Hjemme igjen, etter noen fantastiske dager på hyttetur med Lykkepilla over alle lykkepiller ❤️ Gud, sjelen min hadde godt av dette. Bade masse, være weirdos sammen og finne på alle mulige sprell.. Bekky, jeg kan slippe meg løs med deg som jeg ikke kan med NOEN andre- og du lyser opp livet mer enn sola.. Never leave my side.I need my sidekick!!
Godt å være hjemme også da. Hjem til dildoen min, haha.
Jeg er sikkert den eneste under sånn 80 år som har sansen for plagg i fløyel.. Singleten fant jeg vintage, og buksa er en gammel favoritt til sånn 75 kr på salg hos H&M, som jeg driver og lapper på hver gang det tynne stoffet rakner. Jeg ELSKER denne buksa 😅
Sko fra Sam Edelman.. «Queen bee» du liksom. Det var aldri meg, gitt 🙄 More like biggest loser 🤓 MEEENNEH!
Avslutter med denne bilde-serien fra min og B’s tur til Paradise.. Jeg har ledd sånn av at jeg holder meg for nesa, snakk om å blåse bort stilpoeng haha 😂 Jaja, bedre å turne, enn å tørne!
Vil oppfordre alle til å finne sine personlige sommer-trender der man tar hensyn til hva man selv liker og føler seg komfortabel i, fremfor hva motebransjen dikterer. Dette funker i hvert fall for meg, for jeg går ikke lei smaken min- så det jeg synes var fint i fjor synes jeg fortsatt er fint i år, og jeg synes med stor sannsynlighet det samme til neste sommer. Hvis jeg kjøper noe, spør jeg meg selv alltid om dette er noe jeg tror jeg vil sette pris på long-term, om det er et sånt plagg jeg tror jeg vil gå med sesong etter sesong uten å bli lei eller få avsmak for. Ett av mine favoritt sitater når det kommer til fashion er «We owe it to nature to keep our clothes as long as possible».. Det er jo ett bra motto å leve etter når det kommer til alt avmaterialistisk shit..
Jeg drar den faktisk så langt at jeg spør meg selv om dette er noe jeg ville brukt som gammel dame, hehe 😅 Og det gøyeste er å gå på oppdagelsesferd gjennom sine egne klær når sesongene skifter og det er på tide å finne fram sommergarderoben igjen! Gleder meg allerede til å gjøre det til høsten, og se kåpesamlinga mi igjen 🤓
Jeg har jo plagg som jeg tenker er sånn.. «Dette slipper du bare unna med fram til du runder 40..» Men samtidig har jeg enda mange plagg som er sånn «Dette slipper du bare unna med fram til du runder 30»- og jeg rocker dem fortsatt 😅 Så hvem vet hva jeg tør å kle meg i som gammel dame, haha..
Uansett, her er noen av mine personlige sommer-trender for 2022 🦋 Tror kanskje jeg skal henge opp denne notisen på klesskapet mitt, så jeg husker det selv 😅
Må nesten runde av med dagens outfit- her snakker we HIGH FASHIIIION 😂
Er på hyttetur, da er trenden å kle seg styggest mulig- i hvert fall blant meg og mine 😉
Skal hjem til hobbithula og klesskapet i kveld da. Etter noen dager med null sminke, saltvannshår og fleece&crocs uniformen skal det bli gøy å dra på litt igjen. Men gud, det er deilig og sunt å ikke ofre det en tanke også. Balanse er en fin ting!
