En slags plan

Dagens outfit: Regntøy ☔️

 

Jeg er den siste personen som kan føle seg berettiget til å klage på manglende sol og varme, har ikke tall på hvor mange fine somre jeg har tilbrakt gjemt innendørs med skyhøy angst, deprimert sinn og suicidale tanker. Jeg har vel egentlig ikke noe behov for å klage heller, jeg bryr meg ikke så mye om været når det kommer til stykket 😅

 

Har observert at de fleste rundt meg har rukket å bli knallbrune allerede i hvert fall, så noe har jeg gjort feil- jeg er kanskje ikke i bunnen av depresjonshølet for den første sommeren på lange tider, men jeg har tydeligvis ikke vært mye ute heller..

 

Er ikke i bunnen, men likevel kjenner jeg at det skorter litt på viljen og livslysten. Jeg er mye trøtt og slapp, umotivert og det er vanskelig å komme i gang med noe som helst. Når jeg faktisk tar grep og gjør ting kan jeg tenke «Herregud, så slitsomt.. Jeg vil bare hjem og legge meg igjen». Det er vanskelig å finne noe som gir, og ikke bare suger meg tom for energi. Jeg klarer ikke å pin-pointe hvor problemet ligger heller, om det er min egen holdning eller om det er det jeg gjør som er feil, og jeg begynner å lure på om jeg i det hele tatt vet hva jeg har behov for- og om jeg  visste, hvordan får jeg tak i det?

 

Vi må alle finne mening med livet, og jeg har alltid visst at for min del nytter det ikke å bare blindt kopiere andres svar- jeg må finne min egen. Religion, rus, eller familieliv er ikke svaret for meg. Men jeg kan bli forbanna på meg selv for at jeg ikke kommer noe nærmere et svar jo mer jeg samler opp av det jeg ikke vil ha. Og det skremmer meg at jeg kanskje har mer av det som begrenser meg, enn jeg har av ressurser. I det siste har det føltes sånn.. Og nå synes jeg det er vanskelig å si høyt at «Det vil jeg!», for det knekker meg når folk svarer «Nei, det kan du ikke pga. diagnosen din». Jeg begynner jo å lure på om det er rom for så mye mer i livet mitt enn denne lidelsen, og er det sånn- Så er det jo null poeng i at jeg er her i livet..?

 

Faen, ikke dra deg selv ned dritthue!! Jeg må fokusere på det som funker, det som er positivt, de jeg klarer å være der for- og bygge på det.

 

Denne sommeren har jeg mulighet til å virkelig nyte. Det er litt av et privilegium når jeg ser tilbake. Den eneste jeg vil sammenligne meg selv med, er meg. Og for meg er en sommer der man ikke er mentalt parkert i helvete i eget hode, ikke en selvfølge.

 

Jeg må kanskje legge vekk litt jaget etter noe mer, noe større akkurat denne tiden. La meg selv få lov til å øve på å bare være en livsnyter, være tilstede i øyeblikket, legge merke til når noe eller noen gir meg genuin glede, kanskje det kan bli en veiviser videre..?

 

Jeg har hatet livet, jeg har hatet meg selv- og det er nyttig erfaring å ha for all del, og det har lært meg mye. Men før jeg dør, vil jeg gjerne lære å elske livet også. Kanskje til og med lære å bli glad i meg selv. Jeg vil i hvert fall lære meg å ha det bra og være fornøyd, uten å alltid måtte si til meg selv at «Dette fortjener du ikke å føle, for du er enda ikke blitt bra nok».

 

En sommer der det å være tilfreds og fornøyd og tilstede er godt nok, høres jo egentlig veldig bra ut. Tror jeg skal gå for det.

 

Ha en fin helg 🌹

What I’ve been up to lately

Lenge siden sist ‘hverdagslige’ innlegg (krever litt av en person som ikke har så mye hverdag, heh 🙄).. Tror bare jeg tar en liten oppramsing av minneverdige aktiviteter jeg har gjort siden sist.

