Days like this

I dag har jeg bare ville blitt værende i komatøs tilstand og kom meg ikke opp av senga før 15.30.. Et klart tegn på at jeg har vært her for lenge, mener jeg. Har egentlig bare fristet å gå tilbake til senga, men jeg har nå gått meg en tur i det minste.

 

Kjenner meg trøtt, tung, umotivert. Burde stått opp tidligere og kommet meg hjem på dagsperm, vært med venner og puslet rundt i hobbithula mi, men ja ja.. Ny sjanse i morra.

 

Jeg får jo ikke begynne å jobbe før jeg har fikset døgnrytmen, men akkurat nå finner jeg bare ikke motivasjonen til det. Jeg er så trøtt og uopplagt, og morgenen er verst. Skulle ønske jeg slapp de satans tvangsinjeksjonene, de bare ødelegger for meg. Tvangen generelt ødelegger for meg.

 

Dette ble en ganske kjip dag, men man må ha noen av de også, må man ikke. Jeg har bare hatt så alt for mange av dem i dette ene, korte livet. Klar for bedre tider, jeg. Satser på at de kommer snart.

Samtidig ville du ikke ha et enkelt liv, Suja! Du fikk akkurat det du ba om, aldri glem det!

 

Håper dere andre nyter siste rest av sommeren! Vi snakkes.

One last time

Through the fire and through the flames

I know there is a way back

But what’s the fucking point

When I have to return all alone

 

One last time

Just one last time

Make it all worth while

Only you can

 

And I’m writing like you’d read it

Truth is you’ll never even see it

And god am I lonely

Now that I am the only

Dying for a wish that’ll never come true

 

Only you

It could only ever be you

Damn it.. And damn you too

 

Because silence speaks louder than words

And I have to cut the cords

But I can’t ‘cuz I’m chained to you in ways I can’t explain

And truth is

I would not have it any other way

 

One last time

Just one last time

Through the fire and through the flames..

Make it all worth while

Only you can

Only you can..

 

Valkyria part II

Can’t let all these battles be fought in vain

All of my sacrifices, all of my pain

I have no choice

but to start over again

 

Valkyria, rising from the dust

Valkyria, my pure heart- my blood lust

Valkyria, I want revenge!

Valkyria, I want to change..

 

Strange things I can’t explain

Yet I keep score of my sacrifices and all of my pain

Now I have no choice

but to start over again..

 

I have no choice but to start over again!

 

Oh Valkyria, rising from the dust

Valkyria- my pure heart and my blood lust

Valkyria, I want revenge!

Valkyria, I need to change

 

I need to change..

And I have no choice

but to start over again!

 

Through hell and back again

Walking through flames

The war inside my head ain’t over

Right now it’s hell

Burning hot inside my skull

I wish it was over

Red cloth, here comes the bull

 

Through hell and back again

Is there a way back?

My demons still whispers in my ear

And they know just where to attack

 

And I can’t breathe

I can’t breathe among these flames!

 

’Cuz the war in my head ain’t over

Right now it’s fucking hot, burning inside my skull

Oh, how I wish it was over

Red cloth, here comes the bull

 

Through hell and back again

IS there a way back..?

I want to tell myself there is

But confidence is a thing I lack

It’s a thing I lack!

 

So thank you for this

Just what I didn’t need

The war in my head ain’t over

It’s burning hot inside my skull

I wish it was over..

Red cloth, here comes the bull

Here comes the bull!

 

And I’m losing my voice again

 

 

Faens angst del II

Det ER noe med disse sykehusveggene. Jeg blir i perioder så sykt dårlig av å være her, og akkurat nå vil jeg bare hjem. Hjem til det vante, trygge, hjem til hula mi og bare være.

 

Men jeg ligger her i sykehussenga, mens angsten krafser i hode, hjerte, kropp og sjel.

 

Har jeg gjort noe galt? Er jeg en dårlig person som fortjener dette; belteleggingene, tvangsmedisineringen, tvangen generelt? For dette føles som STRAFF, ikke hjelp!

 

Må bare puste meg gjennom det. Forsøke å skrive det av meg. Tømme søpla fra hodet og ned på virtuelt papir.

 

Faen som jeg gleder meg til det er over.

Til å være fri igjen.

 

Hvor går du..

Når ingen vil se, ingen vil lytte..?

 

Jeg kjemper en kamp mot psykiatrien som jeg konsekvent har tapt i 12 år nå. 12 år som kunne vært brukt på helbredelse og vekst dersom jeg bare hadde fått diagnosen kompleks PTSD i 2014 under den første, katastrofale innleggelsen min (Jeg har per dags dato enda ikke fått diagnosen stilt, selv om jeg har alle symptomer på den).

 

Jeg kunne skrevet så mye mer. Jeg har gjort det tidligere, men slettet det. Jeg angrer nå. At jeg tok bort ordene mine, sannheten min, fordi andre fikk meg til å tvile på meg selv. No more of that. Men jeg får mer av det. Jeg blir ikke trodd, jeg blir ikke tatt på alvor. Som jeg visste at jeg ikke kom til å bli, dersom jeg omsider fortalte alt. Det er så sårt og vondt.

