I’ve gotten lost in my own thoughts lately, life was finally going a little bit smoother- but suddenly I found myself losing hope again and the feeling of hopelessness took over. I feel like this is the biggest problem with suffering from depression: Once you open that door where the darkest thoughts are created, it’s so hard to close that gate completely.
Once you have thought the darkest of thoughts; that life just isn’t making sense anymore and you question if it’s even something you want: These thoughts are SO hard to let go of completely, choosing life a 100% when you’ve felt just how much it can hurt- That is so hard for me to do.. And I wish it weren’t like this, I wish I were not like this!
I didn’t mean for this to get this dark. but that’s what happens sometimes when you just let your inner pain flow from mind to virtual paper. It feels like bleeding in a way. And in a way it feels both a little like self-harm, and a little bit (more) like healing. Hence why I call this song “The pain and the pleasure of the poet”.
Life IS both pain and pleasure.. When I die, I want to know that I had the courage and strength to feel all of it. But I feel like there is room for huge improvement when it comes to saving myself from the darkest places of my mind. Now that I have “bled” it all out, it’s time to search for the LIGHT. Tomorrow is a new day. It’s a new start. I wish you a good night, let’s make the most of tomorrow! <3 (I’m not gonna die tonight if I have a say in it!)
Oh no
Not this, not again
Darkness is taking control of my brain
I was just getting ready for life again
Now all I want is for it to end
I don’t know if it’s even true
if I told you, I really did try
Now I’m writing letter after letter
It’s so hard to find the words
for the final goodbye
Is this the final goodbye?
I want to be wiped out from history
I want to escape the feeling of constant misery
I don’t want you to see the worst sides of me
I have lost the will to live
I guess it ain’t no mystery
See, I never asked to be born
It always felt like such a big mistake
I could never find my place in life
I can’t see a place for me within the human race
I think I should have been a distant star on the sky
Shining on you a trillion kilometres away from space
..and I am so, so sorry
I am sorry for everything I cannot be
I am sorry that you always had to be so much stronger than me
Feels like I’ve died slowly since the day of birth
There’s no room for me here, I just want a hole in the earth
I can feel my heart beat slower, slower..
I just want to be buried, I just want it to be over
Thoughts, they torture
I can tell my time has come
Tonight is the time of departure
Is tonight the time of departure?
I never asked to be born!
I always felt like such a big mistake!
I could never find my place in life
Could never really fit in with the rest of the human race
I think I should’ve been a distant star on the sky
Shining on you a trillion kilometres away from space
(I couldn’t hurt you from there..
I don’t want you to hurt!)
Ok, so if I die tonight
Promise me you’ll look up at the sky
and I hope you are filled with grace
Let me be one of the stars, shining down on you
Let me rest up there, a trillion kilometres away
Let me shine on you from space
But when I think of abandoning you completely, I am filled with regret..
Maybe I am ready to leave myself right now
but I am not ready to leave you just yet..
I’m not ready to leave you yet!
This is my pain, at least I am brave enough to show it
These are my words, from the depths of my mind
This is the pain and the pleasure of the poet
The pain and the pleasure of the poet
I guess it is both the pain and the pleasure that made me a poet..
Ok, så har jeg bipolar lidelse type 1, og det innebærer for meg i hvert fall svart belte i å drite meg ut.. Lista over absurd flaue, ydmykende ting jeg har gjort mot meg selv er laaaang. Jeg var en sånn som ble lett flau før dette, men har kanskje utviklet litt tykkere hud på akkurat det området etter alle årene med periodevis MEGET pinlig atferd.
Men i dag! I dag ble jeg faktisk skikkelig flau- uten at det involverte en manisk episode. Det involverte derimot et folksomt basseng og en upålitelig bikinitopp..
Jeg hadde såvidt hoppet uti bassenget da jeg bare følte et “SPJONG!” bak ryggen min, og joda- der hadde bikini toppen min gått opp gitt! Jeg har tolv tommeltotter minst, og klarer ikke å lukke en vanlig bh med hendene bak ryggen en gang- GLEM den kompliserte lukkemekanismen på denne greia.. (Er sikkert bare meg og neanderthal hendene mine som finner denne lukkemekanismen komplisert- men det trenger vi ikke å henge oss opp i!)