 

I slutten av mai måned hoppet jeg i havet, for første gang i år. Litt juks kanskje, siden jeg kom rett fra en sauna, men this is Norway, tross alt. Gjengen min leide en sauna på Hinna, herregud så gøy! Fikk prøvd stand up paddle board for første gang, og hoppet fra taket på saunaen.. Anbefales skikkelig, om noen trenger tips til en kjekk aktivitet i Stavanger.

 

 

I helga var jeg på metal konsert på Folken med to lokale band, Todesking og Håndgranat. Det var også veldig gøy, begynner å bli en stund siden sist konsert-opplevelse nå.

 

 

I går var jeg på gratis Equinor-konsert i sentrum sammen med søster og eldste tanteungen. Har ikke så veldig peiling på norske pop-artister, men kjente i hvert fall til Vinni fra Paperboys 😅 Det var gøy det også, spesielt fordi tantegullet synes det var kjekt 🥰

Slenger med et dagens outfit bilde, så jeg har en kategori å legge dette innlegget under..

 


Dagens makeup:

 

 

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen og venter på å plukke opp favoritt tanta fra Finnmark, vi får ha henne på besøk i 5 dager så det blir gøy 🥰

 

Håper alle har det bra.. Jeg vet ikke helt hvor på velvære-skalaen jeg er for tiden, ikke helt på bunn og ikke helt på topp- så da går det vel egentlig helt greit da. Jeg vet bare ikke helt hvor jeg skal satse fremover, må klekke ut NOE. Ett mål jeg har hatt en stund er å komme skikkelig i gang med trening igjen, men det har jeg utsatt.. På tide å få gang! Gud, som den dårlige viljestyrken og mangel på disiplin irriterer meg. Men ikke nok, tydeligvis 🙄

 

 

JA til uretusjerte modeller!

For en stund siden surfet jeg gjennom Zalando (som jeg gjør alt for ofte 😅) og da kom jeg over dette bildet som seriøst gjorde meg glad langt inn i sjelen:

 

Image cred :Zalando/Monki

Denne vakre modellen som har fått ha strekkmerkene sine i fred 😍 Nå vet jeg jo ikke historien bak hennes, men jeg fikk masse strekkmerker av puberteten, og lenge følte jeg skam over det, for jeg trodde det bare var graviditet som forårsaket dem, men det er HELT normalt å få det av andre årsaker også. Vektoppgang/pubertet, f.eks.

I slutten av tenåra traff jeg en fyr som ville ha meg med i modellbyrået sitt (veldig sketchy greie som jeg tviler på at ble noe suksess) og da sa jeg «Nei, jeg har strekkmerker og greier» og han bare «Null problem, jeg bare photoshopper dem vekk» og da ble jeg irritert og bare «Javel, men jeg kommer med strekkmerker og hvis du tenker å photoshoppe dem bort så er det jo ikke MEG du vil ha, finn noen uten strekkmerker da!» 🙄

 

Det betyr så mye å se variasjon når det kommer til kropper og fjes, det betyr så mye å se de tingene man kanskje har skammet seg over og følt at man må gjemme bort, at det er lov for modeller som har som jobb å bare vise frem «skallet» de kommer i også kan ha hva det nå måtte være av «flaws» som egentlig er helt naturlig og menneskelig. Jeg håper det bare går fremover når det kommer til mangfold og variasjon i den bransjen- at det blir plass til alle slags kropper og alle slags fjes og alle slags hudfarger. For det er jo mangfoldet og alle variasjonene som er det vakreste ved menneskerasen!