 

Men sånn er det nå. Jeg prøver å holde fast på meg selv i et system som helst vil drukne meg. Sånn oppleves det hvert fall. Det har blitt beltelegging og tvangsinjeksjoner med grufullle bivirkninger denne gang også, når jeg egentlig trengte traumeterapi. Og jeg vet vi er flere som blir møtt sånn i psykiatrien. Alt for mange, frykter jeg.

 

De injeksjonene jeg får nå gjør meg tung om morgenen og får meg til å sove ekstra mye, og for å få begynne å jobbe igjen må jeg vise at jeg kan ha en normal døgnrytme. Catch 22..

 

Men det er fint her også, nå som jeg har mer frihet. Englene mine som jobber her, englene som er medpasientene mine.. Det er stort sett fint å være her. Bortsett fra at jeg får massiv angst av traumene mine og tvangen med hyppige mellomrom. Men jeg takler det.

 

Jeg er faen så tøff, har jeg innsett. Jeg kan bare bli tøffere. Det er jeg nødt til tror jeg.

 

Siden ingen vil se, ingen vil lytte. Ingen vil tro..

Voices

Seems like everyone got an opinion

I guess it’s your god damn right

But I can’t bow down to you again

This time I gotta fight

 

Voices, all these voices

But I gotta own my own choices

It’s my memories, my haunted head

If I deny my truth any longer I might as well be dead

I might as well be dead!

 

You want me to be wrong so bad

It makes me scared, confused, suspicious

It makes me sad..

I’m trying to stay alive in a world that never cared about my voice

But I gotta own my truth, my atory

It’s my only choice

 

Voices, all these voices

But I gotta own my own choices

It’s my memories, my haunted head

If I deny my truth any longer I might as well be dead

I might as well be dead!

 

Voices, all these voices

But I gotta own my own choices

I gotta stay the course

To lift this curse

I gotta set myself free

 

Finally..

 

 

Ingen får ta knekken på meg

Nok tårer, nok søvn, nok sipping

Ikke en til vakker sommer ødelagt av psyk!

Skal ut i lyset, ut i varmen

Ta i mot alt av sommer-sjarmen

 

For ingen får ta knekken på meg

Went to hell and back again!

Ingen får ta knekken på meg

Darkness shall no longer reign

 

Nok leger med gudekompleks, det e faktisk eg som vet best

Komma meg til Finnmark, se midnattsol og ri på hest

Klare meg uten deg, kjære drømmemann

Eg kan leva full force, eg vett eg kan!

 

For ingen får ta knekken på meg

Nok rasshøl har prøvd!

Ingen får ta knekken på meg

Eg har trent meg opp, eg har øvd!

Nå kan eg overvinna alt

Ta livet tilbake

Eg tar livet tilbake!

 

For ingen får ta knekken på meg

 

 

Utbrent

E så sliten

I dette systemet, i denne verden

e eg så alt for liten

Vil endra alt te det bedre, men eg e bare tom

Det finnes ikkje plass te meg, det finnes ikkje rom

 

Og nå e eg faen så utbrent

Va det dette du ville?

Knekt og sabotert for

Faen at eg e så snille

 

For eg

vil gi deg rett i alt

Og ta tilbake de sanne ordå eg har fortalt

Og benekta alt-igjen

Men eg kan ikkje, den prisen vil eg ikkje gi

For denne gang må eg la meg sjøl slippa fri

 

Men eg e faen så utbrent

E det dette du vil?

Knekt og sabotert for

Nå står livet mitt på spill

 

For eg vil

Gi deg rett i alt- flink pike syndrom

I et system og i en verden der det ikkje finnes rom

Bare benekta alt-igjen

Men eg kan ikkje, den prisen vil eg ikkje gi

For denne gang MÅ eg slippa meg sjøl fri

 

Faens angst

Snike seg innpå meg nesten kver kveld

Det e någe med disse veggene

Låat inne, kvelt te døde

Føle for å mala disse kvite veggene røde

 

E det sant det de sa?

At alt vondt i verden e min feil?

E dette straffen, låst inne, kvelt te døde

Faen som eg føle for å farga disse kvite veggene røde

 

Kunne fortalt deg alt

Og eg gjør det jo, men du hørre ikkje

Alt det eg har fortalt

Du har merka alt som galskap

Faen ta deg

Men det e alltid faenskapet ditt som tar MEG

 

Og livet e urettferdig

Akkurat det kan eg deala med

Men ikkje at eg aldri får heala meg sjøl i fred

Fy faen, eg e så ferdig med det!

 

Så e det sant, det de sa?

E alt vondt i verden min feil?

Faen, krigen i hodet e ennå ikkje over

Nå regne bombene

E dette straffen, låst inne, kvelt te døde

Og eg føle for å mala veggene røde

 

Eg føle for å mala veggene røde..