Først av alt: Jeg skal ikke gå i dybden på den delen av mitt eget privatliv som har omhandlet andre mennesker. De sangene jeg legger ut her forteller vel mer enn nok. Jeg gjør det ikke med onde intensjoner- virkelig, det er bare sånn jeg mestrer det livet slenger min vei, sånn jeg bearbeider og prosesserer ting, reflekterer og forhåpentligvis blir litt smartere av. (Her må jeg bare legge til at jeg har reflektert meg frem til at jeg trenger å bli MYE smartere.. Men hva har man livet for, om ikke akkurat den prosessen der..?)
Så med den disclaimeren unnagjort, hopper jeg over til det jeg faktisk vil dele. Nå er sommeren snart offisielt gått over i høst, og planen min denne sommeren var jo egentlig bare å nyte. Ikke stresse med fremtid, hva og hvor jeg skal, ikke legge noe press på meg selv i det hele tatt. Men midtveis ut i sommeren begynte jeg å tenke litt frem likevel, og etter litt googling skjønte jeg jo at jeg burde kanskje ha lagt en slagplan FØR jeg tok sommerferie.. For nå er jo alle frister til skolene gått ut. Og jeg har virkelig lyst til å gå på skole til høsten. Samme hva omtrent, bare jeg får brukt hjernen litt.
Men voksenopplæringen opererer visst med restplasser, så kanskje jeg får det til likevel. Og hvis ikke, så kommer det en ny sjanse på nyåret igjen. Og jeg har hatt ørene åpne og notert ned alt av potensielle muligheter til å prøve meg på noe, så ja.. Det finnes muligheter. Jeg håper bare jeg klarer å lande på noe der jeg FOR EN GANGS SKYLD HER I LIVET opplever noe som kan minne om mestring.. Herregud, det trenger jeg. Nå, mer enn noen gang tror jeg. Det er kjipt å mislykkes i hva det enn skal være, er det ikke. Kanskje mest av alt når det kommer til relasjoner.. (Og her skjønner jeg jo at jeg er helt håpløs, og at såra mine går dypere enn jeg var klar over..)
Men jeg har lært mye av det jeg har gått igjennom i det siste også. Lært at jeg klarer å ha grenser, være tydelig, holde fast på mine egne prinsipper og ikke lar meg påvirke til å ta samme destruktive valg som andre gjør (Jeg har nok destruktiv atferd fra før, bare så det er sagt- BUT working on it) og jeg har både bein i nesa og ryggrad. Jeg har viklet meg inn i noe jeg nok burde ha holdt meg unna fra starten av, men på samme tid så vet man ikke alltid før man har gjort seg opp sin egen erfaring.
I følge en afrikansk ur-religion opererer ikke skjebnen etter en strak linje, men den opptrer mer som en krok som huker tak i deg hver gang du kommer bort fra kursen du var ment for- Og om det er sånn, så kan jeg vel bare konkludere med at skjebnen vil at jeg skal bli narkoman. For med jevne mellomrom hukes jeg inn i et miljø og en verden jeg egentlig ikke vil ha noe med å gjøre (Her skal jeg ikke utdype mer enn at hvis du er bare bittelitt klar over hvor gjennomsyret råtten, brutal og nådeløs den verdenen er, så skjønner du).. Og her kan jeg vel bare si at jeg ikke har tenkt å la noe “skjebne” styre livet mitt- for når jeg ender opp der, så er den eneste som kan huke tak i meg og få meg tilbake på den kursen JEG vil ha- MEG SELV. Og den brutale sannheten gjelder vel for oss alle. (Og her må jeg bare hive inn enda en disclaimer for NOPE jeg har ikke rusa meg selv om det har vært tilgjengelig som bare pokker)
Jeg har ikke spikret en plan for det kommende halvåret enda, men det jeg vet med sikkerhet er at jeg vil ha fokus på å ta gode valg for meg selv, jeg vil spille for eget lag og jeg håper virkelig at jeg klarer å spille meg selv god. Og skal man klare det, må man nesten ha stamina til å stå i det å være dårlig også.. For vil jeg ut av komfortsonen, og prøve noe nytt, så må jeg la meg selv være nybegynner og det innebærer å gjøre feil. Jeg har en skikkelig svakhet der, men jeg vil så gjerne luke den ut.
Med det vil jeg bare si at jeg håper alle har hatt en fin sommer, og at det smitter over på høsten også ❤️