 

Det er så skummelt nå synes jeg, med plastiske kirurger som virker som de alle er av samme oppfatning om hva som er «pent» og hvor viktig det har blitt å ha et vakkert ytre for å bli noe innen så mange yrker som krever at du viser deg fram, fra Hollywood til musikk-industrien til influencere til modeller- for da blir det jo sånn at de eneste vi ser omtrent når vi skrur på TV’en eller går på kino eller konsert eller åpner ett blad eller surfer på nett er «urealistisk» vakre mennesker, for de har jo så godt som alle måtte legge seg under kniven for å komme dit. Jeg håper sånn at vi kollektivt kan forkaste det at utseendet skal ha så jævlig mye å si, og at vi heller kan fokusere på kvaliteter som faktisk betyr noe. At vi kan heie fram unge mennesker som har talenter, kloke hoder, og gode hjerter- uten å kreve at de også skal se ut som perfekte dukker fulle av unødvendige operasjons-arr og farlige fremmedlegemer i kroppene sine.. Vi HAR jo makt, vi helt vanlige mennesker- vi har makt og vi har stemmer og vi KAN bidra til forandring.

 

Uansett, jeg fikk denne toppen ved en feil (hadde egentlig bestilt en annen til samme pris) og først tenkte jeg bare «NEI, denne må jeg returnere siden jeg ikke har perfekte pupper og de er fulle av strekkmerker» men nå tenker jeg faktisk at jeg vil beholde den. Det har vært mange plagg opp gjennom årene jeg har tenkt at jeg ikke er pen eller slank nok for, men fuck it. Jeg har den kroppen jeg har, enn så lenge er det en fysisk frisk kropp, den trenger virkelig ikke å være «perfekt». (Ser nå at jeg er såpass bleik og ikke har det beste kameraet så det vises ikke så tydelig, men trust me- got stretchmarks all over my boobs!)

 

Sunday outfit

Operasjon Snu Døgnrytmen går ikke så vellykket, jeg stod opp 14.30 🙄 Men men..

 

Dagens outfit & makeup:

 

Ett style-hack jeg har skjønt siden jeg er kort: Stapp skjorta ned i buksa, får hobbitbeina mine til å virke liiitt lengre 😅 

 

Dette må være de søteste skoene jeg noen gang har eid.. Ballerinas fra Anna Field/Zalando til litt over 200 kr.

 

Prøver å lære meg litt mer diskrét sminkelooks, min indre dragqueen pleier å ta over, men jeg tror jeg klarte det i dag?? 😅 Og jeg elsker disse sommerfugl-spennene fra Wish!

 

Solbriller funnet brukt på Ebay, fra Versace.

 

Nå skal jeg dra til gjengen min, det er sol ute og jeg føler for å leke og herje med favorittgutten min på 4 år 🥰

 

Ha en fin søndag 🌹

 

 

Nye veier, nye tanker

Ville egentlig ikke ha sånne hverdags-innlegg her mer, men det er litt greit å lufte hodet før jeg skal legge meg (dagens største challenge, det 🙄) så dette får bare bli dagens andre innlegg i den kategorien da.

 

Det har vært en fin dag, etter noen litt kjipe, med mange nyttige samtaler og nå har jeg sånn ca. en rute fremover jeg vil følge. Det har jo vært et nederlag med tanke på jobb som ikke har fungert som jeg skulle ønske, men samtidig så er det godt at jeg i hvert fall har tatt en beslutning og jeg slipper mer dårlig samvittighet og skam for at jeg ikke mestrer det. Og jeg er stolt av at jeg klarer å løfte blikket og vil videre, for vanligvis så hadde jeg lett kunne gått inn i en dyp depresjon over det. Så det er jo fremskritt!