Håper alle har en fin sommer ❤️ Føler jeg har hatt en tur til syvende himmel disse dagene, på den fineste plassen og med de fineste folka jeg vet om.. Åh, så takknemlig 😭
Basic & boring: Stilen min mesteparten av tiden, skal jeg være ærlig. Men jeg vanker ikke akkurat i sånne sirkler der man stæsjer seg så veldig opp, og jeg glemmer liksom ut de fineste skattene i garderoben? Det blir de samme plaggene som går på rotasjon, og av en eller annen grunn er det ofte de mest kjedelige plaggene også. Jeg vil bli flinkere til å pynte meg i hverdagen, men på samme tid.. Så er jeg LAT. Jeg kjenner noen sånne damer som bare er elegante og stilige hele tiden, og jeg er så fascinert av dem og skulle gjerne vært bare bittelitt sånn selv, men det er jeg altså ikke. Når jeg tenker meg om så tror jeg det går mer på dem som personer enn klesstilen- kanskje det er derfor de gjør sånn inntrykk på meg. Jeg er kaotisk og klønete, uvøren og usikker, alt ved meg roper liksom boms og ikke dronning.. Mest av alt kunne jeg tenkt meg et elegant, ryddig sinn 🙄
Men jeg har jo faktisk fine klær da, og jeg burde bruke dem oftere. Bare en påminner til meg selv. 1. Slutt å være så lat og 2. Fortsett å rydde i hodet ditt. Kanskje det blir orden der til slutt..
Har feira Sankthansaften i dag, men både Lulu og jeg synes det ble for folksomt- så vi gikk tur fremfor å se på bålet.
Hører rykter om at morgendagen skal bringe skikkelig sommer-temp, så da er ambisjonen min å bade i havet. Selv om jeg er pingle som faen 🥶
Herregud, nå må jeg legge meg. Hvorfor går tida så sykt fort på natta og så treigt om dagen?? Eller er det hjernen min, som funker treigt på dagen og altfor kjapt om nettene.. Ikke tenk på det nå, ditt naut. LEGG DEG!
Shiiiit, så bleik jeg er. But I was made for the moon, som jeg skrev i en låt- og de siste åra har jeg fått en irriterende pigmentbart så fort jeg er 5 minutter i sola, så nå har jeg enda en (veldig overfladisk, men still..) grunn til å leve som en vampyr.. Eller, det er vel troll som ikke tåler sollys- og det forklarer jo endel..😅 I think I just found my missing link.. Alle andre har nok skjønt det for lenge siden 😂/😭
Dagens outfit.. Prøver å forplikte meg til shorts hver sjanse jeg får, siden sommerværet hittil bare kommer i små drypp.. Synes egentlig det er helt greit, jeg. Setter mer pris på det da.
Skal på kino med en gjeng i kveld, trodde vi skulle se Jurassic World (yay, dinosaurer) men det er visst Top Gun (æsj, Tom Cruise..) Ser for meg at jeg kommer til å vri meg utålmodig hele filmen 😅
Prøver å tvinge meg i gang på treningsfronten selv om motivasjonen er på null. Kom meg på joggetur i forgårs, er vel omtrent det verste jeg kan gjøre- så har jeg klart det, så skal jeg klare noen styrkeøkter også. Vet ikke hvordan jeg har gått fra å elske hard fysisk trening til å avsky det, men jeg håper jeg kan finne tilbake til treningsgleden igjen. Tror kanskje jeg forventer for mye av meg selv, for fort. Det er liksom alt eller ingenting, og da ender det jo ofte opp med ingenting.. I tillegg har jo kropp, mat og fysisk aktivitet vært vanskelig for meg i mange år, og jeg er litt redd for at det skal fucke seg til i hodet mitt igjen om jeg går for mye inn i treninga igjen..
Føler det tryggeste er å gjøre aktiviteter sammen med noen, for da tenker jeg ikke så mye over hva jeg driver med og det blir en koselig sosial greie like mye som en treningsøkt. Fotball, basket, yoga, svømme sammen med noen- skal prøve å gjøre mer av det. I tillegg har jeg alltid hatt lyst til å lære en kampsport- håper jeg kan komme i gang med det til høsten. Har lovt meg selv at det skal være belønning når jeg klarer å gi opp nikotinavhengigheten min.. Men fy faen, å gi opp de greiene der er SÅ hardt og akkurat nå fatter jeg ikke hvordan jeg skal greie det.. 🙄 Må ha vilje av stål da, og det har jeg ikke. Om noen har gode tips her, så del gjerne. I need help 🫣
Jeg er den siste personen som kan føle seg berettiget til å klage på manglende sol og varme, har ikke tall på hvor mange fine somre jeg har tilbrakt gjemt innendørs med skyhøy angst, deprimert sinn og suicidale tanker. Jeg har vel egentlig ikke noe behov for å klage heller, jeg bryr meg ikke så mye om været når det kommer til stykket 😅
Har observert at de fleste rundt meg har rukket å bli knallbrune allerede i hvert fall, så noe har jeg gjort feil- jeg er kanskje ikke i bunnen av depresjonshølet for den første sommeren på lange tider, men jeg har tydeligvis ikke vært mye ute heller..