Jeg fikk totalt panikk, og kjente bare at denne situasjonen må jeg ut av fort som faen. Så da sprang jeg opp av bassenget mens jeg tviholdt bikinitoppen på puppene, hahaaaa… Selfølgelig måtte jeg forbi de selfølgelig(!) bare mannlige badevaktene også, hørte liksom samtalen deres stoppe helt opp mens de fulgte meg med blikket. THE WALK OF SHAME! Aldri vært så lang vei fra bassenget til garderoben…
Orket faktisk ikke ta risikoen på å gå ut i bassenget igjen utstyrt med denne upålitelige greia, så jeg gjemte meg i badstua og så gikk jeg hjem. Fra nå av blir det badedrakt. Eller helst wetsuit.
Ja ja, som sagt: Jeg har en lang liste med hendelser som er MYE flauere enn dette, og det hjelper meg faktisk litt i sånne situasjoner, heh. Jeg tror kanskje det verste med meg er at jeg mister helt hodet når jeg blir pinlig berørt, og ikke er noe flink på å redde sånne situasjoner på en grasiøs måte. Men man må jo bare le av det etterpå.. Det klarer jeg ikke med alle de psyke flausene mine, for å si det sånn. Hvis skam var dødelig, så hadde jeg hvilt i fred nå!
Avslutter med noe helt annet: Jeg har så sykt lyst til å farge håret mitt mørkt. Lei ettervekst og “no colour hair” som jeg kaller min naturlige hårfarge. Men jeg vet ikke om jeg tør?! Må vel farge det relativt ofte da, eller? Og alt av farging sliter vel på håret i lengden?Jeg har ikke peiling på noe som angår hår. Og er mer redd for å gå til frisøren enn tannlegen av en eller annen merkelig grunn, haha.
God tirsdag da! Håper deres har vært flause-fri! 😉
This is a metal-song, written for a metal-band- and the lyrics are probably NOT to your liking if you are religious… Just a heads-up! I don’t want to disrespect anyone, but I also believe in 100% creative freedom. Peace!
Har endelig samlet opp nok outfits til å gjøre dette innlegget 😅 Urutinert, jeg? Alltid. Ellers kjenner jeg at jeg er litt lei vinter nå altså.. Eller kanskje jeg bare er lei av meg selv..? Det er så mye jeg vil endre på, og jeg skulle helst ha gjort det med ÉN gang- men det klarer jeg jo ikke. Så jeg går rundt med en solid dose frustrasjon, og føler litt at jeg mislykkes hver dag omtrent. Jeg vet bare at jeg vil ha mer ut av livet enn jeg får til akkurat nå, og jeg føler at tiden går bare fortere og fortere jo eldre jeg blir, så jeg begynner å få en klaustrofobisk følelse av at det haster; hvis jeg skal bli det mennesket jeg vil være.. Og så har du tvilen da, om jeg i det hele tatt har det som kreves for å klare det. Av og til lurer jeg seriøst på om jeg utvikler meg i det hele tatt, gjennom dette livet jeg snubler og tryner og vakler meg igjennom.
Og der klarte jeg jammen meg å gjøre nok et overfladisk innlegg mørkt og dystert, uuups.. Må vel sies å være min spesialitet 🙄
Dette innlegget er forresten inspirert av Vogue’s youtube-serie 7 days, 7 looks. Anbefales hvis du vil se bedre og mer eksklusive antrekk enn det jeg har å by på, hehe.. 😇 Skal helt ærlig innrømme at jeg har omtrent falt helt av lasset når det kommer til hva som er on trend at the moment. Ikke at jeg noen gang har vært spesielt opptatt av trender, i hvert fall å følge dem- men jeg hadde i det minste en viss idé om hva som var in og hva som var ut. Nå klarer jeg ikke å holde oversikt lenger. Et sikkert tegn på at jeg har blitt gammel kanskje? 😅 Eneste jeg vet er at jeg burde brenne skinny jeansene mine, men det NEKTER jeg. Så kanskje jeg bare skal være takknemlig for at jeg ikke vet om alle de andre mote-syndene jeg begår 😅