Jeg tenker også mye over relasjoner for tiden. Og for første gang så går det ikke utelukkende i hvor feil og dårlig jeg er, men jeg klarer også å sette ord på hva som er bra og ikke for meg, og hva jeg har behov for og ønsker meg. Jeg har levd hele livet og alltid prøvd å bøye meg etter det andre vil ha fra meg, og jeg tror ikke det er så mye people pleasing, det er mer at jeg alltid har følt meg utenfor, ikke god nok, ikke sett, hørt, respektert, forstått, eller likt, at jeg har opplevd mobbing og utfrysning og backstabbing, og jeg vil ikke at noen skal føle det sånn rundt meg når jeg vet hvor vondt det gjør. Og nå høres jeg sikkert veldig skrytete ut, men det har tatt lang tid å skjønne disse sidene av meg: Jeg har mye negativt, men jeg er veldig raus og forståelsesfull, jeg er rettferdig, og jeg tar hele pakken folk kommer med- the good and the bad, og jeg heier veldig på andre. Og jeg er veldig lojal. Og det har jeg egentlig ikke opplevd så mye tilbake.

 

Jeg skjønner jo nå at disse gode sidene mine har en verdi, at jeg har en verdi. Og jeg vil ha en viss standard på de relasjonene jeg holder nærmest hjertet mitt. Det skal være en balanse, man skal gi men også få lov til å ta imot. Ha lov til grenser, lov å si fra. Lov til å ha egne behov, og ta valg utifra det.

 

Jeg vil ha quality-time over quantity. Jeg er ferdig med å sosialisere så mye der man egentlig ikke sosialiserer en dritt, ferdig med å høre på lange enveis-monologer om ting jeg ikke interesserer meg for, og jeg er HELT ferdig med å være rundt rus. Det er faktisk ikke en interesse jeg har, ikke en jeg er interessert i å få meg, og folk som bare lever for det har jeg faktisk ikke noe til felles med.

 

Jeg er dritstolt over hvor prinsippfast jeg har vært som har vært inn og ut av rusmiljøet i flere år, mine verste år, uten at jeg har tydd til det der selv. For tro meg, det har blitt grundig trøkka opp i trynet mitt. Og jeg er vel den «fødte rusmisbruker» på papiret, med all min skam og skyld og all vond bagasje og følelser som har etset som syre i kroppen til tider, men jeg har klart å ikke velge det. Jeg er faen så stolt faktisk.

 

Men nå er jeg ferdig. Og jeg klarer heller ikke å ha så mye sympati lenger med voksne som tar valg helt frivillig og ender opp i en vanskelig situasjon (snakker om alle som gjør det her, rusavhengig eller ei) og ikke klarer å ta et fnugg selvkritikk, ha et snev av selvinnsikt, eller som skal sette seg i en uforbeholden offerrolle. Det er noen av de som har klart å «bli det de skal i livet» med tanke på ytre faktorer som utdanning og jobb og å få ting på stell, men de har ikke tatt tak i innsiden og de har ikke jobbet med seg selv, og det kan fort smelle i trynet ditt. Og jeg tror de slipper unna med å innse det, for de er jo så vellykka ellers. Da er det alle andre sin feil, alltid, og jeg blir faktisk litt matt av det. Voksne folk som ikke velger (for det er et valg!) å noensinne se innover i seg selv.

 

Og jeg tenker at jeg kanskje er litt heldig tross alt, som har alle disse diagnosene som har tvunget meg til å være brutalt ærlig med meg selv, og til å se alle de styggeste sidene mine, for det har aldri vært mulig for meg å opprettholde noe i nærheten av en perfekt fasade. Det har vært dritvondt, ydmykende, jeg har hatet meg selv nesten til døde, men fy faen som jeg har lært også! Og jeg blir jo aldri ferdig. Håper aldri jeg får det så komfortabelt med meg selv at jeg bare lener meg tilbake og sier meg ferdig. Forever a work in progress! Hva er meningen med livet ellers..?

 

Ok, ble langt bableinnlegg 😅 Avslutter på overfladisk vis.. Gi meg litt cred for å ha skrevet hele innlegget med disse klørne da!

Og jeg må oppdatere dagens outfit, for det har vært VARMT i Stavanger i dag 😅 Denne jakken er ett designer-bruktkupp fra Chloé, som jeg fant på Ebay for sånn..15-ish år siden.

