It’s almost midnight, and you’re not around

I’m lying here, wondering what it feels like to drown

(I can’t breathe)

Nevermind, tho’

There’s enough women in this town

 

What we say, what we feel, what we do

All those lies we tell ourselves to get through

My lie, was that I needed you

(God, why does it feel like I need you)

 

Blocked your number, said it’s over

Everyone told me I did the right thing

Now I’m clutching the bedcover

And of course the damn phone doesn’t ring

 

What we say, what we feel, what we do

All the lies that we tell to get through

I got what I wanted, I’m sleeping alone

And right now, some chick is probably fucking you

 

I don’t know, how to trust my own decisions

I should be asleep, not fill my mind with these visions

At the end of the day, we were two wrongs that couldn’t make one right

But it’s at the end of the day now

And I have this urge to just call off our fight

Fuck and shit, I’m not gonna sleep tonight

 

What we say, what we feel, what we do

All these lies, just to get us through

Guess I lied to myself when I said

that I’m better off without you

 

 

 

I dag har jeg kjent på angsten og usikkerheten og tomheten igjen, selv om det har vært en fin dag med sol og varmt vær- en forsmak på sommeren, men sommeren har alltid vært vanskelig for meg. Jeg håper det bare er fordi jeg har sovet dårlig, please bare la det være derfor, orker ikke en til sommer der jeg bare synker dypere og dypere ned til det ikke går an å synke dypere, og livet blir så smertefullt at det knapt er til å holde ut. Jeg vil våkne i morgen, og at den knuten som er i magen nå har løst seg opp og blitt borte i løpet av natten. Det går så fort, når det først går nedover. Jeg trenger så jævlig å erfare at jeg klarer å bremse før jeg har kræsjet i bunnen av dypet.

 

Dette livet, denne stramme linen jeg hele tiden balanserer på. Ikke for langt ned, ikke for høyt opp. Hvor er den egentlig, denne habituelle tilstanden min som jeg trenger så desperat at skal vare så lenge at jeg kan si at jeg vet i hvert fall hvem jeg er når jeg er frisk.

 

Hele livet har jeg egentlig bare følt at jeg driver rundt på et endeløst hav, og jeg vet at du tror det er lett for meg å slippe taket, men det eneste jeg egentlig vil er å klamre meg fast. Det eneste jeg vil er å holde fast i noe, i noen.

 

Jeg kunne så lett ha gitt faen i prinsipper, i grenser, i det jeg tror på, drite i rett og galt, men jeg har kjempet så hardt for det, folk har alltid prøvd å fortelle meg at jeg ikke har rett på det, at jeg ikke har rett på følelsene mine, at tankene mine er feil, at jeg tar feil. Og noen ganger må jeg bare gi slipp, det nytter ikke alltid å stå opp for det man tror på, man får ikke alltid ha grensene sine, og etter at jeg mistet vettet så har jeg måtte gi slipp på min versjon av sannheten. Gitt slipp på deler av historien min. Noen ganger må jeg gi opp rettighetene mine, jeg må gi opp den eneste jeg trodde jeg kunne stole på- meg selv. Jeg kan ikke forklare hvor vanskelig og skummelt det er.. Å ikke ha seg selv engang.

 

Og derfor betyr det så mye for meg, det som er igjen av meg som jeg fortsatt våger å stole på. Det av meg jeg fortsatt klarer å tro på. Jeg må høre når alt inni meg skriker at dette er feil.

 

Men jeg skulle ønske jeg kunne la være. For det er bare deg å holde fast på nå. I hele denne jævla endeløse sjøen jeg drukner i hver bidige dag, så er det bare du som er nær nok.

 

Herregud, jeg er så lei av å synke mot bunnen alene. Jeg er så lei av å være en håpløs idiot alene. Det hjelper å være to håpløse idioter som synker sammen. Man drukner av en eller annen grunn litt mer skånsomt da.

 

Jeg vil egentlig ikke drukne. Alene eller sammen med noen. Men saltvannet svir i øynene og jeg ser faen ikke noe land å svømme mot. Det er ingenting i horisonten min. Jeg tror ikke du ser noe i din heller. Gjør du?