Er ikke i bunnen, men likevel kjenner jeg at det skorter litt på viljen og livslysten. Jeg er mye trøtt og slapp, umotivert og det er vanskelig å komme i gang med noe som helst. Når jeg faktisk tar grep og gjør ting kan jeg tenke «Herregud, så slitsomt.. Jeg vil bare hjem og legge meg igjen». Det er vanskelig å finne noe som gir, og ikke bare suger meg tom for energi. Jeg klarer ikke å pin-pointe hvor problemet ligger heller, om det er min egen holdning eller om det er det jeg gjør som er feil, og jeg begynner å lure på om jeg i det hele tatt vet hva jeg har behov for- og om jeg visste, hvordan får jeg tak i det?
Vi må alle finne mening med livet, og jeg har alltid visst at for min del nytter det ikke å bare blindt kopiere andres svar- jeg må finne min egen. Religion, rus, eller familieliv er ikke svaret for meg. Men jeg kan bli forbanna på meg selv for at jeg ikke kommer noe nærmere et svar jo mer jeg samler opp av det jeg ikke vil ha. Og det skremmer meg at jeg kanskje har mer av det som begrenser meg, enn jeg har av ressurser. I det siste har det føltes sånn.. Og nå synes jeg det er vanskelig å si høyt at «Det vil jeg!», for det knekker meg når folk svarer «Nei, det kan du ikke pga. diagnosen din». Jeg begynner jo å lure på om det er rom for så mye mer i livet mitt enn denne lidelsen, og er det sånn- Så er det jo null poeng i at jeg er her i livet..?
Faen, ikke dra deg selv ned dritthue!! Jeg må fokusere på det som funker, det som er positivt, de jeg klarer å være der for- og bygge på det.
Denne sommeren har jeg mulighet til å virkelig nyte. Det er litt av et privilegium når jeg ser tilbake. Den eneste jeg vil sammenligne meg selv med, er meg. Og for meg er en sommer der man ikke er mentalt parkert i helvete i eget hode, ikke en selvfølge.
Jeg må kanskje legge vekk litt jaget etter noe mer, noe større akkurat denne tiden. La meg selv få lov til å øve på å bare være en livsnyter, være tilstede i øyeblikket, legge merke til når noe eller noen gir meg genuin glede, kanskje det kan bli en veiviser videre..?
Jeg har hatet livet, jeg har hatet meg selv- og det er nyttig erfaring å ha for all del, og det har lært meg mye. Men før jeg dør, vil jeg gjerne lære å elske livet også. Kanskje til og med lære å bli glad i meg selv. Jeg vil i hvert fall lære meg å ha det bra og være fornøyd, uten å alltid måtte si til meg selv at «Dette fortjener du ikke å føle, for du er enda ikke blitt bra nok».
En sommer der det å være tilfreds og fornøyd og tilstede er godt nok, høres jo egentlig veldig bra ut. Tror jeg skal gå for det.
Lenge siden sist ‘hverdagslige’ innlegg (krever litt av en person som ikke har så mye hverdag, heh 🙄).. Tror bare jeg tar en liten oppramsing av minneverdige aktiviteter jeg har gjort siden sist.
I slutten av mai måned hoppet jeg i havet, for første gang i år. Litt juks kanskje, siden jeg kom rett fra en sauna, men this is Norway, tross alt. Gjengen min leide en sauna på Hinna, herregud så gøy! Fikk prøvd stand up paddle board for første gang, og hoppet fra taket på saunaen.. Anbefales skikkelig, om noen trenger tips til en kjekk aktivitet i Stavanger.
I helga var jeg på metal konsert på Folken med to lokale band, Todesking og Håndgranat. Det var også veldig gøy, begynner å bli en stund siden sist konsert-opplevelse nå.