 

 

Ha en fortsatt god helg da 🌹Jeg føler jeg burde lese over dette innlegget så jeg ikke har tråkka noen på tærne, men.. Kanskje noen tær har godt av å bli trødd på..? Bare tenker høyt, jeg. Så får noen bare bli fornærma, eventuelt. Har hørt det er det disse kommentarfeltene er til for- så bare sleng dritt tilbake da 😘

Filters & fillers & fake nails

 

Herregud, disse filtrene er skumle.. Får litt lyst på fillers av dem, for leppene mine har mistet volum i det siste (begynner jo å dra på åra 😅)
menneeeeh.. Skal ikke gjøre det altså. Tror jeg.

 

Og huden min blir aldri så jevn og glødende heller, men ja ja. Ett bilde uten filter, bare sånn at jeg ikke catfisher noen:

 

Dagens outfit:

 

Ventet i en evighet på at denne veska skulle komme på salg, fra Kurt Geiger/Zalando.

Og jeg har limt på klør igjen.. Fortrengt hvor irriterende det var, tydeligvis.

 

Døgnrytmen min er helt fucked, og jeg har en avtale i dag som må overholdes- så jeg har ikke turt å sove i natt. Jeg klarer ikke å fikse opp i det der, og det irriterer meg sånn!

 

Ellers, helg- og jeg har null planer, som vanlig. Men ender jo stort sett opp med å finne på noe likevel. Jeg burde kanskje begynne å planlegge mer sånn generelt, kanskje det hadde hjulpet på motivasjon..? Men man vet jo aldri hva slags dagsform man er i, sulten på sosialisering eller sulten på alenetid- jeg er oftest den siste.. Og jeg trives nå en gang best med å bare freestyle meg gjennom helgene og livet generelt, tror jeg.

 

God helg i hvert fall 🤗

What to wear: 17 mai

Vanligvis så aner jeg ikke hva jeg skal kle meg i denne dagen, jeg har ikke bunad (og kommer aldri til å ville investere i en heller- Derimot er jeg veldig gira på å eie en samedrakt 😍) MEN i år har jeg faktisk for mange alternativ.

 

Denne røde kjolen fra H&M..

 

 

Blå jumpsuit fra Zalando..

 

Herregud, må få gang på treninga! Sjekk den babybumpen som ikke er en baby.. 🙄

 

Men tror denne dressen (secondhand-funn, originalt fra H&M) seiler opp som en favoritt altså- selv om den ikke er i rødt, blått eller hvitt. Kanskje jeg kan låne et slips av broren min..?

 

 

Tror det blir suit up på meg, eller kanskje jeg må dele dagen opp i 3 forskjellige feiringer så jeg får brukt alle alternativene..? Herregud, stress- det blir nok ikke aktuelt 😅 Men nå vet jeg i hvert fall at jeg har noe å ha på meg denne dagen i årene som kommer 😇

Bye winter wear

Kanskje ikke lov å si dette som nordmann, men jeg synes alltid det er litt vemodig å pakke bort vinter-garderoben. Adjø til komfortable og varme og heldekkende plagg, å si hallo til shortser og singleter og bikinier er ikke like lett for alle- det har aldri vært lett for meg i hvert fall. Og selv om det i år- endelig, major progress! Føles littegrann lettere, og jeg tror jeg er klar til å være mer komfortabel med egen kropp, så er det fortsatt en del av meg som ikke er sånn.. Supergira på det heller.

 

Har du aldri sett i speilet og fått massiv angst, og ikke aner hva jeg snakker om, så bra for deg. Ingen burde jo føle det sånn, men det er vi dessverre mange som gjør, og herregud som jeg føler med spesielt de unge jentene som vokser opp med plastiske kirurger som herjer med selv de genetisk «heldigste» jentene (jeg tror faktisk ‘pretty priviledge’ ikke er noe særlig privilegium i det hele tatt lenger for herregud så vakre vi burde være etterhvert og det stopper jo aldri??) og sosiale medier der alle som blir noe stort skal se perfekte ut og helst en kirurg’s versjon av ‘perfekt’.