 

Det var ingenting der når jeg var barn heller. Det skremmer meg sånn. At det aldri har vært noe å svømme mot. Noe som skriker trygghet, stabilitet, luft du faktisk kan puste i. Et liv som ikke kveler deg. Et liv du ikke blir gal av. Et liv som har vært verdt alle disse seige årene der jeg bare drev rundt eller ble dratt mot bunnen.

 

Det fine med å ligge på bunnen er at du kan tro på at det snart vil være over. Men i det siste har jeg skjønt hvor fort tiden har gått selv om den føles så pinefullt langsom. Jeg har skjønt at det er snart over, uansett om jeg bare  blir på bunnen med krabbene, eller om jeg svømmer opp til overflaten. Vi får ikke så mye tid, når alt kommer til alt. Og jeg som har prøvd å dø såpass vellykket, vet jo at det ikke er noe mer når hjernen går i svart. Det er dette ene livet.

 

Jeg vil så veldig at det skal ha betydd noe. At jeg ikke bare var en destruktiv parasitt mens jeg var her. At jeg gjorde noe, hva som helst, som var rett.

 

Så jeg må fortsette. Selv om jeg ikke kan se det ennå, hvor jeg skal. Selv om jeg er livredd for at jeg aldri skal finne det, hva eller hvor det nå måtte være. Selv om jeg tviler på at det finnes til tider. Jeg må fortsette.

 

Og jeg må være modig nok til å ikke lenke meg til noen, kun fordi jeg ikke vil drukne alene.

 

Beklager.

Vanligvis så aner jeg ikke hva jeg skal kle meg i denne dagen, jeg har ikke bunad (og kommer aldri til å ville investere i en heller- Derimot er jeg veldig gira på å eie en samedrakt 😍) MEN i år har jeg faktisk for mange alternativ.

 

Denne røde kjolen fra H&M..

 

 

Blå jumpsuit fra Zalando..

 

Herregud, må få gang på treninga! Sjekk den babybumpen som ikke er en baby.. 🙄

 

Men tror denne dressen (secondhand-funn, originalt fra H&M) seiler opp som en favoritt altså- selv om den ikke er i rødt, blått eller hvitt. Kanskje jeg kan låne et slips av broren min..?

 

 

Tror det blir suit up på meg, eller kanskje jeg må dele dagen opp i 3 forskjellige feiringer så jeg får brukt alle alternativene..? Herregud, stress- det blir nok ikke aktuelt 😅 Men nå vet jeg i hvert fall at jeg har noe å ha på meg denne dagen i årene som kommer 😇

Demon that I called angel

Just because you didn’t murder me

But you did not protect or save me either

You tied me up and left me with the devil

And now all I can think is..

Your wicked ways are on a whole other level

Still, I wonder where you’ve been

And why you can’t fill me in

So many questions, unanswered

Now my patience is wearing thin

 

And you had my heart racing

It wasn’t love, it was fear

Hell is all too real to me now

You know, you took me there

You always take me there..

 

Your choice to show your face again

broke my mind more than madness could

I don’t know why you had to resurface

Why you couldn’t leave me alone when you should

I seem to make you nervous now

Maybe you understand I might forget, but I do not always forgive

I, too can be dangerous

By now I reckon you know

Unlike you

I’m not afraid to put it on show

 

I lured myself into this illusion of lust

But when I analyze now I see clearly

And every illusion, every fantasy

Crumbles into dust

 

I wrote you a letter

I may never mail

Place the blame that belongs around your weak neck

Not to break or even shake you

The way you sometimes do

I see now

I’m built so much stronger than you

I can carry so much of the weight you can’t put up with

I can deal with so much more pain than you can stand

And in the end, I get it now

That between you and me

I am so much more of a man

And I could never sacrifice

someone else, the way you can

 

I never loved you

Never needed you, I’m better off alone

You burned all evidence, you burned every map

and still I found the way back home

I can bleed out every feeling for you, flush it down the drain

I forgot all about you one time, I can do it again

 

Demon that I once called angel

Just because you did not murder me

and yeah, you should fear me now

I am, and I was

So much stronger than you’ll ever be

 

I can take charge, and discharge the lust

I can wipe the tears from my eyes and see clearly now

Every illusion, every fantasy

Hell, even the memory of your face

I can let it all crumble into dust

 

 

 

Det er SÅ fiiint ute nå, og jeg elsker det. Har gått tur hele dagen omtrent, både alene og med firbeint selskap.

