Jeg må først av alt bare tipse om to koselige og viktige plasser å gå på kafé i Stavanger, og det er Kafé Salongen i 4 etasje på Sølvberget, som er et non-profit samarbeid med Fontenehuset i Stavanger (veldig bra tilbud for folk med psykisk helseutfordringer) og Bak til livet (en bedrift som blant annet driver med ettervern og arbeidstrening) som ligger på Nytorget 15. Vi var innom begge plassene i går, og det er både hyggelige og veldig prisvennlige steder. Anbefales!
Jeg visste forresten ikke at det har kommet en Uff-butikk midt i sentrum, men måtte selfølgelig innom når jeg ble klar over det. Og måtte selfølgelig finne noe å kjøpe også… Når det er brukt, så er jeg litt ekstra obs på at det skal være litt spesielt (det er jeg egentlig alltid, mener jeg vel selv, så jeg skjønner ikke hvordan det har blitt så mye neutrals og basics i klesskapet mitt??). Jeg gjorde noen gode funn på den fronten i går i hvert fall, haha.. IKKE mobb smaken min!
Denne jakken gir meg litt kimono-vibes, den er i et glatt stoff og har et veldig fint mønster som ikke kommer så godt fram på disse bildene, og den er altså lilla med fancy knapper, og hvor ellers skulle jeg fått tak i denne liksom? 😅
Jeg vet i hvert fall ikke hvor ellers jeg skulle fått tak i denne buksa, haha, den er jo litt/totalt? ‘klovn’ men når jeg så den tenkte jeg bare «for et GØY klesplagg» og det var jo han skjønnasen bak meg på bilde her enig i (men det er nok ikke så lenge før han blir dritflau av den gærne tanta si og det hun går i, heheee..) Jeg må style den bedre enn på dette bildet da, det ser jeg jo 😅
Denne paljett-besatte jakken er en forever-thing, for sure. Jeg blir aldri lei av ting som glitrer.
Veldig greit å ha med en snusfornuftig 4-åring på shopping, han sa til meg at «Nå må du ikkje kjøpa mer, Suja» og jeg bare «Neida, nå holder det!» men så kom vi til kassa da og der fant jeg en hårbøyle med fjær (elsker fjær!!) og et statement-smykke, og jeg lurer litt på hva dama bak kassa tenkte når vi stod der og jeg sier til han fornuftige av oss to «Eeer det greit at jeg kjøper disse også?» og han med den mest ansvarlige hjernen tenker seg godt om og bare «Ja, det kan du. Men så må du ikkje kjøpa merr!» Jeg følte nesten at jeg måtte si at jeg er faktisk ‘bare’ tanta hans, så hun ikke skulle gå resten av dagen og bekymre seg over ungen som driver og oppdrar en voksen 😂 Han slipper å gjøre det full-time, altså!
Han er heldigvis tilbake i sin vanlige, spreke form etter skrekkopplevelsen vår på huska- takk og lov for det.
Og jeg er tilbake i min vanlige sove-bort-dagen-form i dag igjen, baaah! Hadde en avtale i dag som jeg forsov meg til, og det er jo veldig flaut og dumt gjort.. Og dette høres sikkert teit ut, men det at jeg er trøtt og umotivert om morgenen er litt trygt for meg, og at jeg kan sove veldig mye også, med bipolar så kan det være skummelt når ting går «for» bra- og det er jo trist, men det er sånn for meg i hvert fall. Hvis jeg hadde klart å være stabil over en lang periode, så kunne jeg kanskje stått tryggere i det, men det har jeg jo ikke opplevd enda, og kanskje jeg aldri vil (gud, det er en deprimerende tanke 😔).
Men jeg vil jo ha en normal døgnrytme, det er bare veldig vanskelig å få til. Om jeg blir liggende veldig lenge våken på nettene, tenker jeg jo fort at shit, nå skjer det, nå blir jeg syk igjen, og da er det veldig betryggende å sove til langt ut på neste dag. Men det er viktig med gode rutiner, normal døgnrytme, både for helsa og for selvtilliten også- jeg føler meg jo som en trassig unge når jeg ikke fikser det der. Det er jo ‘bare minimum’ av hva «alle andre får til». Skjønner ikke hvorfor det er så umulig for meg! Men må bare fortsette å prøve..
Jeg trenger jo også mer å fylle livet mitt med, og det må jeg begynne å ta tak i snart. Jeg har lyst til å besøke nevnte Fontenehuset, der har jeg ikke vært på mange år. Og jeg har så lyst til å prøve meg på noe utdanning igjen, bare det å bruke hjernen til noe fornuftig. Jeg trenger mer ting som innebærer disiplin og fokus. Det er jo skummelt å utvide et liv som ikke tåler så mye av belastning og stress, men jeg må bare- jeg har jo bare dette livet og jeg vil bruke meg selv til noe mer enn jeg gjør nå.