 

Men faen heller, denne sommeren skal jeg ta med strekkmerkene og de ekstra kiloene mine og pupper som ikke er faste og alt det andre jeg har hengt meg sånn opp i tidligere ut i sola og på stranda, og jeg skal IKKE tenke mer på de greiene der enn jeg må (og jeg må faktisk ikke, så dere får 1 minutt, devaluerende tanker, that’s it damn it!) og jeg håper noen som trenger det legger merke til at ‘hun der var jammen ikke mye perfekt, men fy faen så glad og komfortabel hun ser ut likevel’, for vi påvirker hverandre jo, og jeg vil ikke være med på at vi alle skal være feilfrie og picture perfect. Jeg har i hvert fall endelig innsett at å jage etter det der er en blindgate, for det er et helt uoppnåelig ideal.

 

Nå har den lettkledde sesongen enda ikke kicket inn full force her jeg bor i hvert fall, så jeg kan ennå gå rundt i denne herja og mishandla (jeg tente faktisk på den en gang, når jeg var på tvang på psyk, men den overlevde, og det er ikke engang det verste den har vært gjennom 😅🙄) favoritten min av en fuskepels.

 

 

Jeg må ta tak i livet mitt snart, men jeg har trengt noen dager til å bare være lei meg for at jeg ikke fikk til denne siste jobbmuligheten min.. Jeg vet jo at jeg mest sannsynlig vil gå på trynet igjen, og at den dårlige selvtilliten min vil fortsette å sabotere for meg. Herregud, så gjerne jeg skulle hatt talent for noe her i livet, det hadde gjort det lettere å sikte meg inn på noe.. Men jeg har jo ikke det. Og da må jeg jo nesten klare å stå i det å være en dårlig nybegynner i alt jeg foretar meg- men jeg fikser det jo ikke 🥺

 

Og da kommer jeg ikke videre heller 😔 Fuckadoodle! Ja ja, ønsker alle en fin helg i hvert fall 🌹 Jeg må klekke ut noen viktige ting jeg kan gjøre til neste uke, nå er det stopp på å sitte hjemme og sørge over mitt siste tap. Back on the horse again, dumb rider! Nå skal jeg bort til en kompis og spise opp godteriet hans, håper det vil gi meg den dårlige samvittigheten jeg trenger for å komme meg på trening i morgen- jeg MÅ begynne å presse meg litt der!

 

Ps. Føler nesten jeg må komme med denne uttalelsen etter to stripper-låter på rappen: Jeg har ikke jobbet som stripper (har fått noen tilbud om oppdrag, men sagt NEI, er rimelig sikker på at om jeg hadde gjort det så hadde folk krevd pengene tilbake, for det er ikke mye perfekte silikon-pupper her i gården 😅 OG tro det eller ei, men jeg har aldri tatt noe opp i nesen heller- SÅ VEIT VI ALLE DET 😇

Dagens outfit og en låt som gir meg prestasjonsangst

Dagens outfit.. Denne buksa er helt fantastisk, selv om mange sikkert mener den burde hørt til i barne-avdelingen. Fant den på salget til H&M, men glemte å ta den med i gårsdagens innlegg. Blusen er også fra et salg på H&M, men for noen år siden. Jeg har klær som ikke er derfra, jeg lover….

 

Jeg har deltatt på et møte i dag som jeg egentlig ikke hadde så mye interesse av å overvære- men, gratis pizza. Gi meg pizza, så blir jeg med på alt tror jeg. Bare sånn at alle vet hvordan de skal manipulere meg, det går altså via magen her i gården.