 

 

Blir ikke finere enn trær i full blomst tror jeg..

 

Vel, mamma sin hage er ganske on-point for tiden..

Mitt favoritt-tilbehør for tiden er disse solbrillene jeg fant på en outlet til 50 kr, haha.. Alle synes de er rare og lurer på hvordan jeg tør å gå med dem i offentligheten, men jeg elsker dem?? Føler de er veldig sånn «Tell me you’re the crazy aunt without telling me you’re the crazy aunt»- og det passer jo perfekt 🤪

 

En annen ting jeg synes er morsomt: Broren min spurte meg for en stund siden hva jeg drev på med for tida. Og det eneste jeg hadde å meddele var at jeg driver og leser gjennom engelsk-ordboka for å utvide ordforrådet mitt.. Og da sa han «Å ja, det var en annen jeg leste om nå nylig som også gjorde det».. Og jeg bare: «Tenker du på Eminem, kanskje..?» Og han sier «Neeei. Det var faktisk en seriemorder…..» 😅 Altså, jeg så ikke den komme, jeg trodde vel at han skulle bli litt imponert eller noe for at den ubrukelige søstera si faktisk gjør noe som er litt fornuftig- også kommer DET svaret, haha. Hahahaha… Huff 🤷‍♀️ (Sikkert bare jeg som synes dette er så morsomt- har ikke vært så mye å le av i det siste.)

 

Fikk med meg Eurovision i går også, fordi vennene mine ville se det. Synes Ukraina var en verdig vinner, ellers kan jeg bare si at det opplegget der er ikke heeeelt min smak, sånn for det meste. Hadde Norge vunnet med den banana grandma-låta si, hadde jeg bytta statsborgerskap tror jeg. Sorry, not sorry!

 

Når det gjelder mine egne tekster, så sitter jeg på mye «aggressivt» materiale, og jeg føler kanskje jeg har vært litt vel ego på den kreative fronten i det siste, og bare posta alt jeg vil der jeg spytter fra meg.. Kanskje jeg bør roe det litt..? Jeg vet ikke. Jeg vil ha full frihet når det kommer til det kreative, og da orker jeg ikke å tenke så mye over at jeg eventuelt trør noen på tærne. Men jeg kan kanskje bli litt bedre på kryptering.

 

Ellers gleder jeg meg til å feire 17 mai, for første gang siden jeg var kid. Men jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg.. Har for mange alternativ, for en gangs skyld!

 

 

Håper helga har vært fin 🌹

 

Måtte bare trøkke ut en siste kreativ shit for dagen..

 

The great thing about being scared of anything and everything-

Is all the opportunities it creates for one to be brave.

 

So this battle was lost

I had to resign, it came at too high of a cost

There’s some cases in life you just can’t push through

It’s so hard for me, all these things that seems so easy to do

It gets such a Mission Impossible

When the doubt and the fear always gets the best of you

 

Okay, this one got me knocked out

Spent some time lost in self-doubt

But now it’s time to brush off the dirt and shout

Back on the horse again, dumb rider

 

I’m so grateful for each chance I get

and each time it doesn’t work out

it hits like a bullet in my self-respect

There’s nothing I want more

than to kick in all these locked doors

But it’s so hard, when you got zero self esteem

These simple, small things- they’re not as simple and small as they seem

 

Ok, so this round I couldn’t get through

But now I gotta sign up for the next, if I could just figure out what I actually can do

I know it seems so easy for you..

You don’t get why I go down like this, and why I’m now all broken and blue

And you probably look at me and really doubt now

That’s why I gotta get up and shout now

Back on the horse, dumb rider!

 

 

Fine hesten til Sneskavla 4H i Båtsfjord ❤️ Takk for lånet for sånn.. 6 år siden 😅

Kanskje ikke lov å si dette som nordmann, men jeg synes alltid det er litt vemodig å pakke bort vinter-garderoben. Adjø til komfortable og varme og heldekkende plagg, å si hallo til shortser og singleter og bikinier er ikke like lett for alle- det har aldri vært lett for meg i hvert fall. Og selv om det i år- endelig, major progress! Føles littegrann lettere, og jeg tror jeg er klar til å være mer komfortabel med egen kropp, så er det fortsatt en del av meg som ikke er sånn.. Supergira på det heller.

