Må bare skrive det av meg.
All gørra som sviver i hodet, bare spy det ut.
Jeg har tatt så mange røyk nå som jeg ikke trengte å ta, men som jeg tok likevel, bare for å gjøre noe, bare for å holde hodet og hendene opptatt. Sånn er det alltid med meg, røyker ikke bare for å stilne suget, røyker hele tiden fordi jeg bare føler jeg MÅ, ikke har noe bedre å ta meg til, blir overveldet av det som foregår inni hodet mitt eller rundt meg, fordi det bare er ren vane..
Jeg er en kjederøyker, en trøsterøyker, en sosial røyker, en glad røyker, en stressa røyker, en anledning for alt røyker..
Hjelpe meg så vanskelig det blir å slutte da. Når en hver situasjon eller humør krever en røyk.
Men jeg visste jo det. At det kom til å bli vanskelig. Og at jeg nok kom til å ryke på noen glipper.
Det gjelder bare å ikke la det bli en full blown sprekk, og gi opp totalt.
Klarte meg over to døgn uten å kjøpe røyk da, det er jo faen så bra. I dag glapp det skikkelig, men det var i dag. Nå har butikkene takk og pris stengt, skulle ønske det ikke selges røyk i dagligvarebutikker i Norge for det hadde gjort det så mye enklere om det ikke var så veldig tilgjengelig, og det gjør det jo umulig å holde seg unna fristelsen.. Og skulle ønske alle vennene mine hang seg på røykeslutt, for det hadde også gjort det veldig mye lettere 😅 (Unnskyld for at jeg har bommet så mye- dere må si NEI)..
Åh, jeg har så lyst til å klare dette! Å bli fri igjen, glemme hvordan det var å ha lyst på røyk, komme ut på den andre, friske siden av den stormen man må stå i for å nå dit.
Man må bare stå i det. Så enkelt og så jævlig vanskelig er det..
Gruer meg jo til å våkne i morgen, må innrømme det. Det er jo tilsynelatende alltid vanskelig for meg å starte dagen, men det er ekstra vanskelig uten røyken lett tilgjengelig. I morgen har jeg dessuten ingen kjekke planer for å få meg ut av senga heller, jeg må bare rydde og ta en diger oppvask. Og med rydding mener jeg at jeg må kvitte meg med ting. Og det er jeg særdeles dårlig på..
Men jeg kan ikke leve i dette kaoset mer! Hjemmet mitt var så koselig i starten, før man måtte tråkle seg vei blant poser og bokstabler og klær og sko..
Det føles helt mission impossible, begge disse prosjektene mine.
Men det er ikke det. Så skjerp deg, kvinnfolk.
Du har klart vanskelige ting før. Du har overlevd mye utrolig krevende og traumatisk. Du har reist deg etter hvert eneste slag livet har servert deg.
Jeg har en jobb, jeg har treninga, jeg har ordene mine og låtskrivingen- lidenskapen min i livet, jeg har venner og en fantastisk familie..
Du må ikke male alt så svart! Hev blikket når det låser seg i hodet, kikk opp på skyene eller stjernene. Du skal bare være her et øyeblikk før du må inn i evigheten igjen.
Det blir verdt det, å stumpe røyken for godt og å få hjemmet mitt i orden. Det blir faen meg så verdt det.
You got this. Try and try again.