 

Jeg pleier egentlig ikke å forklare tekstene mine, men den som kom i går (Down like Titanic) handler altså om at jeg har tatt det bedritne valget å legge jobb på hylla. Faen, det er kjipt å si!! For det er kun angsten som har ødelagt her, og jeg har slitt så jævlig med å komme til en konklusjon her, og tenkt litt i de baner at gir jeg opp dette, så kan jeg bare gi opp livet. Men, jeg kan ikke holde på en jobb som blir for mye for meg når det finnes andre som fortjener sjansen mer, og det har føltes helt forferdelig å måtte si i det siste at jeg klarer bare ikke å møte opp.. Det får meg til å hate meg selv. Jeg kan vel ikke bare gi opp livet heller, jeg må bare takle dette nederlaget og tenke ut hva jeg skal begi meg ut på å mislykkes (heeeh 🙄) i nå. Det må være NOE, selv om jeg er en ubrukelig idiot i alt, dessverre. Om du klarer å klekke ut et idiot-sikkert yrke til meg, please hyl ut.. I need help.

 

Mens jeg forklarer meg selv, så har jeg forresten skrevet en sang som heter ‘Bloody hands of Putin’, men når jeg skriver om saker som er større enn meg selv så blir jeg jævlig usikker på om jeg klarer å formulere meg godt nok. Men så kutta jeg meg ved uhell forleden og fikk ‘bloody hands’ selv, og da tenkte jeg bare «Ok, nå har jeg det perfekte bildet å legge til den teksten», så jeg tolker det sånn at skjebnen vil ha meg til å trykke ‘publiser’. Neida, jeg tror ikke på sånn, men nå kom det liksom full circle for meg, og hva faen er vitsen i å ha en stemme hvis man bare skal holde kjeft. Jeg vet fortsatt ikke om den er «bra» nok, men faen heller, jeg har postet så mye bullshit at det får bare gå.

 

Found it on sale

Tror kanskje jeg gjøre my body into business sånn som jeg styrer min personlige økonomi for tiden.. 😅 Neida, men faen det er faktisk DYRT å ikke ha så mye angst at du knapt går ut av huset, for jeg finner jo alltid noe å bruke penger på når jeg bare går rundt og kikker. Det hadde vært greit med en sugardaddy/sugarmama akkurat nå 😇 For jeg måtte kikke på H&M sitt online-salg, og der var det jo mye.. Hit me up hvis du er interessert! (Neida, joda, neida)

 

 

 

Sikkert bare jeg som synes denne var dritkul 😅 Superhero-drakten min.. (more like super-villain, men..) Jeg er forresten IKKE gravid, har bare ikke trent på lange tider men spist som om jeg var topp-idrettsutøver.. Så vet dere det.

 

 

Denne kjolen er så fin in real life.. Og skikkelig passende til 17 mai..?

 

 

Skjortekjole, stoffet er veldig komfortabelt og liker at den er så laidback.

 

 

Enda en skjortekjole, men denne vet jeg ikke om jeg vil beholde faktisk- synes liksom det er «for mye» stoff og jeg ville hatt den bedre tilpasset på armene og rundt brystregionen, den skal vel være litt oversized men det synes jeg fungerer veldig dårlig på min kropp i hvert fall.. Ser så fort ut som en unge som har lånt pappa’s klær 😅

 

 

Denne genseren derimot, er en keeper! Stoffet er supermykt, og designet er så kult.

 

 

Cropped blazer med chains og i sateng-aktig stoff. Trenger ikke å snakke om at jakke-samlinga mi ikke trengte ett nytt tilskudd… 😇

 

 

 

Denne skjortekjolen likte jeg bedre, den sitter åoenbart mye mer kroppsnært enn den andre. (Og er gjennomsiktig, si hallo til bestemorstrusa mi 😂)

 

En søt og sommerlig topp i gingham-mønster.

 

 

 

Denne genseren er jeg også litt usikker på om jeg skal beholde, synes ikke den er sydd godt nok sammen så den øverste delen holder seg liksom ikke på plass og det tror jeg at jeg kommer til å irritere meg veldig over..

 

Nå skal jeg ta meg kraftig i nakkeskinnet og være skikkelig sparsommelig fremover. Æresord!