 

Har du aldri sett i speilet og fått massiv angst, og ikke aner hva jeg snakker om, så bra for deg. Ingen burde jo føle det sånn, men det er vi dessverre mange som gjør, og herregud som jeg føler med spesielt de unge jentene som vokser opp med plastiske kirurger som herjer med selv de genetisk «heldigste» jentene (jeg tror faktisk ‘pretty priviledge’ ikke er noe særlig privilegium i det hele tatt lenger for herregud så vakre vi burde være etterhvert og det stopper jo aldri??) og sosiale medier der alle som blir noe stort skal se perfekte ut og helst en kirurg’s versjon av ‘perfekt’.

 

Men faen heller, denne sommeren skal jeg ta med strekkmerkene og de ekstra kiloene mine og pupper som ikke er faste og alt det andre jeg har hengt meg sånn opp i tidligere ut i sola og på stranda, og jeg skal IKKE tenke mer på de greiene der enn jeg må (og jeg må faktisk ikke, så dere får 1 minutt, devaluerende tanker, that’s it damn it!) og jeg håper noen som trenger det legger merke til at ‘hun der var jammen ikke mye perfekt, men fy faen så glad og komfortabel hun ser ut likevel’, for vi påvirker hverandre jo, og jeg vil ikke være med på at vi alle skal være feilfrie og picture perfect. Jeg har i hvert fall endelig innsett at å jage etter det der er en blindgate, for det er et helt uoppnåelig ideal.

 

Nå har den lettkledde sesongen enda ikke kicket inn full force her jeg bor i hvert fall, så jeg kan ennå gå rundt i denne herja og mishandla (jeg tente faktisk på den en gang, når jeg var på tvang på psyk, men den overlevde, og det er ikke engang det verste den har vært gjennom 😅🙄) favoritten min av en fuskepels.

 

 

Jeg må ta tak i livet mitt snart, men jeg har trengt noen dager til å bare være lei meg for at jeg ikke fikk til denne siste jobbmuligheten min.. Jeg vet jo at jeg mest sannsynlig vil gå på trynet igjen, og at den dårlige selvtilliten min vil fortsette å sabotere for meg. Herregud, så gjerne jeg skulle hatt talent for noe her i livet, det hadde gjort det lettere å sikte meg inn på noe.. Men jeg har jo ikke det. Og da må jeg jo nesten klare å stå i det å være en dårlig nybegynner i alt jeg foretar meg- men jeg fikser det jo ikke 🥺

 

Og da kommer jeg ikke videre heller 😔 Fuckadoodle! Ja ja, ønsker alle en fin helg i hvert fall 🌹 Jeg må klekke ut noen viktige ting jeg kan gjøre til neste uke, nå er det stopp på å sitte hjemme og sørge over mitt siste tap. Back on the horse again, dumb rider! Nå skal jeg bort til en kompis og spise opp godteriet hans, håper det vil gi meg den dårlige samvittigheten jeg trenger for å komme meg på trening i morgen- jeg MÅ begynne å presse meg litt der!

 

Ps. Føler nesten jeg må komme med denne uttalelsen etter to stripper-låter på rappen: Jeg har ikke jobbet som stripper (har fått noen tilbud om oppdrag, men sagt NEI, er rimelig sikker på at om jeg hadde gjort det så hadde folk krevd pengene tilbake, for det er ikke mye perfekte silikon-pupper her i gården 😅 OG tro det eller ei, men jeg har aldri tatt noe opp i nesen heller- SÅ VEIT VI ALLE DET 😇

Had to do an english version too 😅

 

Stripes and strippers

High school dropouts and quitters

We didn’t make it far in life

But I can’t say that I’m bitter

At least we’re still alive

 

We don’t fit into a mould

Some say my heart must be cold

Since I don’t get married, just fuck for sport

That life that everyone wants, it’s honestly my last resort

Push out a kid, live under the whip

Flaunt it all on social media- ego trip

Nah, I’d rather go back on that stage and strip

 

