Ville egentlig ikke ha sånne hverdags-innlegg her mer, men det er litt greit å lufte hodet før jeg skal legge meg (dagens største challenge, det 🙄) så dette får bare bli dagens andre innlegg i den kategorien da.
Det har vært en fin dag, etter noen litt kjipe, med mange nyttige samtaler og nå har jeg sånn ca. en rute fremover jeg vil følge. Det har jo vært et nederlag med tanke på jobb som ikke har fungert som jeg skulle ønske, men samtidig så er det godt at jeg i hvert fall har tatt en beslutning og jeg slipper mer dårlig samvittighet og skam for at jeg ikke mestrer det. Og jeg er stolt av at jeg klarer å løfte blikket og vil videre, for vanligvis så hadde jeg lett kunne gått inn i en dyp depresjon over det. Så det er jo fremskritt!
Jeg tenker også mye over relasjoner for tiden. Og for første gang så går det ikke utelukkende i hvor feil og dårlig jeg er, men jeg klarer også å sette ord på hva som er bra og ikke for meg, og hva jeg har behov for og ønsker meg. Jeg har levd hele livet og alltid prøvd å bøye meg etter det andre vil ha fra meg, og jeg tror ikke det er så mye people pleasing, det er mer at jeg alltid har følt meg utenfor, ikke god nok, ikke sett, hørt, respektert, forstått, eller likt, at jeg har opplevd mobbing og utfrysning og backstabbing, og jeg vil ikke at noen skal føle det sånn rundt meg når jeg vet hvor vondt det gjør. Og nå høres jeg sikkert veldig skrytete ut, men det har tatt lang tid å skjønne disse sidene av meg: Jeg har mye negativt, men jeg er veldig raus og forståelsesfull, jeg er rettferdig, og jeg tar hele pakken folk kommer med- the good and the bad, og jeg heier veldig på andre. Og jeg er veldig lojal. Og det har jeg egentlig ikke opplevd så mye tilbake.
Jeg skjønner jo nå at disse gode sidene mine har en verdi, at jeg har en verdi. Og jeg vil ha en viss standard på de relasjonene jeg holder nærmest hjertet mitt. Det skal være en balanse, man skal gi men også få lov til å ta imot. Ha lov til grenser, lov å si fra. Lov til å ha egne behov, og ta valg utifra det.
Jeg vil ha quality-time over quantity. Jeg er ferdig med å sosialisere så mye der man egentlig ikke sosialiserer en dritt, ferdig med å høre på lange enveis-monologer om ting jeg ikke interesserer meg for, og jeg er HELT ferdig med å være rundt rus. Det er faktisk ikke en interesse jeg har, ikke en jeg er interessert i å få meg, og folk som bare lever for det har jeg faktisk ikke noe til felles med.
Jeg er dritstolt over hvor prinsippfast jeg har vært som har vært inn og ut av rusmiljøet i flere år, mine verste år, uten at jeg har tydd til det der selv. For tro meg, det har blitt grundig trøkka opp i trynet mitt. Og jeg er vel den «fødte rusmisbruker» på papiret, med all min skam og skyld og all vond bagasje og følelser som har etset som syre i kroppen til tider, men jeg har klart å ikke velge det. Jeg er faen så stolt faktisk.
Men nå er jeg ferdig. Og jeg klarer heller ikke å ha så mye sympati lenger med voksne som tar valg helt frivillig og ender opp i en vanskelig situasjon (snakker om alle som gjør det her, rusavhengig eller ei) og ikke klarer å ta et fnugg selvkritikk, ha et snev av selvinnsikt, eller som skal sette seg i en uforbeholden offerrolle. Det er noen av de som har klart å «bli det de skal i livet» med tanke på ytre faktorer som utdanning og jobb og å få ting på stell, men de har ikke tatt tak i innsiden og de har ikke jobbet med seg selv, og det kan fort smelle i trynet ditt. Og jeg tror de slipper unna med å innse det, for de er jo så vellykka ellers. Da er det alle andre sin feil, alltid, og jeg blir faktisk litt matt av det. Voksne folk som ikke velger (for det er et valg!) å noensinne se innover i seg selv.
Og jeg tenker at jeg kanskje er litt heldig tross alt, som har alle disse diagnosene som har tvunget meg til å være brutalt ærlig med meg selv, og til å se alle de styggeste sidene mine, for det har aldri vært mulig for meg å opprettholde noe i nærheten av en perfekt fasade. Det har vært dritvondt, ydmykende, jeg har hatet meg selv nesten til døde, men fy faen som jeg har lært også! Og jeg blir jo aldri ferdig. Håper aldri jeg får det så komfortabelt med meg selv at jeg bare lener meg tilbake og sier meg ferdig. Forever a work in progress! Hva er meningen med livet ellers..?
Ok, ble langt bableinnlegg 😅 Avslutter på overfladisk vis.. Gi meg litt cred for å ha skrevet hele innlegget med disse klørne da!
Og jeg må oppdatere dagens outfit, for det har vært VARMT i Stavanger i dag 😅 Denne jakken er ett designer-bruktkupp fra Chloé, som jeg fant på Ebay for sånn..15-ish år siden.
Ha en fortsatt god helg da 🌹Jeg føler jeg burde lese over dette innlegget så jeg ikke har tråkka noen på tærne, men.. Kanskje noen tær har godt av å bli trødd på..? Bare tenker høyt, jeg. Så får noen bare bli fornærma, eventuelt. Har hørt det er det disse kommentarfeltene er til for- så bare sleng dritt tilbake da 😘
