Døgnrytmen min er på tur.

Jeg har offisielt havnet på røykekjøret igjen.

Med andre ord føler jeg det står mislykket stemplet i panna mi.. (Må løpe til speilet å sjekke- yup, det står der!)

Jo mer jeg prøver å få det destruktive under kontroll, jo mer spinner det ut virker det som. Men jeg skal ikke bruke et helt innlegg på å dvele over det. Tror jeg heller skal fokusere på løsninger.

Jeg har lyst til å be om gradert sykemelding så jeg kan ha noen faste jobbdager i uka. Det trenger jeg, litt rytme og faste holdepunkter hadde gjort meg godt. Håper jeg nå! Jeg savner jobben og kollegaene mine.. Akkurat nå er det bare legetimene en gang i uka jeg er nødt til å stå opp til, og jeg merker jo at de dagene som regel blir kjekkere enn alle de andre dagene der jeg bare kan ligge i senga så lenge jeg vil (og jeg vil ligge leeenge i den senga når jeg ikke har noe annet på agendaen..)

Og angående røykeslutt.. Jeg vil prøve igjen. Selv om det er et elendig utgangspunkt å prøve å slutte samtidig som man driver å jobber seg ut av en tung depresjon. «Du kan ikke være sammen med venner som røyker når du prøver å slutte selv!» sier folk strengt til meg, men depresjon og isolering henger tett sammen og skal jeg få det bedre trenger jeg å bruke tid med venner.. Og dessverre røyker mange av vennene mine, og det gjør det jo selvfølgelig ekstra vanskelig. Jeg må bare finne en måte å navigere gjennom det på.

Skulle ønske det bare var å knipse med fingrene, så ble man en perfekt versjon av seg selv 😅 Men perfeksjon er umulig.. Hvis jeg bare kan bli litt bedre så skal jeg si meg fornøyd! Nå er jeg i ferd med å jobbe meg ut av en tung depresjon, that’s major progress right there og det har krevd mye krefter. Kanskje jeg må gi meg selv litt slækk og ikke forvente for mye for fort. Livet har vært jævlig krevende så lenge nå.. Jeg vil glede meg over det som faktisk fungerer heller enn å gå i kjelleren over alt som ikke gjør det.. Enda. Det betyr ikke at jeg aldri vil få det til.

Jeg vil ikke dø hele tiden lenger. Jeg har gode øyeblikk og til og med gode dager innimellom. Jeg isolerer meg ikke lenger og slipper den dårlige samvittigheten overfor venner og familie. Jeg beveger kroppen min hver dag. Jeg går på butikken uten nevneverdig angst. Jeg klarer å dusje uten at det føles som å bestige Mount Everest i flip flops.. 😅 Det har skjedd ganske mye fremskritt på kort tid. Det gjelder å anerkjenne det, og å feire disse seirene for hva de er. Jeg er på vei tilbake til livet igjen!

Og med det ønsker jeg en fin fredagskveld ❤️