! La oss reise oss hver gang da, dere 👊🏼
Nå er julaften rett rundt hjørnet, er det greit at jeg senker skuldrene nå og kan si «YES! I år blir det familiejul- og ikke manisk villmann holdt på tvangsparagraf på psyk»..? Nå jinxer jeg det kanskje, men.. Åh, så nær!
Ellers er jeg litt stuck i eget hode for tiden. Litt splittet mellom ambisjoner og selvsabotasje. En del av meg vil ta tak, vil videre- og en annen del vil bare flykte langt bort fra meg selv og det oppnås ved å sove så hardt og så mye som det er fysisk mulig. Og det blir jo bare frustrerende..
Jeg må ta tak i måten jeg snakker til meg selv på. Jeg må gjøre noe med hvordan jeg ser på livet, ser på meg selv.. Jeg kommer ingen vei hvis jeg hele tiden konkluderer med at jeg er helt håpløs, at alt er kjørt, og at jeg er maktesløs overfor problemene jeg møter. At jeg ikke kan endre meg. Selvfølgelig kan jeg det! Men min greie er at jeg ser veldig svart/hvitt på ting, og at jeg skal greie ALT med en gang- alt annet er fiasko. Og da er jeg mislykka. Jeg må begynne å se verdien i å mestre små endringer. Bygge stein på stein, til jeg har et grunnlag jeg står støtt på. Kanskje må jeg også akseptere at noen ganger raser selv det mest stabile byggverket, og da er det ikke annet å gjøre enn å begynne fra scratch.
Jeg sa det til behandleren min, at målet mitt egentlig er at jeg aldri vil gi meg. Uansett hvor lang tid ting tar, uansett om jeg aldri kommer i mål.. Jeg vil dø og kunne vite at jeg prøvde, hele livet. Jeg hater meg selv mest i de periodene der jeg omtrent bare legger meg ned og later som jeg allerede ER død. Jeg vil ikke gjøre det mer. Jeg vil LEVE. Utvikle meg. Tørre mer. Elske hardere. Sørge dypt, gråte over det som er trist (for livet er både mørke og lys, himmel og helvete right..?) men også smile og le og føle på det som er godt mens det er der. Livet vil alltid svinge, det vil alltid være opp og ned, bratte bakker man sleper seg opp, og toppene man bare seiler ut fra som om man har vinger. Jeg vil jo ha alt, hele spekteret, hele pakka.. Jeg blir aldri så skremt av meg selv som de gangene depresjonen gjør meg helt nummen og følelsesløs. Jeg vil gjøre så godt jeg kan for å ikke nå helt ned dit. Jeg vet ikke om det er mulig, men jeg må prøve.
Jeg skriver mye for tiden, og det går mye i det som er vondt og vanskelig. Det er ikke så mye poesi som det er terapi, det hjelper å få satt ord på det som gnager i hodet, hjertet og magen- men! Jeg har skaffet meg denne nusselige boka som KUN skal være til det konstruktive og positive, og jeg har satt meg som mål og skrive i den hver kveld. Hva jeg har fått til i dag, hva jeg har gjort som har vært bra for meg, hva jeg liker ved meg selv, komplimenter fra andre, og hva jeg er takknemlig for. Fant den på Nille, en bonus at den minner meg om mitt aller første kjæledyr (og soulmate 😻), min nydelige helt hvite Snøhvit.. Åh, skulle gitt mye for å fortsatt ha henne i livet mitt.. En ting å være takknemlig for da, alle årene med henne. Og ikke minst datteren hennes, som ble hele 17 år. Åh, kattene mine 😭 Vi snakker mors-kjærlighet, dere!
Kan forøvrig også meddele at nå har jeg begynt å få de første permanente linjene i panna, haha. 24 desember fyller jeg 34 år, det måtte jo komme en gang 😅 Ganske sikker på at jeg har funnet de første grå hårene også, MEN jeg ble spurt om å vise leg i kassa på Kiwi her om dagen så.. Ingen trenger å gi meg noe i bursdagsgave, kassadama på Kiwi fix 😂
I think I was about 8 years old when I started taking an interest in style. My best friend got these stunning pair of pants, and I still remember to a T what they looked like. They were in this silky, satin like material, deep blue with a gorgeous pattern of white flowers on them. I begged her to let me have them once she was fed up with them (I never got them, lol). I’ll admit even now as an adult and in my thirties, I’m still looking for pants like that. If I like something, I’ll probably love it forever. I am that way with most things in life, not just clothes and accessories. Music, food, people, places.. My taste tends to stay pretty consistent.
When I was old enough to pick out my own clothes, I was very much insecure. I would always bring someone with me when shopping, because I needed a second opinion, and that mattered more than my own. I was really scared of those special pieces that will make you noticed, and usually just wore very basic stuff in grey or black. But one day I found this beautiful suede leather jacket, it was tan in color and fitted much like a blazer, and I didn’t know anyone in school who had anything like that, it wasn’t a trend so it was definitely not a safe buy- but I wanted it so bad and so my mum got it for me eventually.. But I was so bullied for it! Still, I stuck to it for years until I couldn’t squeeze myself into it anymore. By then leather jackets was a huge trend, and I kept thinking if it just still would fit it would finally have its moment, hah. Well, it taught me to be brave and true to myself at least. Trends come and go and then makes a comeback again, so even those who are completely out of fashion will probably at one point be on trend again 😉
I am not a fan of trends, or things being in or out of style. I think if fashion is supposed to be any fun, then everything should be allowed always. For me, personal style is trusting my own eye and my own instincts above all else, no matter what anyone else is trying to dictate through whatever is trending at the moment. For me, personal style is just that, PERSONAL, it’s wearing what you love and what you feel comfortable in, investing in pieces that you will love for a long time and not feeling the need or being pressure into updating your wardrobe completely every other season. It’s about finding those key pieces that you almost feel like were made for you personally. It’s about being able to visualize something in your head rather than flip through Vogue, and then search for it on ebay or secondhand, or if you know how to- make it yourself. Finding inspiration anytime, anywhere. Dreaming up something you haven’t seen designed yet. To just shrug when someone is dissing you for what you’re wearing, and tell yourself «Whatever, I like it!»It’s about trusting your own taste and being confident enough to rock it.
You do not need a fat bank account to have great style or to attain quality things. It’s all about knowing where and what to look for. I love treasure hunting in vintage/secondhandstores or just search for used items on ebay. I have done some serious steals this way! Also just a tip, but I always check the sales racks at stores first- that’s usually where a lot of the most interesting pieces who’s “not for everybody” are hanging.
I think I love playing around with style and makeup, because that’s what it is: Just playing. Style is and should not be taken too seriously! It reminds me of being a kid again, getting creative and finding new ways to have fun with stuff you already own- kinda like those trusted toys when I was a kid. I really want to promote having a strong sense of identity in the way you dress, because that way fast fashion can’t push as much new stuff on you and its better for your economy, better for the planet..
When I buy something, I always imagine myself as an old lady- if this thing still lasts by then, would I wear it? And it’s usually a “yes”.
