Jeg pleier ikke å gjøre så mye av denne typen innlegg, men tenkte jeg skulle prøve å gjøre en liten oppsummering av hvordan det går for tiden- uten å pakke det inn i vers og refreng som jeg egentlig er mest komfortabel med.
Jeg har jo hatt en tung depresjon, som har vart leeenge.. Først på nyåret kjente jeg at den begynte å slippe taket litt, og så har det vært noen måneder der jeg liksom har vaklet litt. Det har fortsatt vært tunge tanker og følelsen av å være stuck, selv om jeg har gått all-in for å virkelig begynne å leve igjen. Noe av det kjipeste med å lide av alvorlig sykdom er jo gjerne at det blir noen vonde brudd med mennesker som ikke orker å følge deg i livet lenger, og akkurat det har vært veldig vanskelig å faktisk sørge meg ferdig over.. Det er jo umulig å ikke ta noe sånt personlig, når venner og familie ikke orker deg lenger. Jeg skjønner det jo. Men det er fortsatt jævlig sårt. Og det går inn på selvtilliten og selvfølelsen, sånn skikkelig. Jeg tror noe av det absolutt vondeste jeg har følt på i livet, er den følelsen av at man bare ikke er mulig å være glad i.
Jeg har tenkt litt på det egentlig, at romantisk kjærlighetssorg hører og ser man mye om, det er utallige filmer og sanger om det. Men sorgen over å miste venner og familie, det snakkes ikke så mye om. Men det er jo noe de fleste opplever egentlig, av så mange ulike årsaker. Det er ikke noe man er alene om, men det føles gjerne sånn.. Vel, jeg ville bare si det egentlig. At det skjer, at det er vondt og vanskelig. Jeg synes personlig det har vært vanskeligere å navigere gjennom enn klassisk kjæreste-brudd..
Men ja, over til noe mer positivt: På nyåret kjente jeg skikkelig på at nå må jeg gjøre NOE. Så jeg har tatt to kurs på henholdsvis Helsehuset Stavanger og Jæren Recovery College og kan varmt anbefale begge deler. De har flere ulike kurs og det er lavterskel for å melde seg på, og opplegget er veldig bra. Har også søkt meg inn til en lokal bedrift som har mulighet for å tilrettelegge for de utfordringene jeg har, lang ventetid dessverre men får jeg plass der så har jeg muligens en JOBB for resten av livet, og kan også få mulighet til å ta diverse fagbrev, og ja.. Jeg håper INDERLIG at jeg får denne sjansen, og ikke om så alt for lenge heller, men her må jeg bare smøre meg med tålmodighet.
Også trener jeg flere ganger i uka, det er virkelig balsam for sjelen- vel, med et lite unntak. Jeg har vel nevnt noe om det før, men jeg har slitt med spiseforstyrrelser og eget kroppsbilde/syn veldig før, og det har kanskje blusset litt opp igjen nå som jeg trener jevnlig- at jeg blir litt mer kritisk til kroppen min egentlig, og det er jo en dum ting.. Må innrømme at jeg har hatt noen tilfeller med overspising/oppkast- bulimi altså, men det har bare vært et par ganger og jeg tror jeg har det under kontroll nå. Greia er jo at jeg faktisk VIL ha litt fettprosent på kroppen, jeg synes hofter, pupper og rumpe er FINT og vil egentlig ikke krympe så mye mer der, hehe. Samtidig så er det vanskelig å ikke irritere seg over den fettansamlingen som sitter igjen nederst på magen, vet da faen hvordan jeg blir kvitt den uten å bli helt planke! Æsj, akkurat der er jeg sjalu på dere menn altså. Dere har liksom ingenting dere må ofre ved å gå all-in på treningsfronten, hehe.
Så ja, det var vel livet mitt per dags dato. Ikke verst, alt tatt i betraktning, og jeg føler endelig at jeg kan la meg selv være sånn skikkelig glad og fornøyd. Det føles så bra at jeg har kommet hit helt selv, tatt mine egne valg og gjort forandringer- sånt er jo alltid litt skummelt. Jeg tror det som har skremt meg mest tidligere er tanken på å virkelig prøve hardt å forandre livet mitt bare for å innse at jeg fortsatt ikke klarer å ha det bra. Nå vet jeg liksom at jo, jeg klarer det. Det er en satans stor prestasjon for meg i hvert fall!
Også må jeg bare si at det vanskeligste med absolutt ALLE innlegg er hva faen slags bilde man skal legge til (MÅ jeg fortsatt ha bilder på alle innlegg, Patrick?!) og ja alle er sikkert drittlei grisetrynet mitt for lenge siden, men hva ellers har man alltid tilgjengelig egentlig..? Ikke svar noen pikante kroppsdeler nå, haha. Tro det eller ei, men jeg HAR enda litt skam igjen i livet.. Men ja, om noen har noen kreative tips her så hyl ut. Jeg føler i hvert fall at det må være bilder jeg har tatt selv, vi er ganske opptatt av copyright her i gården 😉
Med det runder jeg av. Håper alle har en grei start på uka, og at resten også blir fin!