Stripes and strippers

Ain’t gold, all that glitters

We are high school dropouts and quitters

We didn’t make it far in life

But I can’t say that I’m bitter

At least we’re still alive

 

Got no plans, no big ambitions

Fuck bucket lists and wish lists

It’s enough, just not wanting to slit my wrists

There’s times when it’s hard just to exist

And death can at times be very hard to resist

So with that in mind

I’ll just say I’m doing fine

 

Stripes and strippers

Something’s up with my neurotransmitters

And sure ain’t gold, all that glitters

We are high school dropouts and quitters

We didn’t make it far in life

But I can’t say that I’m bitter

At least we’re still alive

Yeah, at least we’re still alive

And there’s moments when it all-

all the pain, all the setbacks, all ‘em knockouts

There’s moments where it was all worth the while

 

 

Striper og strippere

Pleide å si at jeg tar heller det enn hyklere

Men alle jentene mine er voksne nå, og danser ikke lenger for menn

I stedet får de barn med og lever vanlige liv med dem

Alle mine bad girls, nå er det bare meg igjen

Bare meg, som fortsatt er mest slem

 

Treffer dem av og til på butikken, de spør om jeg har skjerpa meg

Må alltid skuffe dem og si at «Jeg har fortsatt ikke blitt som deg»

Og ikke at noen spør, men det frister ikke heller

Er fornøyd så lenge jeg ikke sitter stuck i min egen kjipe mentale kjeller

 

Striper og strippere, en gang var jeg bare rundt striper og strippere

Klarer fortsatt ikke helt å mingle med hyklere

Er så mange som tror de er perfekte når de har alt på G

Og enda er de kravstore og det må alltid være noe nytt som skal skje
A4-livet gir jeg opp, skjønner jo at jeg bare ikke fikser det

 

Gutta som vi hang med, de har vanlige jobber nå

Og wifeys og kids, både store og små

En gang var de dealere, nå jobber de i bank

Så har du de som ikke klarte det, de som dessverre bare sank

Og helt ærlig, så var vel det de beste av dem

For de var følsomme, vakre, sårbare unge menn

 

Striper og strippere, en gang gikk det bare i striper og strippere

Men en gang må vel alle bli voksne

Alle jentene mine, de fant alle en mening til slutt

Er bare meg igjen, uten mål, uten mening

Så klart at de bånda har blitt brutt

Treffer dem av og til på gata, de spør om jeg har blitt noe nå

Og da må jeg bare si det som det er;

At meg selv har jeg enda ikke greid å forstå meg på

 

 

 

 

Denne ble til av en samtale på messenger. Bare for å forklare hvordan hjernen min funker 😅

What are you thinking, old man

Don’t see you willing to bleed or die for your country

But the young ones can

 

There’s no disputing

The bloody hands of Putin

 

They say you burn your soldiers, that you can’t even return the corpses to their mothers

If this is the war you want, why don’t you fight at the frontline with your brothers

It’s insane that you’re a father

You clearly do not value life

 

Poisoning your enemies

Maybe you’re a little nervous now,

your rich oligarch-supporters don’t like bleeding money, they might turn into frenemies

You might not sit so safe on your throne

Remember what happened to Caesar in Rome

 

What’s up with these old men in power

And the steps they’re willing to take

To fuck us all over

What are you thinking, old man

Don’t see you bleed or die for your country

But the young ones can

It’s always the young ones who can..

Got me asking: Can you really value a life

As an old, greedy delusional man

 

There’s no disputing

The bloody hands of Putin

 

The world failed Syria because Russia had interest

But now that blue-eyed blonde kids are killed

We find the courage to protest

It’s a sad world we live in

Syrians, forgive us this treachery

We never learn from our bloody history..

We are who we are at the core

We could always have done so much more

Maybe we deserve the final war..?

 

How you lead your country now, it’s abysmal

You rattle and hiss, with your nuclear arsenal

Like you are not just another world resident

Like your life is not also just for rent

Russia, this man in power is too dangerous

It’s time you throw your president

 

 

Obviously not Putin’s bloody hand- I somehow doubt this man has shed much blood in all his miserable life. I have this theory that the hardest people are the ones who has suffered the least..