Hei pappa.
Hadde du fortsatt levd, så hadde jeg nok skrevet brev til deg. Eller kanskje ikke, teknologien har fosset frem etter at du døde, så du hadde nok hørt fra meg hver dag. Hvem prøver jeg å lure, jeg hadde nok valgt Finnmark hvis ikke døden tok mitt andre hjem der. Vi hadde nok vært naboer 😉
Nå kan vi ikke prates, så jeg får skrive til deg her. Du får mange av sangene mine.. Hver gang jeg er trist, så kommer det en som regel. Jeg lurer på hva du hadde syntes om dem. Jeg tror du hadde synes det var kult. Du hadde synes det var kult. Takk for at du viste meg musikken din pappa. Jeg hører fortsatt på “vår” musikk. Og det er så mye jeg har funnet selv jeg gjerne skulle vist deg! Jeg tror du hadde likt det.
Men jeg vil fortelle deg mer om det fine, pappa. At Marte har gitt oss Aillon og Isak, verdens nydeligste gutter. Vi elsker dem, og det hadde du også gjort. Vi skal elske dem litt ekstra for deg. Vi ler og leker og herjer masse. De er glupe begge to og lærer fort. Og de lærer fantetanta si mye, hele tiden 😉 Snart begynner Aillon på skolen, kanskje jeg endelig klarer å lære meg litt matte via ham.. 😉
For livet ER fint når det er fint, pappa. Jeg bare glemmer det av og til. For ofte egentlig. Men jeg tror kanskje det måtte være sånn en stund, for at jeg skulle finne ut hva det er jeg vil ha. Hva som gjør meg glad. Hvem som gjør meg glad..
Vi var vel begge store tenkere og følere pappa. Du sa alltid at mamma hadde stor hjerne, og pappa hadde “bare” det store hjertet sitt. Men faen heller pappa, jeg tror ikke vi burde tenke så lavt om oss selv egentlig. Du hadde aldri fått mamma hvis du var en idiot. Og angående mamma: Jeg vil du skal vite at vi er bestevenner nå. Jeg kan fortelle henne alt. Hun fortjente aldri å være den som fikk det meste av sinnet mitt som barn, men hun har tilgitt meg pappa. Jeg trenger vel ikke fortelle deg dette, men hun er en engel. Det var vel derfor du falt for henne tenker jeg.
Og tre av ungene dere fikk har blitt engler de også. Gløgge, skarpe engler. Også har du meg, som kanskje er litt sånn 50/50.
Nå vet jeg ikke med en himmel og liv etter døden og sånt, men hvis det er noe paradis så vet jeg at der slapp du inn. Og hvis ikke, så er du trygg i Finnmarkjorda di.
Men jeg må være ærlig pappa, jeg vet ikke om noe liv i sus og dus i et perfekt paradis er noe for meg altså. Jeg er nok litt for vill og dyrisk anlagt av meg, så jeg hadde nok gått på veggen. Sikkert vært manisk hele tiden av ren kjedsomhet, hehe. Men siden jeg nå er inne på temaet, og bare for alle tilfellers skyld- så ber jeg deg fikse en deal for meg pappa:
Ta en prat med sjefen i himmelen og gi klar beskjed om hvem som ikke skal slippe inn. Du vet hvem jeg snakker om, pappa. De som går etter de svakeste, de minste, de yngste. De som skader barna pappa. Dem.
Også ber jeg om at du gir meg et sverd og sender både meg og hele pakket til slagmarka i helvete. Gi meg de verste av de verste pappa! Jeg kunne trengt en siste kamp, å få gå ut som det beistet av en kriger jeg har i meg.
For jeg lover at i dette livet så prøver jeg å tøyle meg selv så godt jeg kan. Men det hadde vært fint å vite at det var det som venta på meg, som takk for tålmodigheten min 😉 La meg være vill og gal og gi alt jeg har, en siste gang.
Det hadde jeg likt, pappa. Det hadde jeg trengt.
Så skal jeg vurdere et eventuelt himmel-liv etter det. Kanskje jeg kunne blitt barnas engel. Barna og dyrenes. Den jobben hadde jeg likt.
Jeg vet at hvis noen kunne fikset det, så er det deg hvert fall, papa bear. Og hvis ikke får vi snakkes i jorda. Eller bare være stille døde, samma det. Vet du hva, det er ikke så viktig pappa. Jeg har ikke planlagt den neste uka engang 😉
Forever your daughter. By blood, by luck, by fate, by CHOICE ❤️