I går var jeg på gratis Equinor-konsert i sentrum sammen med søster og eldste tanteungen. Har ikke så veldig peiling på norske pop-artister, men kjente i hvert fall til Vinni fra Paperboys 😅 Det var gøy det også, spesielt fordi tantegullet synes det var kjekt 🥰
Slenger med et dagens outfit bilde, så jeg har en kategori å legge dette innlegget under..
Dagens makeup:
I skrivende stund sitter jeg på flyplassen og venter på å plukke opp favoritt tanta fra Finnmark, vi får ha henne på besøk i 5 dager så det blir gøy 🥰
Håper alle har det bra.. Jeg vet ikke helt hvor på velvære-skalaen jeg er for tiden, ikke helt på bunn og ikke helt på topp- så da går det vel egentlig helt greit da. Jeg vet bare ikke helt hvor jeg skal satse fremover, må klekke ut NOE. Ett mål jeg har hatt en stund er å komme skikkelig i gang med trening igjen, men det har jeg utsatt.. På tide å få gang! Gud, som den dårlige viljestyrken og mangel på disiplin irriterer meg. Men ikke nok, tydeligvis 🙄
For en stund siden surfet jeg gjennom Zalando (som jeg gjør alt for ofte 😅) og da kom jeg over dette bildet som seriøst gjorde meg glad langt inn i sjelen:
Denne vakre modellen som har fått ha strekkmerkene sine i fred 😍 Nå vet jeg jo ikke historien bak hennes, men jeg fikk masse strekkmerker av puberteten, og lenge følte jeg skam over det, for jeg trodde det bare var graviditet som forårsaket dem, men det er HELT normalt å få det av andre årsaker også. Vektoppgang/pubertet, f.eks.
I slutten av tenåra traff jeg en fyr som ville ha meg med i modellbyrået sitt (veldig sketchy greie som jeg tviler på at ble noe suksess) og da sa jeg «Nei, jeg har strekkmerker og greier» og han bare «Null problem, jeg bare photoshopper dem vekk» og da ble jeg irritert og bare «Javel, men jeg kommer med strekkmerker og hvis du tenker å photoshoppe dem bort så er det jo ikke MEG du vil ha, finn noen uten strekkmerker da!» 🙄
Det betyr så mye å se variasjon når det kommer til kropper og fjes, det betyr så mye å se de tingene man kanskje har skammet seg over og følt at man må gjemme bort, at det er lov for modeller som har som jobb å bare vise frem «skallet» de kommer i også kan ha hva det nå måtte være av «flaws» som egentlig er helt naturlig og menneskelig. Jeg håper det bare går fremover når det kommer til mangfold og variasjon i den bransjen- at det blir plass til alle slags kropper og alle slags fjes og alle slags hudfarger. For det er jo mangfoldet og alle variasjonene som er det vakreste ved menneskerasen!
Det er så skummelt nå synes jeg, med plastiske kirurger som virker som de alle er av samme oppfatning om hva som er «pent» og hvor viktig det har blitt å ha et vakkert ytre for å bli noe innen så mange yrker som krever at du viser deg fram, fra Hollywood til musikk-industrien til influencere til modeller- for da blir det jo sånn at de eneste vi ser omtrent når vi skrur på TV’en eller går på kino eller konsert eller åpner ett blad eller surfer på nett er «urealistisk» vakre mennesker, for de har jo så godt som alle måtte legge seg under kniven for å komme dit. Jeg håper sånn at vi kollektivt kan forkaste det at utseendet skal ha så jævlig mye å si, og at vi heller kan fokusere på kvaliteter som faktisk betyr noe. At vi kan heie fram unge mennesker som har talenter, kloke hoder, og gode hjerter- uten å kreve at de også skal se ut som perfekte dukker fulle av unødvendige operasjons-arr og farlige fremmedlegemer i kroppene sine.. Vi HAR jo makt, vi helt vanlige mennesker- vi har makt og vi har stemmer og vi KAN bidra til forandring.
