I dag ble jeg informert om at siden jeg har vært innlagt over 4 måneder, kommer NAV til å kutte kraftig i stønaden min. Jeg stresser noe sykt med det nå, for jeg har rett og slett ikke råd til å være innlagt lenger, men er fortsatt på den forbanna tvangsparagrafen og kommer meg ingen vei med det første.. Hva faen gjør jeg nå..? Jeg kommer til å bli økonomisk ruinert av dette.
Pust. Må bare puste og være her og nå, som jeg har tenkt i det siste når angst og stresset over å være innlagt tar meg. Jeg fikk den jævla tvangsinjeksonen med cisordinol for noen dager siden også, så har vært helt skutt siden da og omtrent bare sovet døgnet rundt. Følt meg som dritt av det, men kroppen jobber mot meg med de jævla medisinene i blodet.. Sånn er det bare. Jeg må jo bare ta i mot siden det er tvangsvedtak på det. Men fikk gått en dag på jobb før det da, det var fint å se gjengen min igjen ❤️ Skulle ønske jeg hadde greid å gått mer på jobb denne uka, men som sagt.. Kroppen har blitt tvunget inn i dvalemodus mot min vilje.
Åh, psykiatrien dere.. Hele opplegget er så fucka. Nå hjelper det meg virkelig ingenting å være innlagt lenger. Men det finnes ingen plan over å slippe meg ut. Jeg føler meg rævkjørt av hele systemet, for å si det ikke så pent.
Men nå har jeg hvert fall fått perm fram til søndag, planen er å reise på hyttetur fra fredag til lørdag. Jeg stresser over det også, akkurat nå stresser absolutt alt meg. Hvordan skal jeg få pakket når klærne mine ligger spredt på sykehus og hjemme i skittentøyskurven, kommer jeg meg hjem igjen, har jeg råd til å reise på hyttetur nå (Jeg har jo egentlig ikke det).. Samtidig trenger jeg så jævlig å bare komme meg bort og ut i naturen, så jeg går for dette jeg. Trenger en pause fra alt, og mest av alt sykehuset..
Nå er vi inne i august måned, snart er det høst, jeg trenger i hvert fall ett sommerminne som ikke er fire sterile sykehusvegger. For en summer-bummer dette har vært! Jeg har blitt holdt på tvang alt for lenge, mener jeg.. Jeg har blitt holdt borte fra jobb og rutiner for lenge, jeg har blitt medisinert for mye, jeg har kastet bort for mye TID her.. Jeg er så lite fornøyd med norsk psykiatri..! Ikke rart så mange av oss blir svingdørspasienter og kasteballer i dette systemet, vi får jo egentig ikke HJELP, vi blir oppbevart og overmedisinert og man blir jo faen rar i hodet av mindre.
Men ja, ja. Nok syt for denne gang. Nå skal jeg prøve å nyte permisjonen min og legge bort bekymringer for helga hvert fall.
Vi snakkes!