Jeg hadde glemt hva det verste med å forsøke livet uten røyk er: Deppa-tankene du får med på kjøpet. Herregud som de rir meg nå. Alt er håpløst, jeg er håpløs, livet ser helt svart ut.
Men det er abstinensene som snakker. Jeg vet jo det. Jeg har hatt en fin dag med familie og venner, og i natt sover jeg i egen seng igjen-endelig! Og snart skal jeg forhåpentligvis skrives ut, selv om jeg skal innrømme at akkurat det overvelder meg litt nå som det faktisk later til å skje.
For nå har jeg vært skjermet fra det vanlige livet så lenge at det virker helt absurd å ta en del av det igjen. Handle jevnlig på butikken, trene to dager i uka, jobbe fem.. Rush-trafikk og pendling, planlegging av middager og oppvask. Det virker som Mount Everest jo! Og leiligheten min da, som er overfylt av ting nå, prosessen med å rydde som tar meg en evighet og kommer jeg noen gang i mål?
Alle greiene jeg har kjøpt i mani, alt det nye, alt det gamle, hva faen skal jeg med det og hvor skal jeg gjøre av det?
Trynet mitt, mens vi er inne på ting som gjør meg deppa. Det slitne trynet mitt som ikke er ungt lenger, faen at man ikke skjønte hva man hadde tidligere i livet. Makeup er ikke gøy lenger, den «wow» effekten man følte man fikk tidligere uteblir fullstendig. Herregud, så overfladisk jeg er men jeg tenker jo faktisk disse tingene. Jeg begynner å eldes, det vises, og alle årene med røyk har nok bidratt kraftig der.
Livet mitt er jo dritkjedelig uten den jævla røyken, virker ikke verdt å leve en gang, og pokker heller så lyst jeg bare har til å drite i hele røykeslutten. Bensinstasjonen har døgnåpent, har den ikke..?
Skjerp deg. Nå må du faen skjerpe deg. Denne nedturen så jeg jo komme!
Hadde bare glemt ut at den treffer så hardt, slår pusten ut av deg.
Jeg skal bare ligge under dyna og slappe av nå. Det er jobben min akkurat nå. Bare koble av og prøve å ikke tenke (noe jeg aldri i mitt liv har fått til virker det som). Bare puste meg gjennom dette. Faen ta meg om det første jeg gjør i morgen er å løpe på butikken!
Bare slapp av. Bare pust..