Uansett, jeg fikk denne toppen ved en feil (hadde egentlig bestilt en annen til samme pris) og først tenkte jeg bare «NEI, denne må jeg returnere siden jeg ikke har perfekte pupper og de er fulle av strekkmerker» men nå tenker jeg faktisk at jeg vil beholde den. Det har vært mange plagg opp gjennom årene jeg har tenkt at jeg ikke er pen eller slank nok for, men fuck it. Jeg har den kroppen jeg har, enn så lenge er det en fysisk frisk kropp, den trenger virkelig ikke å være «perfekt». (Ser nå at jeg er såpass bleik og ikke har det beste kameraet så det vises ikke så tydelig, men trust me- got stretchmarks all over my boobs!)
Operasjon Snu Døgnrytmen går ikke så vellykket, jeg stod opp 14.30 🙄 Men men..
Dagens outfit & makeup:
Ett style-hack jeg har skjønt siden jeg er kort: Stapp skjorta ned i buksa, får hobbitbeina mine til å virke liiitt lengre 😅
Dette må være de søteste skoene jeg noen gang har eid.. Ballerinas fra Anna Field/Zalando til litt over 200 kr.
Prøver å lære meg litt mer diskrét sminkelooks, min indre dragqueen pleier å ta over, men jeg tror jeg klarte det i dag?? 😅 Og jeg elsker disse sommerfugl-spennene fra Wish!
Solbrillerfunnet brukt på Ebay, fra Versace.
Nå skal jeg dra til gjengen min, det er sol ute og jeg føler for å leke og herje med favorittgutten min på 4 år 🥰
Ville egentlig ikke ha sånne hverdags-innlegg her mer, men det er litt greit å lufte hodet før jeg skal legge meg (dagens største challenge, det 🙄) så dette får bare bli dagens andre innlegg i den kategorien da.
Det har vært en fin dag, etter noen litt kjipe, med mange nyttige samtaler og nå har jeg sånn ca. en rute fremover jeg vil følge. Det har jo vært et nederlag med tanke på jobb som ikke har fungert som jeg skulle ønske, men samtidig så er det godt at jeg i hvert fall har tatt en beslutning og jeg slipper mer dårlig samvittighet og skam for at jeg ikke mestrer det. Og jeg er stolt av at jeg klarer å løfte blikket og vil videre, for vanligvis så hadde jeg lett kunne gått inn i en dyp depresjon over det. Så det er jo fremskritt!
Jeg tenker også mye over relasjoner for tiden. Og for første gang så går det ikke utelukkende i hvor feil og dårlig jeg er, men jeg klarer også å sette ord på hva som er bra og ikke for meg, og hva jeg har behov for og ønsker meg. Jeg har levd hele livet og alltid prøvd å bøye meg etter det andre vil ha fra meg, og jeg tror ikke det er så mye people pleasing, det er mer at jeg alltid har følt meg utenfor, ikke god nok, ikke sett, hørt, respektert, forstått, eller likt, at jeg har opplevd mobbing og utfrysning og backstabbing, og jeg vil ikke at noen skal føle det sånn rundt meg når jeg vet hvor vondt det gjør. Og nå høres jeg sikkert veldig skrytete ut, men det har tatt lang tid å skjønne disse sidene av meg: Jeg har mye negativt, men jeg er veldig raus og forståelsesfull, jeg er rettferdig, og jeg tar hele pakken folk kommer med- the good and the bad, og jeg heier veldig på andre. Og jeg er veldig lojal. Og det har jeg egentlig ikke opplevd så mye tilbake.
Jeg skjønner jo nå at disse gode sidene mine har en verdi, at jeg har en verdi. Og jeg vil ha en viss standard på de relasjonene jeg holder nærmest hjertet mitt. Det skal være en balanse, man skal gi men også få lov til å ta imot. Ha lov til grenser, lov å si fra. Lov til å ha egne behov, og ta valg utifra det.
Jeg vil ha quality-time over quantity. Jeg er ferdig med å sosialisere så mye der man egentlig ikke sosialiserer en dritt, ferdig med å høre på lange enveis-monologer om ting jeg ikke interesserer meg for, og jeg er HELT ferdig med å være rundt rus. Det er faktisk ikke en interesse jeg har, ikke en jeg er interessert i å få meg, og folk som bare lever for det har jeg faktisk ikke noe til felles med.
Jeg er dritstolt over hvor prinsippfast jeg har vært som har vært inn og ut av rusmiljøet i flere år, mine verste år, uten at jeg har tydd til det der selv. For tro meg, det har blitt grundig trøkka opp i trynet mitt. Og jeg er vel den «fødte rusmisbruker» på papiret, med all min skam og skyld og all vond bagasje og følelser som har etset som syre i kroppen til tider, men jeg har klart å ikke velge det. Jeg er faen så stolt faktisk.
Men nå er jeg ferdig. Og jeg klarer heller ikke å ha så mye sympati lenger med voksne som tar valg helt frivillig og ender opp i en vanskelig situasjon (snakker om alle som gjør det her, rusavhengig eller ei) og ikke klarer å ta et fnugg selvkritikk, ha et snev av selvinnsikt, eller som skal sette seg i en uforbeholden offerrolle. Det er noen av de som har klart å «bli det de skal i livet» med tanke på ytre faktorer som utdanning og jobb og å få ting på stell, men de har ikke tatt tak i innsiden og de har ikke jobbet med seg selv, og det kan fort smelle i trynet ditt. Og jeg tror de slipper unna med å innse det, for de er jo så vellykka ellers. Da er det alle andre sin feil, alltid, og jeg blir faktisk litt matt av det. Voksne folk som ikke velger (for det er et valg!) å noensinne se innover i seg selv.
Og jeg tenker at jeg kanskje er litt heldig tross alt, som har alle disse diagnosene som har tvunget meg til å være brutalt ærlig med meg selv, og til å se alle de styggeste sidene mine, for det har aldri vært mulig for meg å opprettholde noe i nærheten av en perfekt fasade. Det har vært dritvondt, ydmykende, jeg har hatet meg selv nesten til døde, men fy faen som jeg har lært også! Og jeg blir jo aldri ferdig. Håper aldri jeg får det så komfortabelt med meg selv at jeg bare lener meg tilbake og sier meg ferdig. Forever a work in progress! Hva er meningen med livet ellers..?
Ok, ble langt bableinnlegg 😅 Avslutter på overfladisk vis.. Gi meg litt cred for å ha skrevet hele innlegget med disse klørne da!
Og jeg må oppdatere dagens outfit, for det har vært VARMT i Stavanger i dag 😅 Denne jakken er ett designer-bruktkupp fra Chloé, som jeg fant på Ebay for sånn..15-ish år siden.
Ha en fortsatt god helg da 🌹Jeg føler jeg burde lese over dette innlegget så jeg ikke har tråkka noen på tærne, men.. Kanskje noen tær har godt av å bli trødd på..? Bare tenker høyt, jeg. Så får noen bare bli fornærma, eventuelt. Har hørt det er det disse kommentarfeltene er til for- så bare sleng dritt tilbake da 😘
Herregud, disse filtrene er skumle.. Får litt lyst på fillers av dem, for leppene mine har mistet volum i det siste (begynner jo å dra på åra 😅) menneeeeh.. Skal ikke gjøre det altså. Tror jeg.
Og huden min blir aldri så jevn og glødende heller, men ja ja. Ett bilde uten filter, bare sånn at jeg ikke catfisher noen:
Dagens outfit:
Ventet i en evighet på at denne veska skulle komme på salg, fra Kurt Geiger/Zalando.
Og jeg har limt på klør igjen.. Fortrengt hvor irriterende det var, tydeligvis.
Døgnrytmen min er helt fucked, og jeg har en avtale i dag som må overholdes- så jeg har ikke turt å sove i natt. Jeg klarer ikke å fikse opp i det der, og det irriterer meg sånn!
Ellers, helg- og jeg har null planer, som vanlig. Men ender jo stort sett opp med å finne på noe likevel. Jeg burde kanskje begynne å planlegge mer sånn generelt, kanskje det hadde hjulpet på motivasjon..? Men man vet jo aldri hva slags dagsform man er i, sulten på sosialisering eller sulten på alenetid- jeg er oftest den siste.. Og jeg trives nå en gang best med å bare freestyle meg gjennom helgene og livet generelt, tror jeg.
